Hæppi-skvett
Glad i forumet
var jeg lykkelig og uvitende... Nå er jeg bare vitende og fortvilet..
Er glad et svangerskap varer så lenge som det gjør akkurat nå, slik at jeg klarer å omstille meg fra å ikke skulle ha flere barn til å bli 3barns-mor.. Har enda ikke helt kommet meg over sjokket, og jeg føler faktisk at alt har blitt snudd opp ned... :(
Huff, tro om det er hormonene som herjer ettersom at jeg sitter her og er så deppa :(
(men regner med at når jeg har vært på ul, og har fått bekreftet/avkreftet min støre frykt akkurat nå, nemlig tvillinger eller flere, så tenker jeg nok at jeg begynner å glede meg over den lille bønna som er inni meg :) )
Er glad et svangerskap varer så lenge som det gjør akkurat nå, slik at jeg klarer å omstille meg fra å ikke skulle ha flere barn til å bli 3barns-mor.. Har enda ikke helt kommet meg over sjokket, og jeg føler faktisk at alt har blitt snudd opp ned... :(
Huff, tro om det er hormonene som herjer ettersom at jeg sitter her og er så deppa :(
(men regner med at når jeg har vært på ul, og har fått bekreftet/avkreftet min støre frykt akkurat nå, nemlig tvillinger eller flere, så tenker jeg nok at jeg begynner å glede meg over den lille bønna som er inni meg :) )