Forberede storesøsken

[Occiput]

Her er kommende storebror snart 3,5 år. Mye går jo an å forklare, og vi har forberedt han en god stund nå at det skal komme en baby, at han skal bli storebror, at babyen kommer til å være litt "kjedelig" i starten og må bli litt større før han kan leke, at mamma/pappa blir glade for hjelp osv.

Likevel er det ting jeg er usikker på hvordan vi skal forberede han.
Hvordan forklarer man til en 3,5-åring at mamma (og pappa) skal på sykehuset når lillebror kommer, men at han da ikke får være med? At mamma og lillebror skal være igjen på sykehuset, og i disse coronatider at han ikke får komme på besøk? Hvordan planlegge første møte? Hadde tidligere tenkt ut at lillebror skulle ligge i denne balja, slik at jeg fikk tatt i mot eldstemann med en god klem sånn at fokuset ble på han og ikke babyen, men det går jo ikke nå.

Oooog ikke minst; hvordan løse den potensielle krisen som kan oppstå med at storebror skal i barnehagen mens mamma og lillebror er hjemme?

 

[Desembermamma88]

Jeg har ei på 2,5. Vi snakker stadig vekk om lillesøster, at hun er liten og kommer til å gråte mye. At hun må ha pupp og ikke kan snakke. Så ser vi på babybilder av henne når hun var baby. Har også snakket om at jeg må på sykehuset når lillesøster skal komme, men vet ikke hvor mye hun forstår av det.

For vår del ser jeg ikke for meg at det blir noe problem at hun ikke får bli med på sykehuset, det blir for henne det samme som at vi drar på butikken uten henne og mormor passer. Selvfølgelig tar det lang tid, men det vet hun ikke ved en eventuell avskjed, og pappa kommer jo hjem. Så kan vi jo snakke på facetime under oppholdet eventuelt.

Når det kommer til første møte, tenker jeg det er naturlig å ha babyen i bilstolen. Har ikke bestemt meg for om storesøster skal være med å hente på sykehuset, eller møte oss hjemme. Ser kanskje for meg sistnevnte

Mi liker seg godt i barnehagen, og er generelt veldig slik at hun lever i nuet, så barnehagen tror jeg går fint. Om hun mot formodning skulle ville være hjemme, er det jo en mulighet siden pappan også er hjemme de to første ukene.

Veldig spennende overgang dette! Jeg er veldig spent på hvordan hun vil takle det når hun forstår at babyen er kommet for å bli, og at oppmerksomheten i større grad må deles..

 

[Barnehagelæreren]

Jeg tenker at dere bare kan fortsette å snakke og forberede. Still litt åpne spørsmål, hør hva storebror tenker selv om alt dette? Så bygg samtalene videre på hva han sier og tenker. Finn situasjoner hvor det er enkelt å snakke godt sammen (feks i aktiviteter dere gjør sammen, rundt matbordet eller ved sengekanten). La han få tid til å tenke og «tygge på det» før han svarer.

Storesøster her er 4 år, blir 5 år i slutten av juni - og vi har snakket myyyye sammen hele veien igjennom graviditeten om lillesøster og hvordan hverdagen vil/kan bli når man får en baby i hus Nå er hun såpass stor at jeg tror det skal gå fint, men synes det er greit å ha forberedt henne godt.

Vi har snakket mye om hva en baby gjør. Slik at hun ikke forventer at jeg føder en lekekamerat med engang. Hun forstår at babyer gråter, vil ha mat, vil ligge i armer, bæsjer og ikke kan hoppe på trampoline men at etterhvert som lillesøster blir større, så vil hun kunne være mer og mer en lekekamerat. Vi bruker mye erfaringene til storesøster og forteller ofte om da hun også var baby og drar paralleller til lillesøster som kommer, også ser vi på bilder og videoer av henne selv som baby, noe som har vært veldig fint for oss.

Her er det litt reisevei til sykehuset og hun vet hun ikke treffer baby før jeg kommer hjem. Hun skal være hos mormora si når vi drar på sykehuset (og i disse koronatider må jeg spesifisere at mormora er ung, ikke risikogruppe og vi har hatt kontakt med henne hele veien)
Hun gleder seg til å være der, og er mer opptatt av at hun skal være til mormor enn at vi skal være borte. Jeg tenker at vi rekker å komme oss hjem i huset vårt før storesøster kommer hjem, så får hun møte lillesøster i vugga eller babynesten sin. Så har vi alle frie armer. Eller bilstol. Tror hun kommer til å være mest opptatt av babyen uansett, enn meg og pappa’n når vi kommer hjem.

Når det kommer til barnehagen så er der bare å fortsette å forberede på at barna fortsatt skal dit. Barnehagen er super å ha, nå som det skjer store forandringer hjemme Barnehagen vil være den samme, kjente og trygge hverdagen for barna, og vil være et positivt fristed uten alt som har med baby å gjøre. Her stortrives hun så godt i barnehagen at jeg ser for meg hun heller vil dit enn å være hjemme - vil hun ellers være litt hjemme innimellom, så får hun også lov til det Vi har ett vennepar som også nylig har fått baby, og jenta de har fra før av og er av storesøsters bestevenninner, så vi har avtalt litt oss i mellom at hvis de vil være litt hjemme kan vi treffes, slik at vi kan være sammen med babyer og storesøstrene får utfoldet seg og lekt sammen

Regner med at alt ordner seg for oss alle, og at bekymringer forhåpentligvis vaskes vekk

 

[Chawa]

Vi bor ganske nært sykehuset, så vår plan er at storesøsknene skal "hente oss". Da setter jeg ned bilstolen utenfor inngangen og tar imot dem med åpne armer, også får de se litt på lillesøster før vi går til bilen. De skal også få hver sin pakke av lillesøster, som de skal få åpne når vi kommer hjem.

Største utfordringen vår er at hun på 2.5 år ikke vil være uten meg. Hun blir lei seg når vi snakker om at mamma og babyen må på sykehuset, men glad igjen når hun får høre at hun skal få hente oss. Tror det vil bli noen tøffe netter for far eller en eventuell barnevakt. Dagene tror jeg heldigvis blir å gå fint.

 

[Gardinstanga]

Min er 2.5 år og med dårlig språk, så ikke akkurat så enkelt å kommunisere bestandig.

Men hun vet det er en baby i magen og hun klapper og kysser på magen ofte.

Vi tenker å sende henne til besteforeldre 3-5 dager i forbindelse med fødsel og det går jo helt fint. Hun synes det er stas å være på besøk.

Hun vil da få høre om baby og se bilder via besteforeldre. Og når hun kommer hjem så får hun se han hjemme. Jeg har kjøpt en fin gave til henne fra baby.

Hun vil bli sendt i bhg som normalt men med korte dager. Selv om mannen er hjemme. Hun taklet svært dårlig dette oppholdet på 5 uker pga corona og hun griner fortsatt ved levering, 3 uker etter oppstart.
Hun har ikke godt av å være så mye borte fra rutinene. Det holder med de 3 ukene hvor bhg er stengt.
Får heller ha veldig korte dager.

 

[Occiput]

Mange fine og gode innspill her - takk!

 

[troillongen]

Jeg venter lillesøster i juni og har en gutt på 3.5 og en på 1.5 år. Med han på 3.5 år er det ho ikke noe problem å forberede. Han skjønner jo alt vi sier og kommuniserer tilbake. Han gleder seg til lillesøster kommer og skjønner at mamma må være på sykehuset noen dager . Naboene skal passe ungene det første døgnet mens far får være på sykehuset. Dette har vi såklart fortalt han. Vi har sagt at ungene ikke får komme på besøk på sykehuset fordi babyene må ha ro de første dagen (blander ikke coronaen inn i dette),og det skjønte han fint . Han skal såklart få være med å hente mamma og lillesøster når vi skal hjem. Lillebror på 1.5 år skjønner ikke så mye. Vi sier bare at det er en baby i magen,men utover det har vi ikke sagt så mye til han.

 

[Stabæksvensken]

Her er ungene 4 og nesten 6 år, så de er så store at forberedelsene har gått greit. De fikk også en liten fetter som nå er 3 mnd, så de har fått med seg at babyer ikke kan leke i begynnelsen, og mest sover, gråter eller spiser.
De skal etter planen være hos besteforeldre dersom mannen får være med på sykehuset. Sa det til dem og da utbryter 4-åringen: kan vi være hos besteforeldrene, er det ikke korona da???

Eldstemann var bare 21 mnd da nr to kom og da hadde vi vært mye på besøk hos forskjellige venner med små babyer, så hun skulle se hvordan babyer var. Første møtet da var på sykehuset og da lå babyen på senga og jeg tok i mot storesøster med åpne armer, mens mormor hadde et øye på babyen.

Vi lot eldstemann få "hjelpe" til mye. Hun fikk egen klut og vasket babyens hånd, mens jeg vasket rompa ved bleieskift. Når jeg skulle amme, fant vi frem dukken hennes og så satt hun ved siden av meg og "ammet" dukka mens jeg ammet babyen.