Forandret meg totalt !

[HM89]

Altså.. jeg syns så synd på de rundt meg. Jeg er 7 uker i morgen , og kvalmen har meldt seg for fullt . Jeg sliter med i tillegg jobbe 100% nå, og føler meg uvel hele tiden jeg kaster ikke opp, men jeg er så kvalm at jeg skulle ønske jeg kunne det. Istad lagde samboeren min thai-suppe. Brakk meg bare av lukta, så spiste ikke. Vi måtte seriøst reise ned på butikken , og nå står han å lager en form med potetmos,pølser,makaroni og grønnsaker eneste jeg kom på som fristet.
Jeg blir grinete av alt , og tar meg nær av hver minste ting ! Har menssmerter , puppene verker og har blitt enda større (jeg brukte 90E fra før, så jeg vil ikke ha større. Haha) , jeg føler magen har vokst da jeg ikke får på meg en eneste bukse. Men i uke 7 er det umulig og jeg hadde litt fett på magen fra før, og tenker som så jeg har lagt på meg bare enda mer
Eide heller ikke en eneste kvise før , men hele panna er full og huden er tørr. Vasket håret idag, og vet med sikkerhet at det er drit fett igjen i morgen.

Noen fler som har det slik ?! Føler meg stygg som klager så mye når jeg vet at den vakreste skapningen vokser inni meg. Men kan ikke huske jeg var slik under graviditeten for 7år siden. Foruten om kvalme på kvelden

Skal på TU tirsdag som kommer , så håper det forandrer meg litt. For føler meg ugjenkjennelig forresten i uke fem hadde jeg HCG på over 14000, er ikke det litt mye ??

 

[Vil ha nummer tre]

Skjønner hva du mener og jeg kjenne meg veldig igjen. Jeg er en bitch (sint og irritert) 30% av tiden, trøtt 60% av tiden og lei meg 10% av tiden. 100% av tiden er jeg sulten og kvalm, jeg brekker meg hele tiden, men kaster aldri opp

Puppene har blitt større her også, men det er ok siden de var små fra før. Jeg er 7+5 i dag, og har fått mage selv (er veldig slank fra før) og det ser ut som at jeg er 4-5 mnd på vei .

Jeg hadde mange (!) kviser forrige svangerskap, da fikk jeg jente. Kanskje du også får det Nå hadde jeg mange kviser rundt eggløsning og de første 4-5 ukene av svangerskapet, men nå har det overraskende nok roet ned skikkelig og jeg har kun et par tre kviser. Så kanskje det blir gutt? Håret mitt er også veldig fett og jeg mister mye hår nå (mista også masse hørt de første 2-3 mnd av forrige svangerskap, før jeg plutselig fikk masse tykt hår).

Jeg hadde 7400 i hcg da jeg var 5+1 og drt er liksom mye. Du har jo myye mer, kanskje du har tvillinger?!

 

[Snurri]

Jeg føler med deg! 9 uker nå, og har det på samme måte. Er kvalm uten å spy, orker nesten ingenting av mat, enkelte ting gjør meg kvalm bare ved tanken. Klarer veldig få ting to ganger, har jeg spist det en gang så er det liksom stopp. Da blir jeg kvalm at det. Så her er det storjakt etter noe jeg kan spise, og jeg blir så fort matlei at om jeg lager maten, så orker jeg ikke spise den. Da har det liksom blitt stopp for den retten også, uten at jeg har spist noe.

Har lagt på meg over rumpa, mage og pupper helt fra før jeg ble gravid (ivf og hormoner + store eggposer). Alt er større, og klærne passer ikke, hverken bukser, skjørt, topper eller bh. Nå har magen min gått litt ned siden egguthentingen, takk og lov, men den er fortsatt stor og oppblåst. Særlig utover dagen. Er så treg i magen og får nesten ikke noe ut, så når kvelden kommer er jeg så gigantisk og vond og øm i magen at jeg blir kvalm igjen.

Blir kvalm om jeg ikke spiser nok også, så mat er bare skikkelig vanskelig. Og helt utmattet! Nå ble jeg så sliten at jeg krøp til korset og ringte legen, og er 100% sykmeldt i to uker. Hører lovende ord om at ting skal roe seg etter uke 12.

Nå bare sover og spiser jeg. Er liksom alt jeg får til. Og en fordel med sykmelding er at jeg slipper å prøve på alle klærne i skapet bare for å konstantere at ingen av de passer. Har ikke energi til å gå ut og shoppe klær heller!

Null energi betyr også at jeg ikke er tidenes beste kjæreste nå heller. Ikke bare må kjæresten fikse mat og ta husarbeidet, han må også holde ut med alle klagene mine. Jeg blir kvalm bare han bytter stilling i senga, det føles som å være ombord på en båt!

Klamrer meg fast og venter til uke 12..... Hold ut! Det skal visstnok bli bedre!

 

[Vil ha nummer tre]

Jeg føler med deg! 9 uker nå, og har det på samme måte. Er kvalm uten å spy, orker nesten ingenting av mat, enkelte ting gjør meg kvalm bare ved tanken. Klarer veldig få ting to ganger, har jeg spist det en gang så er det liksom stopp. Da blir jeg kvalm at det. Så her er det storjakt etter noe jeg kan spise, og jeg blir så fort matlei at om jeg lager maten, så orker jeg ikke spise den. Da har det liksom blitt stopp for den retten også, uten at jeg har spist noe.

Har lagt på meg over rumpa, mage og pupper helt fra før jeg ble gravid (ivf og hormoner + store eggposer). Alt er større, og klærne passer ikke, hverken bukser, skjørt, topper eller bh. Nå har magen min gått litt ned siden egguthentingen, takk og lov, men den er fortsatt stor og oppblåst. Særlig utover dagen. Er så treg i magen og får nesten ikke noe ut, så når kvelden kommer er jeg så gigantisk og vond og øm i magen at jeg blir kvalm igjen.

Blir kvalm om jeg ikke spiser nok også, så mat er bare skikkelig vanskelig. Og helt utmattet! Nå ble jeg så sliten at jeg krøp til korset og ringte legen, og er 100% sykmeldt i to uker. Hører lovende ord om at ting skal roe seg etter uke 12.

Nå bare sover og spiser jeg. Er liksom alt jeg får til. Og en fordel med sykmelding er at jeg slipper å prøve på alle klærne i skapet bare for å konstantere at ingen av de passer. Har ikke energi til å gå ut og shoppe klær heller!

Null energi betyr også at jeg ikke er tidenes beste kjæreste nå heller. Ikke bare må kjæresten fikse mat og ta husarbeidet, han må også holde ut med alle klagene mine. Jeg blir kvalm bare han bytter stilling i senga, det føles som å være ombord på en båt!

Klamrer meg fast og venter til uke 12..... Hold ut! Det skal visstnok bli bedre!

Mot forstoppelsen kan du prøvde dette:
1-2 teskjeer linfrø i en liten joghurt eller et halvt glass Biola hver dag.

Gjorde det hele forrige svangerskap og var ikke forstoppet en eneste gang etter at jeg begynte på det.

Og husk at om man er forstoppet, så kan man lett bli kvalm, selv hos ikke gravide... Så det er kanskje lurt å gjøre noe med det snarest

 

[Hønemor87]

Jeg forstår deg godt. Sender en stor klem. Jeg er bare konstant kvalm og kjenner når jeg ikke er gravid så gleder jeg meg. Men trenger ikke være gravid lenger enn to dager før jeg bare kjenner at meg, alt rundt meg er bare

 

[HM89]

Jar lagt ut bildet av HCG prøven min nå. Da var jeg 5+4 da jeg tok blodprøven. Er faktisk livredd for tvillinger da jeg ikke vet om jeg hadde taklet det. (Sånn som hodet mitt er nå) men legen har ikke ringt meg eller noe. Vi har hverken tvillinger i samboeren min sin slekt eller min. Hehe.

Men tusen takk for at dere deler det dere sliter med. «Godt» på en måte at det ikke bare er meg. «Du er heldig som er gravid, tenk sånn» ja. Helt enig , men det er fader ikke lett de første ukene heller

 

[HM89]

Bildet var veldig uklart , men det står 14648

 

[Snurri]

Mot forstoppelsen kan du prøvde dette:
1-2 teskjeer linfrø i en liten joghurt eller et halvt glass Biola hver dag.

Gjorde det hele forrige svangerskap og var ikke forstoppet en eneste gang etter at jeg begynte på det.

Og husk at om man er forstoppet, så kan man lett bli kvalm, selv hos ikke gravide... Så det er kanskje lurt å gjøre noe med det snarest

Takk for tips! Har prøvd alt som stod i bøkene jeg lånte på biblioteket, uten at det har hjulpet. Men har ikke prøvd med linfrø og Biola. Spiser mye yoghurt (en av få ting jeg klarer å spise uten å bli kvalm).

 

[Saftis]

Jeg kjenner meg også godt igjen. Er så kvalm og generelt i dårlig form, så svak i kroppen. Pulsen stiger og jeg kjenner at jeg begynner å småsvette bare jeg beveger meg litt. Det var ekstremsport å gå fra parkeringsplassen og inn til Elkjøp i går! Kjøpte meg robotstøvsuger det trengs nå.

Det er tungt å gå til kjøkkenet for å finne noe å putte i munnen. Jeg blir kvalm uten mat, kjenner at kvalmen gir seg akkurat i det jeg spiser. Men bare hvis jeg kommer på noe å spise som ikke virker kvalmende i hodet mitt på forhånd. Jeg tenker hele tiden på hva jeg kan spise men samtidig har jeg ikke lyst på mat men føler at jeg må spise likevel. Merkelig opplegg neste uke har jeg mye jobb. Jobber på sykehjem og det er hektisk og tungt. Vet ikke hvordan jeg skal klare å gjennomføre en vakt..

 

[Pimpernella]

Godt å høre at man ikke er den eneste. Det føles litt sånn her hjemme, når kjæresten er teit ogike skjønner noe.

Altså, meg og mine meninger, cravings, følelser bytter raskere enn han rekker å tenke - så jeg tror jeg har blitt stemplet som umulig.

Jeg kan leve med det, men verre med denne jævla kvalmen. Fikk feks kjempelyst på en salat her om dagen, tar tre tygg - så gikk det galt, fordi jeg plutselig ikke kunne fordra maten.

Er lykkelig for at det klaffet, men jaggu som dette tar på.