Når det går så langt hadde jeg ikke klart å holde munn, blander meg som regel ikke inn i andres oppdragelse men holder ikke munn samme søren...
Forholde seg til uoppdragne barn
- Trådstarter Lisaa1234
- Opprettet
Hadde nok bitt det i meg, og gitt beskjed hvis det var noe som innebar mitt barn. Er selv i lignende situasjon (nevøene til min samboer på snart 2 og 5 år). Manglende grensesetting til tusen (brus og snop før/istedetfor middag, får alltid viljen sin, raseriutbrudd, herjing, osv). Prøver å holde ut de stundene vi møtes, men begrenser det dessverre.
trallemamma
Gift med forumet
Jeg synes det virker drastisk å bare trekke seg ut, det er jo familie dette her. Jeg ville først fått mannen til å snakke med broren sin på en ordentlig måte om situasjonen, og så ville jeg forsøkt selv med svigerinnen kanskje? Evt sammen en dag dere treffes og barna ikke hører etter... Kanskje dette på sikt vil kunne hjelpe deres nevø på noe vis, det måtte også være verdt det hvis det kunne bli utfallet? Ikke det at de vil forandre seg over natten, men kanskje noe ville sette igang en tankeprosess? Feks forklare dem hva dere tenker skjer når barnet gjør deres lille noe, og de ikke sier noe, hvordan innvirker det på begge barna..
Har levd i en lignende situasjon i mange år, der ting stadig gikk ut over barnet vårt og ingenting ble sagt eller gjort fra foreldrenes side. Vi levde så tett på hverandre at situasjonen ble uholdbar, og vi MÅTTE si ifra. Og tenkte at så lenge vi ikke gikk inn og kritiserte alt med deres oppdragelse, men kun forholdt oss til de situasjonene som hadde med vårt barn å gjøre så fikk de heller bare bli sure og holde seg unna.
Huff, ja jeg tenker at jeg/mannen min kanskje bare bør ta en prat med de. Forklare hvordan det oppleves for oss/ barnet vårt. Enten det eller å begrense kontakten har jeg kommet frem til.. kan ikke kutte de helt ut heller, da må evt bare treffes uten barn kanskje i ny og ned også. Vi har tross alt hatt ett godt forhold til de før vi fikk barn.
Takk for at du deler erfaring! Hvordan tok de det da dere gav beskjed? Det er det vi har kommet frem til også, at før vi evt kutter ned kontakten så tar vi en prat med de. Kvier oss voldsomt til det selvsagt.
trallemamma
Gift med forumet
Jeg ville tenkt over hva som muligens kan hjelpe deres lille nevø best også - at dere kutter i kontakten, eller at foreldrene kanskje får noe å tenke på og kanskje, kanskje forandrer noe. Hvis han kunne fått noe mer grenser+hatt mer forhold til onkel/tante og søskenbarn måtte det vel være verdt det... Og om de da blir sure og trekker seg bort, har dere i alle fall prøvd liksom.. Og at dere gjør alt mens dere viser at dere er glad i dem, setter pris på å være med dem og bare ønsker dem det beste, forklarer alt med rolig samtale og gester, så vet de at dere er der for dem hvis de skulle komme på bedre tanker.. Tenker jeg da
Jeg ville sagt ifra om det gikk utover mitt barn.
Jeg ville også irettesatt om det var hjemme hos oss, typ «hjemme hos oss bruker vi innestemme, hopper ikke i sofaen, er snille med hverandre osv». Så hadde foreldrene fått tenke hva de ville om det. Hjemme oss oss gjelder våre regler, både for voksne og barn.
Jeg ville også irettesatt om det var hjemme hos oss, typ «hjemme hos oss bruker vi innestemme, hopper ikke i sofaen, er snille med hverandre osv». Så hadde foreldrene fått tenke hva de ville om det. Hjemme oss oss gjelder våre regler, både for voksne og barn.
Takk for svar!
Problemet er at når jeg irettesetter på den måte, så hører ikkje barnet etter. Det ignorerer det som blir sagt også de ytterst få ganger foreldrene faktisk gir en beskjed. Dette får ingen konsekvenser for barnet.
Problemet er jo det at barnet trenger at foreldrene er konsekvente og sier fra i alle lignende situasjoner, noe du klart sier at de ikke gjør til vanlig. Jeg forstår det slik at dere i utgangspunktet har et greit forhold til foreldrene? Ville ikke det beste være å prøve en rolig samtale med dem hvor dere helt konkret tar opp slike utfordringer? Om dere ikke ønsker å være veldig direkte, går det jo an å vinkle det mer mot at dere ønsker å diskutere grensesetting/håndtering av trass/utprøving med tanke på at dere har en liten som snart nærmer seg den alderen.
Vi (jeg og samboer) har kommet frem til at vi er nødt til å ta det opp med foreldrene dersom vi skal forsette å ha samme kontakt med de. Vi har hatt ett veldig godt forholdt til foreldrene før de og vi fikk barn. De var sammen da jeg møtte min samboer for snart 10 år siden.
De som har lest tråden forstår sikkert at det er helt uholdbart slik som nå. Vi greier/orker ikke lenger å være sammen med dem så lenge barnet deres er med og spesielt ikke når vårt barn er med også da h*n ikke blir behandlet bra av deres barn.
Det høres jo grusomt ut å si det og ja, vi er selvsagt klar over at det ikke er barnet sin feil. Vi er jo glad i barnet deres og ser selvfølgelig at det ikkje er en 3 åring sin feil at h*n ikke blir veiledet/lært hvordan man oppfører seg mot/hos andre.
Vi kvier oss selvsagt til å ta den praten, men ser det nå som eneste valg både for å kunne beholde kontakt, men også for barnet deres sin del som sårt trenger grenser.
Beklager, jeg mente ikke å svare til deg i ste. Innlegget var ment som vanlig innlegg i tråden.
SoriaMoira
Elsker forumet
Har ikke lest tråden, men jeg ville absolutt "blandet meg," og snakket med foreldrene på en ordentlig måte mens barnet ikke var der, og gitt dem noen gode tips.
Hadde ikke "oppdratt" barnet med mindre foreldrene spør om råd men om barnet hadde gjort noe mot mine barn hadde jeg reagert. Opplevde selv her om dagen på besøk hos noen venner av oss at datteren deres på 4 år ikke ville dele lekene sine med våre barn på 2.5 og 4 år, når guttene mine tok en leke for å leke og vi voksne sa det var greit gikk datteren til venneparet bort og tok leken fra barna våre. Men der reagerte foreldrene og sa at vi var på besøk og da får guttene låne lekene akkurat som hun får låne lekene til guttene når hun er på besøk hos oss. Men hun er lik hos oss også, mener alt er hennes og vil ikke leke mer om hun ikke får ha alle lekene selv. Er enebarn og ikke vant med å dele på lekene så foreldrene tror det er mye av skylden.