FrkVims
Betatt av forumet
Jeg bare griner! Har ikke merka så mye til disse hormonene dette svangerskapet å kan nok telle på to hender hvor mange ganger jeg har grått de siste mnd å de fleste var under eksamnene i vår. Men nå er jeg jammen sliten gitt. Samboeren har jobbet overtid i to uker hvor jeg har blitt stående helt alene med 4 åringen, bikkja, hus og studier. Han har gått før vi står opp å kommer hjem en time før jeg legger meg. Ryggen verker og jeg er HELT utslitt.
Idag hadde han fri for å få levert bilen på verksted, etter det har han farta rundt hele dagen for å ordne litt, innom en kjas på gamlejobben ol. Når han da sa at han lurte på å stikke en tur til besteforeldrene (uten å invitere med meg og mini) brast det for meg.... å jeg fikk beskjed om å ikke være så JENTETE(!!!!!)
Mens han nå gikk tur med hunden ringte han meg å beklaget seg, han trenger nemlig ofte bare noen min for seg selv i slike situasjoner før det går opp for han at vi lever i en unntakstilstand. Turen til besteforeldrene er satt på hylla til i morgen (da drar vi inn hele gjengen) å i kveld er satt av til å få rydda litt å slappe av.
Men jeg griner enda jeg da.... er lov å være lei nå vel??? Syns jeg har vært flink jeg! Pokkers hormoner... Jeg har jo verdens mest forståelsesfulle mann egentlig, men han måtte le litt av meg når jeg bare begynte å gråte enda mer når han spurte meg om det gikk greit. "Men jeg griner jo bare, jeg er ikke trist engang"........
Idag hadde han fri for å få levert bilen på verksted, etter det har han farta rundt hele dagen for å ordne litt, innom en kjas på gamlejobben ol. Når han da sa at han lurte på å stikke en tur til besteforeldrene (uten å invitere med meg og mini) brast det for meg.... å jeg fikk beskjed om å ikke være så JENTETE(!!!!!)
Mens han nå gikk tur med hunden ringte han meg å beklaget seg, han trenger nemlig ofte bare noen min for seg selv i slike situasjoner før det går opp for han at vi lever i en unntakstilstand. Turen til besteforeldrene er satt på hylla til i morgen (da drar vi inn hele gjengen) å i kveld er satt av til å få rydda litt å slappe av.
Men jeg griner enda jeg da.... er lov å være lei nå vel??? Syns jeg har vært flink jeg! Pokkers hormoner... Jeg har jo verdens mest forståelsesfulle mann egentlig, men han måtte le litt av meg når jeg bare begynte å gråte enda mer når han spurte meg om det gikk greit. "Men jeg griner jo bare, jeg er ikke trist engang"........