Forferdelige meg! (Syteinnlegg)

Mae

Glad i forumet
Septemberlykke 2015
For en forferdelig helg, vil bare den skal ta slutt. Jeg har vært på så råttent humør som jeg aldri vært før, og barn og sambo får ta smellen for det.

Jeg som normalt pleier å ha i nærmest uendelig med tålmodighet snapper på minste sutter og tull på barna. Er så lei av å være den eneste som barnen roper på når de vil ha hjelp/trøst/mat/leike/må på do/krangler. Det hadde vært sååååå godt om de bare for idag, bare i denne helgen, hadde ropet og mast på faren isteden, i hvert fall halvparten av gangene. Isteden brøler de bare høyere når jeg ikke svarer eller kommer. :(

De vet jo ikke hvorfor jeg er så sur og grinet, er ikke sikker på at jeg har en fornuftig forklaring på det selv heller, men når jeg glefser på dem og er sur så skaper det jo bare dårlig humør hos barna med - og fryktelig dårlig samvittighet hos meg. Har sagt unnskyld til dem både en gang idag og en gang igår og fortalt at jeg er på dårlig humør og ikke noen bra mamma akkurat nå.

Håper det blir bedre når hverdagen sniker seg på imorgen...
 
Æsj, det er en forferdelig følelse, det å kjenne at man er ganske urimelig og urettferdig nesten uten god grunn.
Kjenner godt sitasjonen, her er det innført mamma-pauser når jeg kjenner at det topper seg for meg med mamma-mas.
Samboeren min er heldigvis helt med på det, og minner ungene på at jeg trenger en pause innimellom.
 
Jeg også er ett hormonvrak ... plutselig sur for ingenting og gråter av alt og ingenting ... stakkar samboer sier bare jeg :depressed:
 
Kjenner meg igjen! Jeg er til vanlig sykt tålmodig ifht sønnen min, men nå er jeg sur og grinete for ingenting. Snapper da på han og samboer, og føler meg som verdens verste mor :( prøver å tenke på at forhåpentligvis ikke husker noe til det om en stund :)
 
Huff for en forferdelig følelse :( Det er nok ikke bare deg som snapper lettere enn før da om det er noen trøst, men kanskje det går ann å snakke med mannen så kanskje han kan steppe inn litt selv om de roper på deg?
 
Back
Topp