Babyglede
Elsker forumet
Veka begynte jo bra... Omgangssyka slo inn natt til mandag, og heile natta blei tilbrakt på do med bøtta i fanget (sorry mental image)
Mandagen begynte samboer i ny jobb, så kunne ikkje være heime med Jacob. Den EINE mandagen eg trenger hjelp, er den eine mandagen svigermor i nabohuset må jobbe. Så da kommer svigerfar, for mi mor kunne ikkje komma, da far min var havna på sjukehus. Han har lenge vært veldig dårlig til beins, og blir verre og verre. Mandag hadde han mista balansen så han ramla. Blei henta i ambulanse.
Mandag kveld, etter at eg omsider hadde klart komme meg ut av senga, kom beskjeden om at pappa har kreft med spredning til lunger og hjerne. Dermed kom mamma opp for å bu hos oss noen dager, da brødrene mine bur et par timer unna...
Tirsdag passa svigermor Jacob så eg og mamma kunne på sykehuset. Pappa er som alltid sta og negativ, og nekter å tru legene har rett. Han håper derimot dei har rett, sånn at han kan dø og ikkje være til belastning for oss.
Så nå sitter eg midt mellom min familie som ikkje liker å snakke om NOE og svigerfamilien som skal snakke om ALT, mens alt eg egentlig vil er å berre få noen timer heilt for meg sjølv... Samboer veit ikkje heilt ka han skal gjere stakkar, så han jobber på spreng i andre etasje for å få ferdig rommet mitt. Skal ha "sofa, tv, data, hobby"-rom så eg har en plass for meg sjølv.
Eg har alltid måtte vært fornuften og realisten i familien, då pappa berre er negativ heile tida og mamma egentlig aldri klarer sei ka ho føler. Svigerfamilien klarer ikkje forstå at eg er en person som liker litt fred og ro (sjølv om eg gjentar det OFTE), så dei sender jo meldinger heile tida for å "dulle". I tillegg klarer svigermor alltid å gi meg dårlig samvittighet for at det ikkje er ryddig her... Joda, spysjuka og ein sjuk far, selvfølgelig er OPPVASKEN første prioritet!!!! ARG!!!
Heldigvis har eg ein baby som er som regel fornøyd med å ligge i grinda si, så eg får litt timeout... Nå har eg første minutt aleine sida fredag, så hodet er overfylt av frustrasjon her...
Men det var godt å få litt ut... Satser på resten av veka blir litt bedre. Idag kjem eine bror min og overtar "mamma-passinga" noen dager...
Mandagen begynte samboer i ny jobb, så kunne ikkje være heime med Jacob. Den EINE mandagen eg trenger hjelp, er den eine mandagen svigermor i nabohuset må jobbe. Så da kommer svigerfar, for mi mor kunne ikkje komma, da far min var havna på sjukehus. Han har lenge vært veldig dårlig til beins, og blir verre og verre. Mandag hadde han mista balansen så han ramla. Blei henta i ambulanse.
Mandag kveld, etter at eg omsider hadde klart komme meg ut av senga, kom beskjeden om at pappa har kreft med spredning til lunger og hjerne. Dermed kom mamma opp for å bu hos oss noen dager, da brødrene mine bur et par timer unna...
Tirsdag passa svigermor Jacob så eg og mamma kunne på sykehuset. Pappa er som alltid sta og negativ, og nekter å tru legene har rett. Han håper derimot dei har rett, sånn at han kan dø og ikkje være til belastning for oss.
Så nå sitter eg midt mellom min familie som ikkje liker å snakke om NOE og svigerfamilien som skal snakke om ALT, mens alt eg egentlig vil er å berre få noen timer heilt for meg sjølv... Samboer veit ikkje heilt ka han skal gjere stakkar, så han jobber på spreng i andre etasje for å få ferdig rommet mitt. Skal ha "sofa, tv, data, hobby"-rom så eg har en plass for meg sjølv.
Eg har alltid måtte vært fornuften og realisten i familien, då pappa berre er negativ heile tida og mamma egentlig aldri klarer sei ka ho føler. Svigerfamilien klarer ikkje forstå at eg er en person som liker litt fred og ro (sjølv om eg gjentar det OFTE), så dei sender jo meldinger heile tida for å "dulle". I tillegg klarer svigermor alltid å gi meg dårlig samvittighet for at det ikkje er ryddig her... Joda, spysjuka og ein sjuk far, selvfølgelig er OPPVASKEN første prioritet!!!! ARG!!!
Heldigvis har eg ein baby som er som regel fornøyd med å ligge i grinda si, så eg får litt timeout... Nå har eg første minutt aleine sida fredag, så hodet er overfylt av frustrasjon her...
Men det var godt å få litt ut... Satser på resten av veka blir litt bedre. Idag kjem eine bror min og overtar "mamma-passinga" noen dager...