Forholdet i starten

Lillebompi

Glad i forumet
Hei. Er det flere som opplever litt klabb og babb i parforholdet nå i starten? Merker at det utgjør mye at jeg er kvalm/dårlig/sofaliggende 70 % av tiden. Og ellers mye mer sensitiv enn til vanlig :stop: Har kjent på så mange ulike følelser og tanker de siste dagene at :shy: Berg -og dalbane :hilarious:
 
Dette er tredje gang vi er igjennom dette, så har lært at denne perioden er en unntakstilstand :wacky: Jeg klarer minimalt, og samboer må trå ekstra til (noe han ikke alltid er så fornøyd med, men vi begge vet at sånn må det være) :) Jeg har nok med meg selv.
 
Ja!! Jeg utagerende for ingenting og blir nok ekstra frustrert for hvordan hus og hjem ser ut om dagen. Med en ett-åring er det ikke perfekt hjemme fra før av... Men nå ser det virkelig ikke ut. Jeg funker veldig dårlig med rot rundt meg, så med hormoner og alt 1. Tri kommer med er det helt krise. I tillegg føler jeg meg dårlig fordi jeg ikke orker å gjøre de tingene jeg ser jeg burde gjort. Stakkars samboeren min... :/ men han må nok bare holde ut...
 
Denne gangen har jeg ikke merket noe på hormonene enda, det samme sier gubben. Di andre gangene har første trimester vært helt JÆVLIG, og jeg har vært nær å skille meg (fordi mine hormoner og følelser har vært helt på bærtur).
Kanskje det hjelper litt at jeg var så forberedt denne gang, og bare gikk i unntakstilstand med en gang jeg ble gravid? Ikke vet jeg. Det går hvertfall helt fint med både meg og forholdet :smug:
 
Ja jeg er litt mere amper en vanlig men når man går å er kvalm hele dagen + man da får lite søvn og hvile så hjelper ikke det på, så er Berg og dalbane her til tider, men heldigvis en tålmodig kjæreste som gjør alt for at jeg skal få slappe av ❤️ Han skal få igjen for det senere
 
Jeg merker ikke spesielt på humøret. Men er sliten orker ikke nærkontakt osv. Han tar det ganske så greit en liker ikke like happy for å gjøre mer. Var ikke så hormonell sist heller meb hadde litt kortere lunte og ekstra følsom.
 
Back
Topp