Foreldre penger /stønad evt noe annet

Pettersen090

Andre møte med forumet
Hva har dere søkt på så langt ? Vet at noe må man søke selv på mens samtidig greit å høre hva andre har søkt på.
Min mor har fortalt at man kan søke på en stønad som gir ekstra penger etter fødsel som kan dekke evt bilsete osv..
Har noen av dere hørt om dette ?:) blir ikke klok på sidene til nav osv.
 
aldri hørt om noe slik stønad - og dette er barn nr 3..

Har søkt om foreldrepenger. Har man ikke rett på det kan man søke på engangsstønad.
 
Det er nok engangsstønaden du tenker på.. Men det er for de som ikke har rett på foreldrepenger.. For mange år siden het det nedkomst-stønad, men det er altså det som nå kalles engangsstønad;)
 
Jeg har ikke satt meg godt inn i det, men har forstått det som at om mor er student og far har full jobb, så kan far få hele permisjonen dersom han starter allerede 6 uker etter fødsel, men da tror jeg man må si ifra seg engangstødnaden. Man må jo da også vurdere om studiet er greit å kombinere med amming hvis man velger det. Når det gjelder ekstra støtte utover engangstødnad til utstyr og slikt, så tror jeg det finnes noe hvis hustandsinntekten er lav. Jeg vil råde deg til å snakke med noen på nav. Chatboten er faktisk ganske flink hvis man formulerer spørsmålene rett. Det ble mye "tror" fra meg, men det finnes mye unntak og unntaks unntak dersom man ikke er "vanlig arbeidstaker".
 
Jeg prata nylig med nav om angående dette med engangsstønad. Dette er noe man får uansett dersom man velger dette.
Det var som en "gave" fra staten sa han jeg prata med.
Jeg hadde ikke rett til foreldrepenger, siden jeg er ufør.
Men ektemannen min har rett til foreldrepenger og kan søke dette når tiden er inne. Det skulle ikke gå utover noe permisjon.
 
Jeg prata nylig med nav om angående dette med engangsstønad. Dette er noe man får uansett dersom man velger dette.
Det var som en "gave" fra staten sa han jeg prata med.
Jeg hadde ikke rett til foreldrepenger, siden jeg er ufør.
Men ektemannen min har rett til foreldrepenger og kan søke dette når tiden er inne. Det skulle ikke gå utover noe permisjon.
Men kan han ta fellesperioden da eller bare fedrekvota? Det er vel uansett forskjeller på ufør, arbeidsledig og student.
 
Men kan han ta fellesperioden da eller bare fedrekvota? Det er vel uansett forskjeller på ufør, arbeidsledig og student.

Jeg var arbeidsledig i 2018 da guttungen ble født. Da hadde jeg foreldrepenger siden jeg hadde rett på dette. Tillegg fikk jeg godkjent søknad om ungufør i november 2018, men beholdt foreldrepengene.
Mannen min fikk pappapermen med de 15 ukene han hadde krav på.

Men han fikk ikke fellesperioden pga jeg ikke hadde noe aktivitetsplan eller noe form for arbeid. Så da må det bety at har man rett til foreldrepenger eller har aktivitetsplan /jobb så kan far ta noen dager av fellesperioden? (Er usikker, men ville ha ringt å spurt) de er vanskelige å forstå seg på , men fortell situasjon og hva som lønner seg mest for deg :-)
 
Jeg var arbeidsledig i 2018 da guttungen ble født. Da hadde jeg foreldrepenger siden jeg hadde rett på dette. Tillegg fikk jeg godkjent søknad om ungufør i november 2018, men beholdt foreldrepengene.
Mannen min fikk pappapermen med de 15 ukene han hadde krav på.

Men han fikk ikke fellesperioden pga jeg ikke hadde noe aktivitetsplan eller noe form for arbeid. Så da må det bety at har man rett til foreldrepenger eller har aktivitetsplan /jobb så kan far ta noen dager av fellesperioden? (Er usikker, men ville ha ringt å spurt) de er vanskelige å forstå seg på , men fortell situasjon og hva som lønner seg mest for deg :)
Det finnes vel noen unntaksregler rundt om mor er "så ufør" at hun ikke er i stand til å passe barnet også. Ellers må mor jobbe eller studere for at far skal få av felleskvoten. (Jeg har den enkle versjonen med både mor og far i full stilling som ansatte. Da er reglene rett fram.)
 
Det finnes vel noen unntaksregler rundt om mor er "så ufør" at hun ikke er i stand til å passe barnet også. Ellers må mor jobbe eller studere for at far skal få av felleskvoten. (Jeg har den enkle versjonen med både mor og far i full stilling som ansatte. Da er reglene rett fram.)

Sant, man kan la far overta mors kvote dersom situasjonen er at ikke mor klarer dette alene. Prata med nav om dette også. Ettersom jeg er ungufør men har ikke noe problem med å ta vare på barna mine. Men tror jeg trenger hjelp etter første gang jeg ble mor var noe av det tyngste jeg har opplevd i hele mitt liv. Koselig osv var det. Men jeg fikk ikke tatt vare på meg selv på en måte. Jeg ga all min energi til babyen min og passa så godt på at jeg glemte mine egne behov som å spise. Jeg slappet godt av da far kom hjem fra jobb, men jeg ble deprimert over at jeg ikke hadde energi eller noe til overs når babyen sov. Hehe. Gikk inn i en bobble hvor jeg kun ga alt til lille gutt. Og jeg falt fort ned i kg. Fra 79kg til 56kg på kort tid. Så nav mannen sa at det ikke har noe med at di skal stemple mødre som trenger litt mer hjelp i starten som at ikke de kannta vare på barnet. Men det føles jo slik ut når det blir skrevet på den måten hos nav. xD

Men jeg sliter med bekkenet og bevegelsene i hverdagen gjør meg nesten litt trist. Hehe. Gjør så vondt i bevege sæ og tillegg ligge i senga at det er godt med ekstra hjelp av far i starten tror jeg. Og ikke slite seg ut med smerter av alt. Blir en utrivelig barsel med sånne smerter :laughing021
Men tar det som det kommer. :-)

Håper du får svar på det med støtte av nav. De er ikke lette å skjønne. De har så mange regler at man blir jo forvirra av alt av tekst :-)
 
Jeg prata nylig med nav om angående dette med engangsstønad. Dette er noe man får uansett dersom man velger dette.
Det var som en "gave" fra staten sa han jeg prata med.
Jeg hadde ikke rett til foreldrepenger, siden jeg er ufør.
Men ektemannen min har rett til foreldrepenger og kan søke dette når tiden er inne. Det skulle ikke gå utover noe permisjon.

Hei:) så denne stønaden (gaven) kommer uansett hvordan man gjør det ? Begge er i full jobb. Hva søker man i såfall på da??
 
Hei:) så denne stønaden (gaven) kommer uansett hvordan man gjør det ? Begge er i full jobb. Hva søker man i såfall på da??

Om dere begge jobber, så kan mor søke engangsstønad eller foreldrepenger (om man har rett til dette. Vil tro du har rett på foreldrepenger siden du jobber)
Om man velger engangsstønad så er den på ca 84.000 (jeg fikk dette denne gangen siden jeg ikke hadde tjent noe opp til foreldrepenger.)

Jeg ville lest litt på https://familie.nav.no/om-foreldrepenger

Men mest lønnsomt er foreldrepenger. (Jeg hadde dette i 2018) man får jo lenger periode med utbetaling i mnd av nav da. Dette regner di ut dersom du velger foreldrepenger.

Men man får ikke begge deler xD men om du vil ha engangsstønad så vil ikke det gå utover pappa permisjonen.

Men man blir litt mer klokere på nav om man leser litt om det på den linken jeg sendte.

Håper du kommer i mål med dette ❤❤
 
Hvis mor er ufør, men i stand til å ta vare på barnet sitt, kan far bare få fedrekvoten. For at han skal kunne ha hele permisjonen, må mor oppfylle et av følgende krav:
  • være i arbeid
  • ta utdanning på heltid
  • kombinere utdanning med arbeid som til sammen blir heltid
  • være helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet på grunn av sykdom
  • delta i kvalifiseringsprogrammet
  • delta på heltid i introduksjonsprogrammet etter kapittel 2 for nyankomne innvandrere
Dersom mor oppfyller aktivitetskravene kan hun få engangstødnad, og far kan begynne permisjon fra 7 uker. Så engangstødnaden kan mor få uansett dersom det ikke lønner seg med foreldrepenger eller man ikke har rett til foreldrepenger.

Edit: Mor kan selvfølgelig få engangstødnad uten å oppfylle aktivitetskrav. Mente bare at det ikke påvirker hvorvidt far kan få fellesperioden eller ikke.
 
Sant, man kan la far overta mors kvote dersom situasjonen er at ikke mor klarer dette alene. Prata med nav om dette også. Ettersom jeg er ungufør men har ikke noe problem med å ta vare på barna mine. Men tror jeg trenger hjelp etter første gang jeg ble mor var noe av det tyngste jeg har opplevd i hele mitt liv. Koselig osv var det. Men jeg fikk ikke tatt vare på meg selv på en måte. Jeg ga all min energi til babyen min og passa så godt på at jeg glemte mine egne behov som å spise. Jeg slappet godt av da far kom hjem fra jobb, men jeg ble deprimert over at jeg ikke hadde energi eller noe til overs når babyen sov. Hehe. Gikk inn i en bobble hvor jeg kun ga alt til lille gutt. Og jeg falt fort ned i kg. Fra 79kg til 56kg på kort tid. Så nav mannen sa at det ikke har noe med at di skal stemple mødre som trenger litt mer hjelp i starten som at ikke de kannta vare på barnet. Men det føles jo slik ut når det blir skrevet på den måten hos nav. xD

Men jeg sliter med bekkenet og bevegelsene i hverdagen gjør meg nesten litt trist. Hehe. Gjør så vondt i bevege sæ og tillegg ligge i senga at det er godt med ekstra hjelp av far i starten tror jeg. Og ikke slite seg ut med smerter av alt. Blir en utrivelig barsel med sånne smerter :laughing021
Men tar det som det kommer. :)

Håper du får svar på det med støtte av nav. De er ikke lette å skjønne. De har så mange regler at man blir jo forvirra av alt av tekst :)
Å ta vare på en baby kan være mer krevende enn mange fulltidsjobber, så jeg har full forståelse for at ikke alle kan klare det uten hjelp. Ingen skulle trenge føle på noen skam for å trenge hjelp med det, uansett hva årsaken er. Min eldste var en slik som bare sov 45 minutter av gangen på natta og 5-20 minutter på dagtid. Jeg var ung, veltrent, smertefri og fullt ut arbeidsfør, men jeg holdt på å bryte fullstendig sammen av søvnmangel, så etter 2 mnd oppsøkte jeg hjelp. Jeg burde bedt om hjelp allerede etter 2-3 uker, i stedet for å tenke at "alle andre klarer det jo". (Pappaen fikk dessverre ikke til å bidra så mye.) Mine neste 2 barn var helt normale babyer, men selv en gjennomsnittsunge krever jo mye, så om man har noen begrensninger selv, så synes jeg ikke man skal nøle med å ta imot hjelp.
 
Å ta vare på en baby kan være mer krevende enn mange fulltidsjobber, så jeg har full forståelse for at ikke alle kan klare det uten hjelp. Ingen skulle trenge føle på noen skam for å trenge hjelp med det, uansett hva årsaken er. Min eldste var en slik som bare sov 45 minutter av gangen på natta og 5-20 minutter på dagtid. Jeg var ung, veltrent, smertefri og fullt ut arbeidsfør, men jeg holdt på å bryte fullstendig sammen av søvnmangel, så etter 2 mnd oppsøkte jeg hjelp. Jeg burde bedt om hjelp allerede etter 2-3 uker, i stedet for å tenke at "alle andre klarer det jo". (Pappaen fikk dessverre ikke til å bidra så mye.) Mine neste 2 barn var helt normale babyer, men selv en gjennomsnittsunge krever jo mye, så om man har noen begrensninger selv, så synes jeg ikke man skal nøle med å ta imot hjelp.

Jeg er så enig med deg :-) man burde ikke nøle om hjelp. Jeg fikk ikke høre av jormor at det ville bli tungt. Så jeg ble overasket der kan man si. Blir vel kansje tyngre nå som man har 1 liten gutt fra før, når jenta kommer i mai. Redd for hvordan han kommer til å reagere. Om han kommer til å "hate" meg og lillesøstera si liksom. Mange tanker som jeg bare gruer meg litt til for å få møte snart. ❤❤
 
Jeg er så enig med deg :) man burde ikke nøle om hjelp. Jeg fikk ikke høre av jormor at det ville bli tungt. Så jeg ble overasket der kan man si. Blir vel kansje tyngre nå som man har 1 liten gutt fra før, når jenta kommer i mai. Redd for hvordan han kommer til å reagere. Om han kommer til å "hate" meg og lillesøstera si liksom. Mange tanker som jeg bare gruer meg litt til for å få møte snart. ❤❤
Hvor gammel er storebror? Min eldste var 2 år og 2 mnd da nr 2 kom. Jeg fryktet sjalusi, men han var bare kjempestolt av "sin lillebror som _han_ hadde fått" :) Og for meg var det lettere med en 2-åring og en baby enn med bare eldstemann som baby. Ikke godt å gjette på forhånd hvordan det blir.
 
Hvor gammel er storebror? Min eldste var 2 år og 2 mnd da nr 2 kom. Jeg fryktet sjalusi, men han var bare kjempestolt av "sin lillebror som _han_ hadde fått" :) Og for meg var det lettere med en 2-åring og en baby enn med bare eldstemann som baby. Ikke godt å gjette på forhånd hvordan det blir.

Godt å høre at det kan gå greit :)
Guttungen er 18 mnd nå, og blir 2 år, 1 August.
Så hvis jentungen blir født i mai, så er han vel 20mnd? 21mnd? :) og syns allerede nå at guttungen er veldig sjalu eller han merker at det er noe som skjer. Hehe, prøver å fortelle til han at han skal få ei lita søster snart. Men tror ikke han skjønner det helt. Kjenner jeg blir litt lei meg om guttungen skulle plutselig ikke like meg lenger :laughing021
Han krever å bli bært hele tiden, og når jeg sier at det ikke passer å bli bært nå. Så smeller han hode i gulvet med vilje. Så kjenner det kan bli tungt i starten med ei lita ei. Men gleder meg til å få babyen ut av kroppen min. For tungt å være gravid og så ha en liten sta gutt som står på sitt. Guttungen spreller på stellebordet å lager en kamp ut av bleieskiften. Er heilt svett etter det med å holde føttene han og hele han på bordet da. Så tør jeg ikke tenke på når vesla kommer om hvordan han reagerer. :sign10 :-D
 
Back
Topp