For en forferdelig tankevekker
- Trådstarter Triiny
- Opprettet
PrinsOgPrinsesse Mamma
Elsker forumet
ORIGINAL: inLove
[:(]
M
McBaby
Guest
[:(]
For en stund tilbake hadde jeg med Sivert da jeg leverte Hannah i bhg. Jeg møtte en annen mamma utenfor og da hun så på Sivert så smilte han fra øre til øre, som han pleier med alle som han får øyenkontakt med.[:)]
Da sa hun " Så heldig du er som har en smilebaby". Så fortalte hun at datteren hennes var veldig sjenert, litt innadvent og smilte svært sjeldent til folk utenfor familien. Det var ikke noe galt, det var bare hennes personlighet.
Vi snakket litt og så påpekte hun noe jeg ikke hadde tenkt så mye over før. Et imøtekommende, utadvendt, "smilebarn" får mye mer positiv oppmerksomhet og blir på en måte mer lagt merke til og likt av folk. De barna som er mer stille kan fort bli litt glemt. [&o]
Jeg hadde aldri tenkt over det men hun hadde jo helt rett![8|] Hvis man møter to barn i bhg og det ene ser på deg og smiler mens det andre holder seg litt i bakgrunnen og ser mer alvorlig ut, hvem er det da naturlig at man prater og smiler til? Kansje det stille barnet trengte oppmerksomheten like mye eller mer?[&o]
Etter den samtalen har jeg bestandig vært oppmerksom på sånne barn. Det å bli oversett er også en form for mobbing. [&o]
For en stund tilbake hadde jeg med Sivert da jeg leverte Hannah i bhg. Jeg møtte en annen mamma utenfor og da hun så på Sivert så smilte han fra øre til øre, som han pleier med alle som han får øyenkontakt med.[:)]
Da sa hun " Så heldig du er som har en smilebaby". Så fortalte hun at datteren hennes var veldig sjenert, litt innadvent og smilte svært sjeldent til folk utenfor familien. Det var ikke noe galt, det var bare hennes personlighet.
Vi snakket litt og så påpekte hun noe jeg ikke hadde tenkt så mye over før. Et imøtekommende, utadvendt, "smilebarn" får mye mer positiv oppmerksomhet og blir på en måte mer lagt merke til og likt av folk. De barna som er mer stille kan fort bli litt glemt. [&o]
Jeg hadde aldri tenkt over det men hun hadde jo helt rett![8|] Hvis man møter to barn i bhg og det ene ser på deg og smiler mens det andre holder seg litt i bakgrunnen og ser mer alvorlig ut, hvem er det da naturlig at man prater og smiler til? Kansje det stille barnet trengte oppmerksomheten like mye eller mer?[&o]
Etter den samtalen har jeg bestandig vært oppmerksom på sånne barn. Det å bli oversett er også en form for mobbing. [&o]
fru gravdal
Elsker forumet
ORIGINAL: McBaby
[:(]
For en stund tilbake hadde jeg med Sivert da jeg leverte Hannah i bhg. Jeg møtte en annen mamma utenfor og da hun så på Sivert så smilte han fra øre til øre, som han pleier med alle som han får øyenkontakt med.[:)]
Da sa hun " Så heldig du er som har en smilebaby". Så fortalte hun at datteren hennes var veldig sjenert, litt innadvent og smilte svært sjeldent til folk utenfor familien. Det var ikke noe galt, det var bare hennes personlighet.
Vi snakket litt og så påpekte hun noe jeg ikke hadde tenkt så mye over før. Et imøtekommende, utadvendt, "smilebarn" får mye mer positiv oppmerksomhet og blir på en måte mer lagt merke til og likt av folk. De barna som er mer stille kan fort bli litt glemt. [&o]
Jeg hadde aldri tenkt over det men hun hadde jo helt rett![8|] Hvis man møter to barn i bhg og det ene ser på deg og smiler mens det andre holder seg litt i bakgrunnen og ser mer alvorlig ut, hvem er det da naturlig at man prater og smiler til? Kansje det stille barnet trengte oppmerksomheten like mye eller mer?[&o]
Etter den samtalen har jeg bestandig vært oppmerksom på sånne barn. Det å bli oversett er også en form for mobbing. [&o]
og nå kommer jeg til å være det heretter også...[X(]