Fordeling av barna ved brudd

[FruFrøken1991]

Her har forholdet skrantet i et par år, har vært i noen samtaler uten stort hell. Kort fortalt; sambo vil flytte tilbake til hjemstedet sitt, jeg flytter ingen steder med den grinete gubben. Han er ekspert i å være negativ, tar alltid alt i verste mening og tåler ikke å høre at han også gjør feil. Det gjør vi jo alle sammen, hører med til livet. Alt er alltid alle andre sin skyld, og om noe ikke går etter hans plan er det min skyld uansett. Han fikk beskjed om å ha en mer positiv holdning til livet generelt da vi var i samtaler, og han har også vært hos fastlegen og fått høre det samme. Jeg vil helst at han skal prøve psykolog, men det vil han ikke selv. Han klarer ikke å glede seg på andres vegne, ikke for barna engang. Han kan gjerne finne på morsomme ting med ungene, men alle kamper som må tas når man, som foreldre må stadig vekk, sier nei, det gjør han bare ikke. Jeg og minste kjøpte maling for å male rommet hennes, da fikk jeg kjeft fordi han ikke ville ha malingslukt inne. Hun ble jo så lei seg, men det var jo det samme for han. Dette er noe vi har snakket om i et år

økonomisk klarer jeg å sitte med hus og unger alene, og jeg har sagt at han gjerne må flytte hjem. Han. Da skal han ha med seg ungene så jeg skal liksom ha de annenhver helg, uaktuelt for min del. Hvor stor er sjansen for at han vinner frem med 80(?)% og flytter to timer vekk med ungene? De er jo vokst opp her, og kjenner skole og Bhg her. De har jo alt her nå, og jeg blir gjerne kvitt han grinete gubben, men ikke om ungene må flytte også. Ikke skjønner jeg hvordan han skal klare det heller, han klarer å servere de frokostblanding og frossenpizza når jeg ikke er hjemme, og er dødssliten om jeg feks har vært på kurs med overnatting.

jeg er så dritt lei av å bare få dritt hele tiden, med eller uten unger tilstede. Jeg får ikke hjulpet han, men han hadde virkelig trengt noen å snakke med. Jeg har prøvd hardt på å få han til å finne på ting med kompiser, da er jeg masete. Fastlegen og fvk var idioter som sa at han måtte ha en mer positiv innstilling. Han er urettferdig overfor ungene, men det i seg selv er vel ikke akkurat nok til at jeg vinner en sak i retten evt. Jeg er litt rådløs, og redd ungene mine skal bli behandlet urettferdig 50 eller 80% av tiden fordi han er ekstra sliten en dag, eller fordi vinden blåste feil vei eller hva det enn er den dagen. Og de små tingene hver dag, om han skulle gidde å sette på en vaskemaskin kan han til nød kanskje ta med noen av klærne til ungene, mine plukker han nøye ut, det er ikke hans jobb. Om jeg ikke har vasket alle hans klær blir han sur. Om jeg på et magisk vis får han til å dekke på middagsbordet er det til han og ungene, aldri til meg. Lista er lang. Ungene får vel med seg mer enn man tror, og jeg vil at de skal slippe dette.

dette ble langt, dagens utblåsning!

 

[Yummy_mummy]

Uff, dette var leit å høre Hadde håpet at dere ville klare å finne ut av det, men som du sier har dette pågått i lang tid. Både du og barna har det ikke godt av å ha det slik. Jeg tror ikke han vil vinne frem med hverken 80 eller 50% når han ønsker å flytte to timer unna. Barna er jo vokst opp og har sin tilhørighet der dere er nå. Det hjelper nok at både fvk og fastlegen har bedt han om å ha en mer positiv innstilling til livet generelt. Høres ut som han sliter med depresjon.

 

[FruFrøken1991]

Uff, dette var leit å høre Hadde håpet at dere ville klare å finne ut av det, men som du sier har dette pågått i lang tid. Både du og barna har det ikke godt av å ha det slik. Jeg tror ikke han vil vinne frem med hverken 80 eller 50% når han ønsker å flytte to timer unna. Barna er jo vokst opp og har sin tilhørighet der dere er nå. Det hjelper nok at både fvk og fastlegen har bedt han om å ha en mer positiv innstilling til livet generelt. Høres ut som han sliter med depresjon.

jeg trodde vi var på rett vei, men så er vi plutselig ti steg tilbake, og alt er alltid min og alle andres feil. Jeg føler ikke at jeg får gjort så mye mer egentlig, har vurdert å ringe fastlegen, men tviler på at det hjelper noe.. føler ikke at jeg har så mye mer å bidra med så lenge jeg hele tiden må dra lasset alene til slutt uansett.

 

[AnneS]

Jeg har ikke så mye å komme med ang spørsmålene dine, men ville bare sende en klem

 

[Yummy_mummy]

jeg trodde vi var på rett vei, men så er vi plutselig ti steg tilbake, og alt er alltid min og alle andres feil. Jeg føler ikke at jeg får gjort så mye mer egentlig, har vurdert å ringe fastlegen, men tviler på at det hjelper noe.. føler ikke at jeg har så mye mer å bidra med så lenge jeg hele tiden må dra lasset alene til slutt uansett.

Skjønner. Han er voksen og må selv ta ansvar for egen mentale helse. Du må bare fokusere på hva som er best for deg og barna. Sender en stor klem

 

[FruFrøken1991]

Skjønner. Han er voksen og må selv ta ansvar for egen mentale helse. Du må bare fokusere på hva som er best for deg og barna. Sender en stor klem

Ja, han må det. Om han nekter å ta imot hjelp er det ikke så mye man kan gjøre, annet enn å gjøre det bedre for seg selv og barna. Jeg har lenge tenkt at det blir bedre når ungene begynner å sove hele natta, men det har de gjort siden nyttår ca uten at det har hjulpet. Tusen takk

 

[Miss_30]

Ja, han må det. Om han nekter å ta imot hjelp er det ikke så mye man kan gjøre, annet enn å gjøre det bedre for seg selv og barna. Jeg har lenge tenkt at det blir bedre når ungene begynner å sove hele natta, men det har de gjort siden nyttår ca uten at det har hjulpet. Tusen takk

Har han vært sånn hele tiden, men blitt verre med årene?

 

[Stolt mamma]

I barnefordelingssaker er fokuset på hva som er barnas beste både ift omsorgspersoner og tilhørighet. Man er genrelt tilbakeholdne på å fjerne barna fra miljøet det kjenner, skal tungtveiende grunner til at man skal endre nærmiljø. Når det gjelder fordeling mellom mor og far prøver man ofte å få til en 50/50 ordning hvis barnet er like knyttet til begge foreldrene og begge foreldrene er egnet son foreldre. Men der forutsetter jo at foreldrene bor nær hverandre ift barnehage og skole.
Fra barna er 12 år skal barnas mening om bosted også ilegges stor vekt i barnefordelingssaker.

Ut i fra det du skriver så ville du fått hovedomsorgen for barna hvis far flytter langt unna og hvis far også har psykiske utfordringer som går utover hans foreldrekompetanse (merk her at det er ikke din opplevelse av han som negativ som vektlegges, men hvordan han er ovenfor barna og hans evne til å ivareta dem) vil dette styrke din sak.

en mulighet er å kontakte en advokat som er god på barnefordelingssaker og lagt frem situasjonen og hørt hva advokaten mener.

Sender deg en stor klem

 

[Kengu]

Det er umulig å.si hvem som får omsorgen å jeg synes ikke msn skal mene så mye om det på Dørum heller, ville tatt kontakt med advokat jeg.
Lykke til

 

[Mor2barn]

Ein dommer sa til ei eg kjenner, at 50/50 i rettssak gis kun om foreldre samarbeider så godt sammen, at dei kunne delt hus. Me har 50/50 men dele hus? Ikkje helt der men samarbeider nokolunde greit.

 

[Augustinaen]

Så leit å høre at forholdet skranter. Det han gjør mot deg er en form for utfrysning/psykisk vold og det skal man ta på alvor. Å leve i dette du beskriver er skadelig både for barna og for deg.

På bakgrunn av det du skriver, er det du som vil vinne frem i en evt rettssak, men far vil få samvær. 50/50 får dere ikke pga avstand og mangel på samarbeid. Din fordel er at du vil bli boende i barnas nærmiljø, dette er trygt og stabilt for barna når de skal gå igjennom ett samlivsbrudd. Får sikkert kritikk for dette - men du har også fordelen av å være mor. Dette skal være likestilt, men der har systemet en vei å gå. All statistikk viser at mor oftere vinner frem i barnefordelingssaker. Ta kontakt med en advokat, der får du de sikreste rådene

 

[FruFrøken1991]

Har han vært sånn hele tiden, men blitt verre med årene?

han har blitt verre. Da jeg ble gravid hadde vi ikke vært sammen mer enn et år ca, ikke akkurat planlagt. Når jeg tenker tilbake hadde han tendensene, men jeg hadde nok ikke livserfaringen til å forutse dette om man kan si det sånn

 

[FruFrøken1991]

Så leit å høre at forholdet skranter. Det han gjør mot deg er en form for utfrysning/psykisk vold og det skal man ta på alvor. Å leve i dette du beskriver er skadelig både for barna og for deg.

På bakgrunn av det du skriver, er det du som vil vinne frem i en evt rettssak, men far vil få samvær. 50/50 får dere ikke pga avstand og mangel på samarbeid. Din fordel er at du vil bli boende i barnas nærmiljø, dette er trygt og stabilt for barna når de skal gå igjennom ett samlivsbrudd. Får sikkert kritikk for dette - men du har også fordelen av å være mor. Dette skal være likestilt, men der har systemet en vei å gå. All statistikk viser at mor oftere vinner frem i barnefordelingssaker. Ta kontakt med en advokat, der får du de sikreste rådene

Problemet er at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal kunne bevise det han driver med, det blir ord mot ord? Jeg tror oppriktig det hadde vært mye enklere for han å være helgepappa, så kan han bare si ja til alt som er gøy, og jeg kan fortsette å ta kampene for å innarbeide normal folkeskikk jeg tror det er mye enklere for barna og meg om vi slipper st han alltid tar barnas parti når jeg feks sier at det ikke er greit å hoppe i sofaen.. selv om jeg er den som setter grenser, er det alltid meg barna vil til om de trenger trøst, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal bevises liksom..

 

[Augustinaen]

Problemet er at jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal kunne bevise det han driver med, det blir ord mot ord? Jeg tror oppriktig det hadde vært mye enklere for han å være helgepappa, så kan han bare si ja til alt som er gøy, og jeg kan fortsette å ta kampene for å innarbeide normal folkeskikk jeg tror det er mye enklere for barna og meg om vi slipper st han alltid tar barnas parti når jeg feks sier at det ikke er greit å hoppe i sofaen.. selv om jeg er den som setter grenser, er det alltid meg barna vil til om de trenger trøst, men jeg skjønner ikke helt hvordan det skal bevises liksom..

Les litt om sakkyndig i barnefordelingssaker, der finner du svarene dine En sakkyndig vil se dette når hen observerer dere sammen med barna. Den sakkyndige vil være barnas stemme i en rettssak

 

[FruFrøken1991]

Les litt om sakkyndig i barnefordelingssaker, der finner du svarene dine En sakkyndig vil se dette når hen observerer dere sammen med barna. Den sakkyndige vil være barnas stemme i en rettssak

takk, skal undersøke det som undersøkes kan før jeg setter igang noe. Jeg liker å være forberedt

 

[Augustinaen]

takk, skal undersøke det som undersøkes kan før jeg setter igang noe. Jeg liker å være forberedt

Det skjønner jeg

 

[B]

Her har forholdet skrantet i et par år, har vært i noen samtaler uten stort hell. Kort fortalt; sambo vil flytte tilbake til hjemstedet sitt, jeg flytter ingen steder med den grinete gubben. Han er ekspert i å være negativ, tar alltid alt i verste mening og tåler ikke å høre at han også gjør feil. Det gjør vi jo alle sammen, hører med til livet. Alt er alltid alle andre sin skyld, og om noe ikke går etter hans plan er det min skyld uansett. Han fikk beskjed om å ha en mer positiv holdning til livet generelt da vi var i samtaler, og han har også vært hos fastlegen og fått høre det samme. Jeg vil helst at han skal prøve psykolog, men det vil han ikke selv. Han klarer ikke å glede seg på andres vegne, ikke for barna engang. Han kan gjerne finne på morsomme ting med ungene, men alle kamper som må tas når man, som foreldre må stadig vekk, sier nei, det gjør han bare ikke. Jeg og minste kjøpte maling for å male rommet hennes, da fikk jeg kjeft fordi han ikke ville ha malingslukt inne. Hun ble jo så lei seg, men det var jo det samme for han. Dette er noe vi har snakket om i et år

økonomisk klarer jeg å sitte med hus og unger alene, og jeg har sagt at han gjerne må flytte hjem. Han. Da skal han ha med seg ungene så jeg skal liksom ha de annenhver helg, uaktuelt for min del. Hvor stor er sjansen for at han vinner frem med 80(?)% og flytter to timer vekk med ungene? De er jo vokst opp her, og kjenner skole og Bhg her. De har jo alt her nå, og jeg blir gjerne kvitt han grinete gubben, men ikke om ungene må flytte også. Ikke skjønner jeg hvordan han skal klare det heller, han klarer å servere de frokostblanding og frossenpizza når jeg ikke er hjemme, og er dødssliten om jeg feks har vært på kurs med overnatting.

jeg er så dritt lei av å bare få dritt hele tiden, med eller uten unger tilstede. Jeg får ikke hjulpet han, men han hadde virkelig trengt noen å snakke med. Jeg har prøvd hardt på å få han til å finne på ting med kompiser, da er jeg masete. Fastlegen og fvk var idioter som sa at han måtte ha en mer positiv innstilling. Han er urettferdig overfor ungene, men det i seg selv er vel ikke akkurat nok til at jeg vinner en sak i retten evt. Jeg er litt rådløs, og redd ungene mine skal bli behandlet urettferdig 50 eller 80% av tiden fordi han er ekstra sliten en dag, eller fordi vinden blåste feil vei eller hva det enn er den dagen. Og de små tingene hver dag, om han skulle gidde å sette på en vaskemaskin kan han til nød kanskje ta med noen av klærne til ungene, mine plukker han nøye ut, det er ikke hans jobb. Om jeg ikke har vasket alle hans klær blir han sur. Om jeg på et magisk vis får han til å dekke på middagsbordet er det til han og ungene, aldri til meg. Lista er lang. Ungene får vel med seg mer enn man tror, og jeg vil at de skal slippe dette.

dette ble langt, dagens utblåsning!

I alle dager, han dekker på bordet til seg og ungene, men ikke til deg? Han vasker sine og barnas klær, men plukker vekk dine? Det er ikke greit, og tror nok at jeg selv ville tenkt nøye på hva slags rollemodeller dere blir for fremtidige forhold for barna. Jeg hadde ikke ville mine barn skulle se noe sånt. I tillegg er det barnslig og respektløst, og gir tydelig beskjed om at han ikke ser dere som en enhet der dere stiller opp for hverandre.

Vil han i teorien ha barna da,siden han blir så sliten av alt?

 

[Greenmom]

Det er umulig å.si hvem som får omsorgen å jeg synes ikke msn skal mene så mye om det på Dørum heller, ville tatt kontakt med advokat jeg.
Lykke til

Det er jeg forsvidt enig i.

Men samtidig ligger det veldig tydelige føringer om barnefordeling, hvor barnas miljø vektlegges tungt, i de fleste tilfeller vil den av foreldrene som vil gi det mest stabile miljøet for barna vinne frem. i dette tilfelle ville hun bli boende i hjemmet, dvs barna ville få beholdt hovedomsorgsperson, hjem, skole og sosialt. I få tilfeller vinner den som flytter, og da vektlegges det at det er den som har gitt hovedomsorg for barnet og det å skilles fra hovedomsorgsperson vil bli større belastning enn å bytte skole, venner osv.
Det hun har beskrevet her, så har man god grunn til å anta resultat ut fra hva hun forteller.

Og selv om hun selv må tenke over de tingene hun ikke har nevnt, som kam vektlegges fra hans side.

Også tenke på at eldre barn har rett til å bli hørt.

 

[FruFrøken1991]

I alle dager, han dekker på bordet til seg og ungene, men ikke til deg? Han vasker sine og barnas klær, men plukker vekk dine? Det er ikke greit, og tror nok at jeg selv ville tenkt nøye på hva slags rollemodeller dere blir for fremtidige forhold for barna. Jeg hadde ikke ville mine barn skulle se noe sånt. I tillegg er det barnslig og respektløst, og gir tydelig beskjed om at han ikke ser dere som en enhet der dere stiller opp for hverandre.

Vil han i teorien ha barna da,siden han blir så sliten av alt?

det er jo nettopp derfor jeg gjerne vil at han skal flytte tilbake til hjemstedet sitt, uten barna og meg. Problemet mitt er at jeg ikke helt skjønner hvordan jeg kan bevise dette, han er ikke dum nok til å fortelle det til fvk eller hvem det måtte være. Jeg går tilfeldigvis forbi når han skal sette på vask, og har begynt å si feks «så fint at du vasker klær, kan du vaske den buksa mi?» ikke populært, men jeg gidder ikke. Jeg vil helst klare å få han til å flytte og frivillig bli helgepappa, han vil flytte å ta med seg ungene lang vekk. I praksis klarer han å ha ungene når han har ferie, og ellers blir han sur og sliten når han er alene en ettermiddag/kveld/natt fordi at han jobber jo stakkars. Jeg har for all del mine greier med forbedringspotensial, men normal folkeskikk og rettferdighet er noe av det viktigste for meg

 

[Kengu]

Det er jeg forsvidt enig i.

Men samtidig ligger det veldig tydelige føringer om barnefordeling, hvor barnas miljø vektlegges tungt, i de fleste tilfeller vil den av foreldrene som vil gi det mest stabile miljøet for barna vinne frem. i dette tilfelle ville hun bli boende i hjemmet, dvs barna ville få beholdt hovedomsorgsperson, hjem, skole og sosialt. I få tilfeller vinner den som flytter, og da vektlegges det at det er den som har gitt hovedomsorg for barnet og det å skilles fra hovedomsorgsperson vil bli større belastning enn å bytte skole, venner osv.
Det hun har beskrevet her, så har man god grunn til å anta resultat ut fra hva hun forteller.

Og selv om hun selv må tenke over de tingene hun ikke har nevnt, som kam vektlegges fra hans side.

Også tenke på at eldre barn har rett til å bli hørt.

Klart det, men jeg synes likevel ikke man skal sitte her å anta å t hun får det for selv om man mener det er opplagt og bare vil hjelpe så kan det jo bli annerledes, derfor snakker man med fagfolk men nå tenker ikke jeg å.sitte åmdiskutere dette uansett, jeg vil ikke sitte å.anta å det er min mening