det finnes ingen andre i verden bedre for meg! 
det funker hvertfall for oss.
det betyr mye. Jeg er selv usikker på hva jeg har i vente, men håper selvfølgelig vi klarer oss gjennom både svangerskapet og videre i fremtiden. Vi krangelen sjelden og tror det har veldig mye å si på videre fremtid. Vi kranglet utrolig mye på starten av forholdet og håper selvfølgelig vi er ferdig med det. Men et forhold går ikke på skinner, vi er ikke feilfrie og av å til blir det en diskusjon eller tre. I mine øyne skader det ikke forholdet, det forbedrer det. Det viktigste er å ikke gi opp, stole på hverandre og ta en dag av gangen 
Du ser på han med en annen type kjærlighet du gjør ved en forelskelse. Synes nå jeg Og når det er sagt, alle forhold må det jobbes med, og jeg sier igjen viktig å snakke sammen. Om alt Gutt november 2012Termin 17. Januar
Forholdet til meg og gubben var de 3 første månedene ganske gode, så flyttet vi inn sammen pg jeg ikke hadde bil-lappen og måtte bo nærme sentrum pg jobb. Og jeg måtte ut fra der jeg bodde. ) og jeg sa ja Vi har ikke giftet oss enda, men det er fordi vi begge vil vente til utdanningen min er ferdig og vi blir ferdig med unger. Forholdet etter vårt første barn sammen forandret seg ikke så mye ifra forholdet vi hadde mot slutten av svangerskapet, men vi har det mye bedre som en familie, det er sikkert og visst 
<3
Takk for historien dinJeg møtte gubben på en bursdagsfest til noen jeg ikke kjente, men ble dratt med av ei venninne. Jeg falt pladask for han da han kom ut av bilen, og det ble ikke bedre når jeg hørte at han var trønder
Etter at vi flyttet inn sammen var forholde super turbulent, mye på grunn av ting han hadde skjult for meg, han betalte ikke regningene sine og hadde skyhøy gjeld som han dreit i f.eks, men også mye mer som man ikke trenger å gå i detaljer i. Jeg skjønner faktisk ikke at forholde vårt overlevde! 6 mnd etter vi ble sammen ble jeg gravid, da hadde vi bare bodd sammen i 3 mnd. Vi fortsatte å være sammen fordi vi ikke klarte å gå ifra hverandre når det kom til sitt. Vi var egentlig overbevist om at det måtte være oss siden vi alltid klarte oss gjennom kranglene og alle de andre utfordringene vi møtte på veien. Jo lengre inn i svangerskapet jeg kom jo bedre ble forholdet. Jeg aner ikke hvordan, men kranglene sluttet og økonomien hadde fått en ordning på seg, vi begynte å stole på hverandre og oss selv osv. Vi fikk ett veldig harmonisk forhold hvor det ble rolige og kontrollerte diskusjoner fremfor smellende dører, banning og skriking til hverandre.
Vi har fightet for forholde vårt. Vi har holdt gjennom tykt og tynt. Vi ikke gitt opp, uansett.
Forholdet blir bedre og bedre hele tiden og kjærligheten vokser konstant. Han fridde 3 mnd etter fødsel (har alltid vært noe med 3 mnd her gitt
Jeg og gubben har vært sammen i 3 år nå, jeg vet hva du tenker og nei det er ikke så lenge, men jeg kan med hånden på hjerte si at vi har gått gjennom mye som 10-års par ikke har og kanskje aldri kommer til å gå gjennom, og allikevel står vi her sammen. Dette går bare en vei og det er oppover
Bildet jeg legger ved beskriver vårt forhold ganske godt. Både jeg og mannen min sier at dette kommer til å være oss som gamle, og jeg har aldri vært mer sikker på noe enn dette
dere virker utrolig sterke som har klart dere igjennom både krangler og uenigheter. Stå på likte også bildet dit, minner meg om mitt forhold til min samboer
Tusen takk! Er det ikke herlig å føle at man "tilhører" den gamle genrasjon som forstår seg på ekte kjærlighet??Takk for historien din
Sent from my iPhone using BV Forum
hihi, prøver å formidle det til alle, man kommer ingen vei uten å fighte 
Ikke lett det der med morsfølelsen når barnet blir prematurt og vi blir mamma plutselig uten å være helt forberedt. Jeg måtte også jobbe mye med morsfølelsen og fikk god støtte av helsesøster, men likevel var det mange ting jeg følte omverden forventet at det var jeg som gjorde, derfor ble det mest opp til meg å leve opp til forventningene i starten. Derfor havnet nok pappan litt på sidelinjen også.
Jeg møtte gubben på en bursdagsfest til noen jeg ikke kjente, men ble dratt med av ei venninne. Jeg falt pladask for han da han kom ut av bilen, og det ble ikke bedre når jeg hørte at han var trønder
Etter at vi flyttet inn sammen var forholde super turbulent, mye på grunn av ting han hadde skjult for meg, han betalte ikke regningene sine og hadde skyhøy gjeld som han dreit i f.eks, men også mye mer som man ikke trenger å gå i detaljer i. Jeg skjønner faktisk ikke at forholde vårt overlevde! 6 mnd etter vi ble sammen ble jeg gravid, da hadde vi bare bodd sammen i 3 mnd. Vi fortsatte å være sammen fordi vi ikke klarte å gå ifra hverandre når det kom til sitt. Vi var egentlig overbevist om at det måtte være oss siden vi alltid klarte oss gjennom kranglene og alle de andre utfordringene vi møtte på veien. Jo lengre inn i svangerskapet jeg kom jo bedre ble forholdet. Jeg aner ikke hvordan, men kranglene sluttet og økonomien hadde fått en ordning på seg, vi begynte å stole på hverandre og oss selv osv. Vi fikk ett veldig harmonisk forhold hvor det ble rolige og kontrollerte diskusjoner fremfor smellende dører, banning og skriking til hverandre.
Vi har fightet for forholde vårt. Vi har holdt gjennom tykt og tynt. Vi ikke gitt opp, uansett.
Forholdet blir bedre og bedre hele tiden og kjærligheten vokser konstant. Han fridde 3 mnd etter fødsel (har alltid vært noe med 3 mnd her gitt
Jeg og gubben har vært sammen i 3 år nå, jeg vet hva du tenker og nei det er ikke så lenge, men jeg kan med hånden på hjerte si at vi har gått gjennom mye som 10-års par ikke har og kanskje aldri kommer til å gå gjennom, og allikevel står vi her sammen. Dette går bare en vei og det er oppover
Bildet jeg legger ved beskriver vårt forhold ganske godt. Både jeg og mannen min sier at dette kommer til å være oss som gamle, og jeg har aldri vært mer sikker på noe enn dette
min eldste er 3 dager eldre enn din, og jeg har termin med nr 2 dagen etter deg 
