Fordeler med attpåskatt?

nystart2026

Flørter med forumet
Har to jenter med 2,5 års mellomrom. Minste begynner i 1. klasse når baby (forhåpentligvis) kommer, og jeg tenker en del på aldersforskjellen. Min erfaring er jo to relativt tette, det var sinnsykt slitsomt i starten, men nå underholder de hverandre, og har mye glede og støtte i hverandre. De får også bryne seg på hverandre, noe jeg ser på som veldig positivt.

Er det noen av dere som har erfaring eller tanker rundt det å få en baby med større barn? Jeg har ikke erfaring med det, og merker at jeg er spent på hvordan det blir i praksis. Ikke som baby, men når hen vokser opp, de to andre blir jo en del større, og vil vel få et annerledes forhold til minstemann. Tenker litt på om man bør prøve på en nr 4, men det tror jeg ikke jeg har helse til…. :happy8
 
Her er det 14 år forskjell Enn så lenge så går det veldig bra, og vi venter nr 3. Tenåringen syns det er kjempe koselig.
 
Bonus datter på 11 elsker sin lillesøster på 1.5. - hun har taklet det så mye bedre enn når hun ble storesøster I det andre hjemmet når hun selv var 5. Men det er jo veldig individuelt. :)
 
Har syv og fem år mellom de eldste og den minste. Det har gått veldig fint. Ganske mye mer slitsomt med to små enn en liten. Nå blir det 12, 10 og fem år mellom de tre jeg har og den siste.
 
Har syv og fem år mellom de eldste og den minste. Det har gått veldig fint. Ganske mye mer slitsomt med to små enn en liten. Nå blir det 12, 10 og fem år mellom de tre jeg har og den siste.
Så fint å høre :) Hvordan synes du det har vært med tanke på søskenforhold og sånn? Og aktiviteter? Er det et problem at de vil forskjellige ting og har forskjellige behov?
 
Syntes ikke det er å regnes som attpåklatt jeg.. Trodde attpåklatt er en baby som kommer helt uventet når man egentlig er ferdig med barn, har blitt godt voksen og barna er påtur ut av redet:rolleyes:
Her blir det 12 og 6 år mellom de to vi har, å baby som kommer nå. Vi ville ha det sånn, mindre stress enn med mange små samtidig. Å man kan virkelig nyte babytiden fullt ut! Man har tid å amme baby i fred og ro, mens det andre barnet underholder seg selv. De har også mye mer forståelse for at en baby krever en del.
En stor bonus er at vi har aldri slitt med sjalusi, den eldste elsket å få hjelpe til. Nå er de kjempegode venner som leker fint sammen. De er selvsagt forskjellige å driver med hver sine ting, men det gjør jo alle uansett alderforskjell. Vi har en veldig rolig hverdag hvor det sjeldent er kaos eller stress.
Eneste er kanskje at yngste syntes det er kjipt at eldste kan være lengre våken:laughing002

Selv har jeg søsken hvor det er alt fra 5 til 16 år mellom oss, jeg elsket å være storesøster for de når vi var små! Å vi er alle gode venner i dag som voksen❤️
 
Så fint å høre :) Hvordan synes du det har vært med tanke på søskenforhold og sånn? Og aktiviteter? Er det et problem at de vil forskjellige ting og har forskjellige behov?
Ungene er alle glade i hverandre. Første 1,5 år med minsteungen var bare kos. Storebrødrene elsket henne og hun dem. Da hun begynte å få egne meninger og sluttet å være baby ble de ikke like dullete med henne. De to eldste har selvfølgelig mange felles interesser, men det gjør at de også ofte er i konkurranse med hverandre. Så det er mer styr med de. Guttene er flinke til å kunne inkludere lillesøsteren. I dag ville eldste lage middag. Da fikk minste være med og dekket på bordet. Så det ble en fin ting de gjorde i lag. De to minste kan leke gjemsel, han blir med på rollelek som «familie» og «skole», selv om det nok er til størst glede for fireåringen. Men de har ofte prosjekter i lag. Så jeg vil si søskenforholdet mellom ungene er godt, til tross for at hun er en del yngre enn de. Eneste som kan være vanskelig er når de store vil på trampolina og kanskje har med venner. Minste vil så gjerne bli med, men det er skummelt for de er så voldsomme og herjete. Hun kan også bli litt frustrert over at guttene stadig er på besøk hos venner eller får besøk. Det kan oppleves sårt og urettferdig. Travelt med tre barn som alle har forskjellige aktiviteter. Heldigvis er en del i gangavstand fra her vi bor, så guttene kan ofte komme seg til og fra trening selv. Særlig på sommerhalvåret. Men det er jo hektisk, uten tvil. Særlig med alle foreldremøter, kontaktmøter, dugnad, kamper, forestillinger, treninger, kjøring hit og dit og alle bursdagene de skal i. Men det er jo kjent hverdag for de fleste med barn.
 
21år, 17år,16 år,12 år og minste 3 mnd! Kan ikke annet en å si at jeg får nesten ikke ha henne selv ! Alle tre storebrødrene vil holde henne å kose omså hele døgnet ! Når eldste på 21 er innom før eller etter jobb er det kun babyen som er i fokus , det samme med de andre! De er sååå intr og opptatt av babyen :wav
 
Back
Topp