Jeg synes til tider jeg er for ung! (22 år) Er enig med de andre om at det er veldig individuelt når man føler seg klar osv, og det i tillegg til et stabilt forhold til partneren er nok det aller viktigste. Jeg går enda på høgskolen, til våren er jeg ferdig med bacherlorgraden min. I utgangspunktet ville jeg vente med barn til jeg var helt ferdig på skolen, nå har jeg bestemt meg for å gå videre på mastergraden og da blir det litt lenge å vente synes jeg, men er i alle fall ferdig med en viktig del av utdannelsen. Vil jo selvsagt råde deg til å gjøre det som er best for deg og samboern din, samtidig ville jeg i alle fall ha satset på å ha fast jobb FØR jeg ble gravid (jeg jobber deltid ved siden av studiene) for inntekten skal ikke bare holde barnets første leveår men fremover også, og det er vel ingen tvil om at ofte krangler par ekstra pga dårlig økonomi...
Ble litt mye om meg, da... var ikke meningen. Lykke til i alle fall. Det viktigste er at det er nøye gjennomtenkt[:)]