Forhold til svigermor

[Frublomsterpotte]

Hei!

Jeg er 4 mnd på vei og har et litt anspent forhold til svigermor. Samboeren min vet at jeg syns hun er slitsom da hun er så sinnsykt stresset hele tiden. Alt irriterer meg ved henne nå, måten hun prater på, dialekten, hvor dum hun er på å bruke smarttelefon og hvor mye unødvendig og unyttig hun alltid skal prate om (småsnakk/tomprat).
Jeg har alltid hatt en slik mening om henne, men nå som jeg er gravid syns jeg det er så intenst.

Har begynt å tenke på når vi får barn hvordan hun vil være da, jeg kan se for meg at hun krever eller kommer på besøk flere ganger i uken noe som ikke er aktuelt for min del. Hvordan kan man gå frem ved å ta opp dette med samboer eller svigermor for å høre litt hva hun og svigerfar tenker om dette.. jeg vet at de vil oss alt godt, og de er kjempe snille. Men vi er så forskjellige, og ikke på den gode måten jeg vil jo ikke såre noen av dem, og jeg syns det er sårt da samboeren min har et godt forhold til moren sin..

Noen råd?

 

[Miss_30]

Skal du ta opp med svigermor og svigerfar at du synes svigermor er irriterende? Hun får ikke akkurat gjort så mye med dialekten sin da. Du kan vente til babyen er født og se hvordan hun blir da. Blir hun for pågående, så gir du beskjed da.

 

[linegj]

Noen personer har man dårligere kjemi med, og ofte kan man slippe unna ved å unngå dem. Men når det er din samboer og barnefars mor det er snakk om ville jeg gjort noe ekstra for å prøve å få et bedre forhold, både for samboeren, din egen og barnets skyld. Prøv å møtes utenfor de vante stedene? Har dere felles interesser? Vær sammen bare dere to, så hvis det ikke går så er du sikker på at du har prøvd!

Hvis min samboer hadde tatt opp med meg at han ikke takler moren min som jeg har et godt forhold til på grunn av måten hun prater på og behandler en smarttelefon er jeg ganske sikker på at jeg både har blitt sint og såret.

 

[Frublomsterpotte]

Skal du ta opp med svigermor og svigerfar at du synes svigermor er irriterende? Hun får ikke akkurat gjort så mye med dialekten sin da. Du kan vente til babyen er født og se hvordan hun blir da. Blir hun for pågående, så gir du beskjed da.

Nei, man kan vel ikke gjøre det Hehe men jeg har et stort ønske om at de skal roe seg ned, og at hun skal prøve å stresse litt mindre. Jeg blir så irritert inni meg av at hun aldri klarer å sitte i ro, selvom ikke når de er her på besøk. Det er kanskje best å vente til da!? Burde ikke ta en snakk med samboer om grenser først? For å høre litt hva han sier?

 

[Frublomsterpotte]

Noen personer har man dårligere kjemi med, og ofte kan man slippe unna ved å unngå dem. Men når det er din samboer og barnefars mor det er snakk om ville jeg gjort noe ekstra for å prøve å få et bedre forhold, både for samboeren, din egen og barnets skyld. Prøv å møtes utenfor de vante stedene? Har dere felles interesser? Vær sammen bare dere to, så hvis det ikke går så er du sikker på at du har prøvd!

Hvis min samboer hadde tatt opp med meg at han ikke takler moren min som jeg har et godt forhold til på grunn av måten hun prater på og behandler en smarttelefon er jeg ganske sikker på at jeg både har blitt sint og såret.

Vi har vært på shopping sammen et par ganger, det er hyggelig! men det holder med noen få timer. Utenom det har vi ingen felles interesser.
Jeg har et veldig nært forhold til min egen mor, og hadde selv blitt såret hvis min samboer ikke hadde likt henne, men hun er beskjeden og tar ikke så mye plass. Det er vel der problemet med svigermor kanskje ligger - hun er høylytt og tar mye plass. Og jeg blir sliten av slike mennesker.. det er et dilemma, og veldig vanskelig.. nettop fordi man ikke vil såre noen.

 

[linegj]

Vi har vært på shopping sammen et par ganger, det er hyggelig! men det holder med noen få timer. Utenom det har vi ingen felles interesser.
Jeg har et veldig nært forhold til min egen mor, og hadde selv blitt såret hvis min samboer ikke hadde likt henne, men hun er beskjeden og tar ikke så mye plass. Det er vel der problemet med svigermor kanskje ligger - hun er høylytt og tar mye plass. Og jeg blir sliten av slike mennesker.. det er et dilemma, og veldig vanskelig.. nettop fordi man ikke vil såre noen.

Skjønner den veldig godt, har det likedan selv men har heldigvis vært heldig med svigermor Trå forsiktig iallefall og håp at samboeren din er forståelsesfull og kanskje litt enig? Lykke til! Håper det ordner seg til det beste.

 

[Frublomsterpotte]

Skjønner den veldig godt, har det likedan selv men har heldigvis vært heldig med svigermor Trå forsiktig iallefall og håp at samboeren din er forståelsesfull og kanskje litt enig? Lykke til! Håper det ordner seg til det beste.

Svigerfar er mere min type person, men svigermor blir litt for mye. Vi får vel vente til den lille kommer og ta det derifra? Skal absolutt trå forsiktig her, vet det kan gjøre vondt om det kommer ut feil. Tusen takk

 

[MammaMai2017]

Synes det høres ut som du tar sorgene litt på forskudd. Min svigermor var litt lik på din, men hun roet seg utover i graviditeten. Det at hun muligens vil komme flere ganger i uken er jo bare å ta når den tid kommer? Er ikke verre enn å si at dere har behov for alenetid og hvile
Masse lykke til

 

[Frublomsterpotte]

Synes det høres ut som du tar sorgene litt på forskudd. Min svigermor var litt lik på din, men hun roet seg utover i graviditeten. Det at hun muligens vil komme flere ganger i uken er jo bare å ta når den tid kommer? Er ikke verre enn å si at dere har behov for alenetid og hvile
Masse lykke til

Godt å høre hun roet seg jeg tar nok sorgene litt på forskudd, har tenkt så mye på dette de siste dagene at jeg har blitt sprø, men det beste er nok å vente å se hvordan det blir da den lille kommer. Tusen takk

 

[Katitzi]

Tenker også at du tar sorgene litt på forskudd, og det er nok litt hormoner som spiller inn her (selv om du hadde dårlig kjemi med henne før svangerskapet også). Ville også ventet og sett hvordan hun blir etter at lille kommer, blir det for mye besøk, kan man lett skylde på at man trenger alenetid sammen med lille. Tenker også som de over her at dialekta hennes og hvordan hun er med smarttelefon ikke er så mye å gjøre med. Har selv foreldre som er helt grønn på teknologi, og ringer meg for den minste lille ting de trenger hjelp til, men de er en annen generasjon, og det er jo litt viktig å huske på.
Tenk heller at når lille blir litt større, hvis hun da ønsker "mye" tid sammen med barnebarnet, så har dere jo en god barnevakt i henne

 

[Strikkefrue]

Uff, det er så slitsomt når forholdet ikke er godt. Jeg sliter veldig med min svigermor. Hun tok helt av etter fødsel. Hun troppet opp uanmeldt på føden 3 timer etter fødselen. Hun forventet at vi var hos henne hver eneste helg og en av hverdagene. Vi fulgte ønsket hennes første året, men så satt jeg ned foten, men jammen har det vært tøft. Hun sliter psykisk og periodevis med alkohol. Resten av familien er livredde for å såre, si imot eller gi uttrykk for egne meninger ettersom hun "er så skjør".

Jeg vil anbefale deg å tidlig være tydelig og sette egne grenser når det kommer til besøk. Det er mye vanskeligere å stramme inn og sette grenser etter at det har sklidd ut.

 

[Frublomsterpotte]

Tenker også at du tar sorgene litt på forskudd, og det er nok litt hormoner som spiller inn her (selv om du hadde dårlig kjemi med henne før svangerskapet også). Ville også ventet og sett hvordan hun blir etter at lille kommer, blir det for mye besøk, kan man lett skylde på at man trenger alenetid sammen med lille. Tenker også som de over her at dialekta hennes og hvordan hun er med smarttelefon ikke er så mye å gjøre med. Har selv foreldre som er helt grønn på teknologi, og ringer meg for den minste lille ting de trenger hjelp til, men de er en annen generasjon, og det er jo litt viktig å huske på.
Tenk heller at når lille blir litt større, hvis hun da ønsker "mye" tid sammen med barnebarnet, så har dere jo en god barnevakt i henne

Kan godt være hormoner som spiller inn, for etter jeg ble gravid har det toppet seg litt! Det med mobil og dialekt er for å sette ting litt på spissen. Jeg vet de vil være kjempe gode besteforeldre, men er redd de ønsker for mye tid.

 

[Leetha]

Hei!

Jeg er 4 mnd på vei og har et litt anspent forhold til svigermor. Samboeren min vet at jeg syns hun er slitsom da hun er så sinnsykt stresset hele tiden. Alt irriterer meg ved henne nå, måten hun prater på, dialekten, hvor dum hun er på å bruke smarttelefon og hvor mye unødvendig og unyttig hun alltid skal prate om (småsnakk/tomprat).
Jeg har alltid hatt en slik mening om henne, men nå som jeg er gravid syns jeg det er så intenst.

Har begynt å tenke på når vi får barn hvordan hun vil være da, jeg kan se for meg at hun krever eller kommer på besøk flere ganger i uken noe som ikke er aktuelt for min del. Hvordan kan man gå frem ved å ta opp dette med samboer eller svigermor for å høre litt hva hun og svigerfar tenker om dette.. jeg vet at de vil oss alt godt, og de er kjempe snille. Men vi er så forskjellige, og ikke på den gode måten jeg vil jo ikke såre noen av dem, og jeg syns det er sårt da samboeren min har et godt forhold til moren sin..

Noen råd?

Dette er faktisk som om du har skrevet om min svigermor :-O
Uheldigvis er mannen litt mammadalt så han forstår ikke at jeg syns det er kvelende at hun ringer han hverdag, at hun må se barnebarna 1 gang i uken verfall osv. Tvinger seg nesten litt innpå familielivet våres... :-/
Jeg er utrolig pysitte og kobfliktsky så jeg velger å ikke si noe til henna, men har nevnt litt for samboer men han ser jo ikke helt problemet... :-/ vis du får noen gode tips så hyl ut xD

 

[Frublomsterpotte]

Uff, det er så slitsomt når forholdet ikke er godt. Jeg sliter veldig med min svigermor. Hun tok helt av etter fødsel. Hun troppet opp uanmeldt på føden 3 timer etter fødselen. Hun forventet at vi var hos henne hver eneste helg og en av hverdagene. Vi fulgte ønsket hennes første året, men så satt jeg ned foten, men jammen har det vært tøft. Hun sliter psykisk og periodevis med alkohol. Resten av familien er livredde for å såre, si imot eller gi uttrykk for egne meninger ettersom hun "er så skjør".

Jeg vil anbefale deg å tidlig være tydelig og sette egne grenser når det kommer til besøk. Det er mye vanskeligere å stramme inn og sette grenser etter at det har sklidd ut.

Det er veldig slitsomt! Dette er to viktige mennesker i livet til samboeren min, og det er egentlig viktig med et godt forhold. Jeg er også redd for at de vil trappe opp så fort ungen er ute, men jeg tror jeg trenger litt mere tid på å være oss først. I første posten satt jeg ting litt på spissen, men det er ting som faktisk irriterer meg om dagen, selvom det er teite ting.

Jeg trenger at vi som en familie blir kjent med hverandre uten at hun skal være oppe på oss hele tiden. Hvordan det blir når den lille kommer til vet jeg ikke, men slik hun er nå er jeg redd får at jeg har rett.

 

[Frublomsterpotte]

Dette er faktisk som om du har skrevet om min svigermor :-O
Uheldigvis er mannen litt mammadalt så han forstår ikke at jeg syns det er kvelende at hun ringer han hverdag, at hun må se barnebarna 1 gang i uken verfall osv. Tvinger seg nesten litt innpå familielivet våres... :-/
Jeg er utrolig pysitte og kobfliktsky så jeg velger å ikke si noe til henna, men har nevnt litt for samboer men han ser jo ikke helt problemet... :-/ vis du får noen gode tips så hyl ut xD

Jeg mobber samboeren min og kaller han mammadalt. Per nå sier jeg nei om å bli med noen ganger, han er der annenhver søndag ca. Har hatt noen småting til nå, og da har jeg sagt i fra til samboer at slik syns jeg ikke er greit at de gjør - virker som han har forståelse for det vet bare ikke hvordan det blir med barn, jeg trenger en grense mellom oss.

 

[Ransua]

Jeg hadde ventet med å ta opp ting med svigerforeldrene. Det er unødvendig å skape dårlig stemning på forhånd i tilfelle det ikke er noe problem. Kan hende hun/forstår at du og mannen trenger tid alene for å bli kjent med babyen.

Hva gjelder samboeren din så er det ikke noe i veien for å lufte dine tanker for han. Mannen min og jeg hadde ingen forventninger til hvordan ting skulle være før etter fødsel. Og fant ut av hvordan vi ønsket det allerede på sykehuset. Det har heldigvis ikke vært noe problem.

Men hva mener du med at hun stresser hele tiden? Noen er bare sånn av natur, og det er vanskelig å gjøre noe med det for en som alltid har vært sånn. Det beste en kan gjøre er å akseptere at det bare er sånn - for eksempel det med dialekten. Er ikke så mye hun kan gjøre det det. Og kanskje ikke så veldig mye med at hun er en stressende person av natur.

 

[Leetha]

Jeg mobber samboeren min og kaller han mammadalt. Per nå sier jeg nei om å bli med noen ganger, han er der annenhver søndag ca. Har hatt noen småting til nå, og da har jeg sagt i fra til samboer at slik syns jeg ikke er greit at de gjør - virker som han har forståelse for det vet bare ikke hvordan det blir med barn, jeg trenger en grense mellom oss.

Jeg og har sakt til sambo at jeg ønsker redusert kontakt med svigermor, men det er fordi hver søndag så blir vi invitert ned til henne i tillegg ringer hun hver dag og inviterer oss kanskje ned mer en bare på søndag, eller sambo må hjelpe henne med evt bytte dekk på bilen, anlegget, legge bilder over på pc osv... -.-" han forstår at jeg reagerer men som han sier "hun mener jo ikke noe vondt med det" og det forstår jo jeg og, men som nybakte foreldre så fortjener vi kanskje litt pusterom fra foreldre å heller få slappe av med den lille

Det har roet seg litt, men jeg er psykisk forbredt på at det kommer til å ta flatt av når dåpen til den lille nærmer seg... grøss! Føler de fleste mannfolk er mammadalt xD

Prøv å sett ned foten vis hun tar for stor plass! vi er nå voksne selv og trenger ikke foreldrene våres rundt oss 24/7 og foreldrene våres MÅ la oss få bli voksne også. De må faktisk slippe tak. Vi er selvstendige og tar kontakt når vi trenger det!

 

[Frublomsterpotte]

Jeg hadde ventet med å ta opp ting med svigerforeldrene. Det er unødvendig å skape dårlig stemning på forhånd i tilfelle det ikke er noe problem. Kan hende hun/forstår at du og mannen trenger tid alene for å bli kjent med babyen.

Hva gjelder samboeren din så er det ikke noe i veien for å lufte dine tanker for han. Mannen min og jeg hadde ingen forventninger til hvordan ting skulle være før etter fødsel. Og fant ut av hvordan vi ønsket det allerede på sykehuset. Det har heldigvis ikke vært noe problem.

Men hva mener du med at hun stresser hele tiden? Noen er bare sånn av natur, og det er vanskelig å gjøre noe med det for en som alltid har vært sånn. Det beste en kan gjøre er å akseptere at det bare er sånn - for eksempel det med dialekten. Er ikke så mye hun kan gjøre det det. Og kanskje ikke så veldig mye med at hun er en stressende person av natur.

Jeg er jo redd for å såre dem, for jeg forstår de ikke mener noe vondt med å være ivrige. Og hun kan ikke noe for at hun er slik. Hun er nok en person som er stresset av natur, hvis vi er der på middag vasker hun opp kasseroller etc før vi har spist. Når de er hos oss kan hun kommentere at det er rotete på kjøkkenet eller at vinduene er møkkete (og hun kan tilby) seg å vaske de - og da får jeg sjokk! Jeg tror hun har støv på hjernen. Noe som gjør at hun alltid suser rundt hjemme hos seg selv..

 

[Frublomsterpotte]

Jeg og har sakt til sambo at jeg ønsker redusert kontakt med svigermor, men det er fordi hver søndag så blir vi invitert ned til henne i tillegg ringer hun hver dag og inviterer oss kanskje ned mer en bare på søndag, eller sambo må hjelpe henne med evt bytte dekk på bilen, anlegget, legge bilder over på pc osv... -.-" han forstår at jeg reagerer men som han sier "hun mener jo ikke noe vondt med det" og det forstår jo jeg og, men som nybakte foreldre så fortjener vi kanskje litt pusterom fra foreldre å heller få slappe av med den lille

Det har roet seg litt, men jeg er psykisk forbredt på at det kommer til å ta flatt av når dåpen til den lille nærmer seg... grøss! Føler de fleste mannfolk er mammadalt xD

Prøv å sett ned foten vis hun tar for stor plass! vi er nå voksne selv og trenger ikke foreldrene våres rundt oss 24/7 og foreldrene våres MÅ la oss få bli voksne også. De må faktisk slippe tak. Vi er selvstendige og tar kontakt når vi trenger det!

Overraskende mange likheter her. Hadde ikke svogeren min vært singel og bodd flere timer unna skulle man trodd vi hadde samme svigermor
Jeg tror nok jeg venter til den lille kommer med å si noe, og kanskje samboer tar det opp før meg om han har noen egne tanker. Men det er noe med dette at vi skal være vår egen familie og trenger ikke ha de til å passe på oss hele tiden - og vi trenger tid til å finne ut av ting selv.

 

[Ransua]

Jeg er jo redd for å såre dem, for jeg forstår de ikke mener noe vondt med å være ivrige. Og hun kan ikke noe for at hun er slik. Hun er nok en person som er stresset av natur, hvis vi er der på middag vasker hun opp kasseroller etc før vi har spist. Når de er hos oss kan hun kommentere at det er rotete på kjøkkenet eller at vinduene er møkkete (og hun kan tilby) seg å vaske de - og da får jeg sjokk! Jeg tror hun har støv på hjernen. Noe som gjør at hun alltid suser rundt hjemme hos seg selv..

At hun gjør det hos seg selv kan jeg ikke forstå er et problem for deg? Hun må få lov til å vaske kjeler før middag..? Eller være ekstra nøye med å vaske sitt eget hus?

Det at hun kommenterer ting hos deg kan du jo ta opp med henne? Er ikke noe hyggelig å høre at man har det rotete/møkkete.