Forhold under graviditeten
- Trådstarter koalababy
- Opprettet
RBmarsbaby
Flørter med forumet
Så trist å høre. Er det stresset som kommer mellom dere?
Her er dette vår første, og vi klarer oss veldig bra så langt. Vi snakket om det forrige uke, og da sa han at han føler relasjonen vår har blitt enda dypere nå, liksom tatt oss til et nytt nivå.
Her er dette vår første, og vi klarer oss veldig bra så langt. Vi snakket om det forrige uke, og da sa han at han føler relasjonen vår har blitt enda dypere nå, liksom tatt oss til et nytt nivå.
Vi har det veldig bra, han er så fantastisk som har steppa skikkelig opp nå når jeg har vært så dårlig, så motivasjonen for å gjøre noe da jeg har gode dager er til stede, og det hjelper nok en del på at det ikke rakner litt i sømma.
Men som du sier, det er vår første, vi har ingen andre enn hverandre som krever oppmerksomhet. Håper for dere at dere finner ut av det og holder ut. Dere kunne ikke dratt nytte av å gå å prate med noen da?
Men som du sier, det er vår første, vi har ingen andre enn hverandre som krever oppmerksomhet. Håper for dere at dere finner ut av det og holder ut. Dere kunne ikke dratt nytte av å gå å prate med noen da?
Er egentlig usikker på hva som har gått galt..føles som alt:/ vi ville begge ha barn nr 2,men det er bare helt annerledes nå(han kjenner så vidt på magen osv denne gangen)..han jobber mye,er sliten og med meg som har bekkenløsning hjelper det ikke så mye..men problemet er nå at vi nesten ikke kan snakke sammen uten å krangle/skrike til hverandre og det er jo ikke bra! Så har kommet til et punkt hvor jeg ikke vet hva som er best og om «jeg orker mer» av dette forholdet(prøver holde sammen for sønnens del
)
Så bra han hjelper mye,er sånn det skal være!var noe annet sist da vi hadde masse tid til hverandre..nå sees vi kanskje 2timer.om dagen.pga jobb og alt ekstra tid blir selvfølgelig brukt på sønnen..så hvis vi får barnevakt noen dager snart,så kanskje jeg må «tvinge oss» til å gjøre noe bare oss,siden det har vi ikke gjort siden før vi fikk barn..(men frister lite
) har tenkt på det om vi må snakke med noen,men vet bare ikke om det vil hjelpe..
Vårt forhold ble mye bedre etter jeg leste om kjærlighetsspråkene. Jeg vet at mannen min sitt kjærlighetsspråk er tjenester /kompliment. Så da begynte jeg å gjøre tjenester for ham, og innså at han allerede gjorde mye for meg som jeg ikke la merke til en gang. Det legger jeg merke til nå og komplimenterer han for det, da føler han at jeg setter pris på han. Og så gjør han enda mer. Vi har bare fått det bedre og bedre, og vi kranglet en del før. Håper dere klarer å snu, for deres egen og barnas del [emoji4]
Bedre å ha prøvd alt tenker jeg da. Tror det er mange som ikke tror det hjelper, men man må jo ville at forholdet skal ordne seg også daSå bra han hjelper mye,er sånn det skal være!var noe annet sist da vi hadde masse tid til hverandre..nå sees vi kanskje 2timer.om dagen.pga jobb og alt ekstra tid blir selvfølgelig brukt på sønnen..så hvis vi får barnevakt noen dager snart,så kanskje jeg må «tvinge oss» til å gjøre noe bare oss,siden det har vi ikke gjort siden før vi fikk barn..(men frister lite
Høres ut som dere trenger litt mer tid sammen først og fremst. Ikke fristende å begynne på de dype samtalene når man ser hverandre så kort i løpet av dagen kanskje =/
Huff, håper det ordner seg altså..
Er vår andre felles (vi har én hver fra tidligere forhold), og der er beintøft å holde på kjærleiken [emoji28] Går veldig opp og ned, men vi vet at dette er veldig vanlig, særlig nå som vi begge er slitne (jeg pga graviditeten og 2 (av og til 3) ekstra barn, han pga mye jobbing og barn). Vi må bare komme oss gjennom en slitsom tid, og det blir ikke mindre slitsomt når tvillingene kommer. Vi satser på bedring når de minste gutta fyller 2 år, da går det seg nok gradvis til igjen [emoji28]
Frem til da må vi bare holde ut [emoji23][emoji85] Neida.. eller jo, det føles litt sånn.
Frem til da må vi bare holde ut [emoji23][emoji85] Neida.. eller jo, det føles litt sånn.
Er egentlig usikker på hva som har gått galt..føles som alt:/ vi ville begge ha barn nr 2,men det er bare helt annerledes nå(han kjenner så vidt på magen osv denne gangen)..han jobber mye,er sliten og med meg som har bekkenløsning hjelper det ikke så mye..men problemet er nå at vi nesten ikke kan snakke sammen uten å krangle/skrike til hverandre og det er jo ikke bra! Så har kommet til et punkt hvor jeg ikke vet hva som er best og om «jeg orker mer» av dette forholdet(prøver holde sammen for sønnens del
Vi har sånne dager vi også! Vit at det er normalt, selvom det ikke er bra. Men det hjelper å vite at andre har det på samme måte. Jo mer jeg har åpnet meg om det samme til venninner, jo mer forteller de om de samme irritasjonsmomentene, de samme misforståelsene, og de samme historiene som egentlig handler om at man er så sliten av graviditet og småbarnsliv + jobb, at det er fort å la det gå utover hverandre. Det er bare ei uke siden jeg «kastet» ut mannen for å bo hos sin mor et par dager [emoji28][emoji23] Men jeg ville fort ha han hjem igjen. Til helgen har vi et døgn barnefri for første gang på over 3 år, det har vi godt av. Kanskje dere også...? Vi skal faktisk bare være hjemme, for vi orker ikke noe annet [emoji23] Kanskje det blir en spontan middag ute, da..
Sniker fra januar.. Huff, ikke bra å høre, blir forhåpentligvis bedre når graviditeten er over Og sikkert lurt å prøve å få inn litt alene tid før den tid hvis det er mulig
Vi hadde det veldig fint i begynnelsen, men no har humøret mitt kun gått nedover og det merkes på forholdet. Det skal sies at samboeren er fantastisk og har tatt seg av nesten alt her hjemme (mat, husarbeid, oppussing) siden uke 6, siden jeg har ekstremt kvalme og oppkast fremdeles. Siste ukene har flere plager kommet, og når jeg i tillegg ikke kan gjøre så mye annet enn å ligge på sofaen blir humøret mitt deretter og det går nok dessverre utover han til tider. Og dette til tross for at vi ikke har noen andre å ta hensyn til. Tenker at det blir verre før det forhåpentligvis blir bedre igjen, men man vet jo aldri...
Og sikkert lurt å prøve å få inn litt alene tid før den tid hvis det er mulig Vi hadde det veldig fint i begynnelsen, men no har humøret mitt kun gått nedover og det merkes på forholdet. Det skal sies at samboeren er fantastisk og har tatt seg av nesten alt her hjemme (mat, husarbeid, oppussing) siden uke 6, siden jeg har ekstremt kvalme og oppkast fremdeles. Siste ukene har flere plager kommet, og når jeg i tillegg ikke kan gjøre så mye annet enn å ligge på sofaen blir humøret mitt deretter og det går nok dessverre utover han til tider. Og dette til tross for at vi ikke har noen andre å ta hensyn til. Tenker at det blir verre før det forhåpentligvis blir bedre igjen, men man vet jo aldri...
Vi slet litt med nr 1, mye pga at jeg ikke klarte å fortelle han alt han trengte å vite (han kan jo ikke lese tanker - lærte jeg jo da[emoji849])
Så nå har vi det kjempebra på runde to. Er veldig godt å fortsatt ha forelskelsefølelsen etter åtte år [emoji173]️
Så nå har vi det kjempebra på runde to. Er veldig godt å fortsatt ha forelskelsefølelsen etter åtte år [emoji173]️
Vi har vært sammen i 4 år. I perioden før jeg ble gravid møtte vi en stor alvorlig motbakke, da der kom fram at han hadde gjort noe dumt 2 år tilbake. Babyen var en overaskelse, men da valgte jeg å se på nåtiden og framtiden og tilgi han. Babyen «fiksa» ting, og vi kom videre.
Han har ikke lyst på sengekos, da han ikke klare å slippe tanken at «han har sex med barnet sitt». Jeg savner den nærheten, og er frustrert til tider. Mange måneder i sølibat, hehe,
Men føler meg forsatt elsket. Jeg klarte å miste bilnøkkelen min i går kveld, og bilen sto i parkeringshus med betaling. Så måtte få den den ut. Reservenøkkelen var hos et familiemedlem over en time unna (hadde lånt bilen tidligere) . Han kjørte altså sent om kvelden, henta nøkkelen, møtte meg meg suss og klem og sa det gikk bra. Når jeg kon hjem hadde han laget kveldsmat. Det var godt for en sliten gravidkropp som hadde leita høyt og lavt etter nøkkelen i dårlig kaldt vær
Sånne ting gjør at jeg føler meg elsket og tatt vare selvom han ikke vil ha sex, og dumme hendelser i fortiden. Så vil si det går bra med oss
Han har ikke lyst på sengekos, da han ikke klare å slippe tanken at «han har sex med barnet sitt». Jeg savner den nærheten, og er frustrert til tider. Mange måneder i sølibat, hehe,
Men føler meg forsatt elsket. Jeg klarte å miste bilnøkkelen min i går kveld, og bilen sto i parkeringshus med betaling. Så måtte få den den ut. Reservenøkkelen var hos et familiemedlem over en time unna (hadde lånt bilen tidligere) . Han kjørte altså sent om kvelden, henta nøkkelen, møtte meg meg suss og klem og sa det gikk bra. Når jeg kon hjem hadde han laget kveldsmat. Det var godt for en sliten gravidkropp som hadde leita høyt og lavt etter nøkkelen i dårlig kaldt vær
Sånne ting gjør at jeg føler meg elsket og tatt vare selvom han ikke vil ha sex, og dumme hendelser i fortiden. Så vil si det går bra med oss
Vi har det veldig bra. Jeg sliter med bekkenløsning og en del andre vondter, og mannen stiller opp med middager og alt mulig annet jeg ikke orker for tiden. Men merker han er sliten og har mindre å gå på i humøret, og han er ikke veldig på med å kjenne på magen og sånt hele tiden, men nå har jo vi gjort dette noen ganger, og jeg vil heller at han skal bruke tiden på de andre barna og på alt annet han må gjøre fordi jeg ikke har kapasitet. Veldig takknemlig for mannen min!
Vi har det veldig bra. Det er vår første, så vi ha jo ikke det ekstra stressmomentet det er å ta vare på eldre barn i tillegg. Det hjelper nok litt. Mannen er veldig interessert i graviditeten og babyen, og er veldig forståelsesfull når det gjelder at formen ikke alltid er på topp. Vet nesten ikke hva godt han skal gjøre for meg, og kommer plutselig hjem med blomster om han har merket at formen/humøret ikke er på topp hos meg.
Er ufattelig takknemlig for at jeg har ham, han er verdens beste
Er ufattelig takknemlig for at jeg har ham, han er verdens beste
Ved starten av svangerskapet, så visste jeg ikke hvor vi ville ende, for han ønsket virkelig ikke et barn til. Ikke ennå.
Jeg ville ha et barn til, men hadde ikke tenkt at det skulle skje nå, og jeg var også usikker på hvordan vårt forhold ville være. Det har vært litt ustabilt hele veien siden vi ble sammen. Han har knust mitt hjerte opptil flere ganger, men jeg holdt på forholdet pga vår sønn som er ganske sensitiv. Jeg gav han et ultimatum siste gangen han var idiot og knuste meg. Gjorde han det igjen så kunne han leve sitt liv uten oss.
Men nå er ting bedre. Han har ikke gjort noe dumt siden den siste gangen. Og etter at sjokket hans la seg når han fikk vite at vi skulle ha barn igjen, så har han sakte begynt å involvere seg. Noen kvelder kjenner han på magen min. Jeg tror han vil kjenne sparkene. Og han er med på alt.
Jeg ville ha et barn til, men hadde ikke tenkt at det skulle skje nå, og jeg var også usikker på hvordan vårt forhold ville være. Det har vært litt ustabilt hele veien siden vi ble sammen. Han har knust mitt hjerte opptil flere ganger, men jeg holdt på forholdet pga vår sønn som er ganske sensitiv. Jeg gav han et ultimatum siste gangen han var idiot og knuste meg. Gjorde han det igjen så kunne han leve sitt liv uten oss.
Men nå er ting bedre. Han har ikke gjort noe dumt siden den siste gangen. Og etter at sjokket hans la seg når han fikk vite at vi skulle ha barn igjen, så har han sakte begynt å involvere seg. Noen kvelder kjenner han på magen min. Jeg tror han vil kjenne sparkene. Og han er med på alt.
Vi har det fint, litt nyforelska i hverdagen, det er vår første.
Jeg har ikke lengre lyst på sex, det er jo kjipt men jeg greier å tilby i helgene så han dør ikke av det. Litt stas er det jo også å vite at han fremdeles vil ligge med meg selv om jeg føler meg megastygg.
Vi skal definitivt bruke kommunens samlivsterapi-tilbud etter fødsel. Alle burde sikkert snakke med noen når man er i prosessen med å få barn!
Jeg har ikke lengre lyst på sex, det er jo kjipt men jeg greier å tilby i helgene så han dør ikke av det. Litt stas er det jo også å vite at han fremdeles vil ligge med meg selv om jeg føler meg megastygg.
Vi skal definitivt bruke kommunens samlivsterapi-tilbud etter fødsel. Alle burde sikkert snakke med noen når man er i prosessen med å få barn!
Jeg har ei datter på 12 fra før som bor hos oss. Han har ingen barn fra før.
Forholdet går bra. Han er enormt tålmodig når jeg styrer med humørsvingninger og er enormt opptatt av babyen. Har vært med på alt av kontroller til nå og gleder seg noe enormt. Er veldig takknemlig for å ha så god støtte og omsorg rundt meg fra ham. Er noe annet nå enn sist da jeg var så og si alene.
Forholdet går bra. Han er enormt tålmodig når jeg styrer med humørsvingninger og er enormt opptatt av babyen. Har vært med på alt av kontroller til nå og gleder seg noe enormt. Er veldig takknemlig for å ha så god støtte og omsorg rundt meg fra ham. Er noe annet nå enn sist da jeg var så og si alene.
Vi har det like bra som vanlig. Har vært sammen i over 12 år og venter nr 3 [emoji846]
Vi har vært sammen og samboere i 5 år rundt termin til nr 3. Ting har endret seg. Og når jeg er kvalm døgnet rundt og har vært det siden uke 3. Lite energi. Og sliten etter en dag med en på 11 mnd som er over alt. Og en 3 åring som er høyt og lavt. Er jo ikke alltid energien der til kjæreste ting. Men vi har våre stunder. Og når jeg bare husker å se hva han gjør for meg oppi alt. Kjenner jeg den deilige nyforelsket følelsen [emoji7]
Vi har det stabilt og fint. Hadde en periode hvor han ikke helt forsto dette med bekkenløsning og at han måtte ta noen oppgaver her hjemme som jeg ikke klarte selv. Han er veldig fin og god, og definitivt vist en ny side av seg [emoji7][emoji179]