Mamii 27
Glad i forumet
1. Jeg var hos legen og fylte ut helsekort. Gått opp en kg, litt forhøyet blodsukker, ny termindato (5/12 som jeg ikke gidder høre på, hehe) og ellers var det greit. Jeg kan følges opp på sykehuset i nærområdet, slipper å reise til et sykehus en time unna. Også blitt mer oppmerksom på at det er større sjans for fosterdød (noe som for første gang i dette svangerskapet gav meg litt bekymring). Men jeg tar skjelden sorger på forskudd.
2. Jeg snakker om graviditet (tilfeldig) i barnehagen, forteller om mine erfaringer rundt keisersnitt og svangerskapsdiabetes, der jeg kommer med følgende setning: "det er derfor jeg er så mye hos legen nå, fordi jeg må følges opp pga.........." OPS, der skulle ordet vært GRAVID, men jeg klarte ro meg i land, husker ikke engang hva jeg sa.
3. Pappa og samboern kommer innom og snakker om at dattera mi snart må få søsken. Jeg blir litt paff når han sier at "ja, det er vel forsent til at det skal bli en julegave-baby, men januar rekker du." Jeg bare måpte, han vet jo ingenting og ikke kan jeg si noe.
4. Jeg ringer pappa for å spørre om hvor regningen til kummen/vasken vi har bestilt (gjennom hans firma), da han forklarer at "den er borte", også siern at han fikser det, før han ler og sier hade bra. Samboern min spurte hva han sa, og jeg bare begynte å tute.. Grein og grein og grein, og klarte ikke slutte.. For å gjøre lang historie kort, så har jeg hatt ett dårlig forhold med pappa som yngre, og jeg har hele tiden kjempet om å få hans godkjennelse og kjærlighet. Han viser hvor mye han er glad i meg og bryr seg ved å kjøpe ting, helt uventet, og bare er så utrolig hjelpsom, når han vet vi er litt skjevt ut med penger. Det er hans måte å fortelle at han bryr seg om noen, for det kan liksom ikke feile, han kan ikke bli avvist... Vanskelig å forklare, men jeg tuter som bare det. Hehe. Jeg har endelig fått pappaen som jeg savnet sånn (ikke bare snakk om penger altså, han ringer nå bare for å spørre åssen det er med meg, noe han aldri gjorde før...).
5. Kjæresten min er bare så fantastisk! Vi hadde en veldig fortrolig samtale istad, og jeg kjenner at jeg er så vanvittig glad i han, og så stolt ... Han har vært litt på kjøret i sine yngre dager kan man si, og han har blitt så utrolig bra! Han som alltid sa "jeg er meg, og det må du godta, jeg kommer aldri til å forandre meg" - da vi møttes for halvannet år siden. Han er drømmemannen min, og jeg gleder meg til å få barn med han!!
-Jeg er rett og slett bare så overveldet av følelser i dag, og kjenner jeg er bitt av gravid-hormonell-basillen... Men det er helt greit, så lenge jeg ikke blir den sinna typen ;) Selv om dette er litt slitsomt *snufs*, hehe.
Men trøttheten har tatt meg i dette svangerskapet (alt er motsatt fra første svangerskap) - jeg får finne senga! Har gjespet siden kl 16.00... Måtte bare lette litt på trykket, ingen andre jeg kan snakke med ENDA.. ;)
LYKKELIG!!! <3
2. Jeg snakker om graviditet (tilfeldig) i barnehagen, forteller om mine erfaringer rundt keisersnitt og svangerskapsdiabetes, der jeg kommer med følgende setning: "det er derfor jeg er så mye hos legen nå, fordi jeg må følges opp pga.........." OPS, der skulle ordet vært GRAVID, men jeg klarte ro meg i land, husker ikke engang hva jeg sa.
3. Pappa og samboern kommer innom og snakker om at dattera mi snart må få søsken. Jeg blir litt paff når han sier at "ja, det er vel forsent til at det skal bli en julegave-baby, men januar rekker du." Jeg bare måpte, han vet jo ingenting og ikke kan jeg si noe.
4. Jeg ringer pappa for å spørre om hvor regningen til kummen/vasken vi har bestilt (gjennom hans firma), da han forklarer at "den er borte", også siern at han fikser det, før han ler og sier hade bra. Samboern min spurte hva han sa, og jeg bare begynte å tute.. Grein og grein og grein, og klarte ikke slutte.. For å gjøre lang historie kort, så har jeg hatt ett dårlig forhold med pappa som yngre, og jeg har hele tiden kjempet om å få hans godkjennelse og kjærlighet. Han viser hvor mye han er glad i meg og bryr seg ved å kjøpe ting, helt uventet, og bare er så utrolig hjelpsom, når han vet vi er litt skjevt ut med penger. Det er hans måte å fortelle at han bryr seg om noen, for det kan liksom ikke feile, han kan ikke bli avvist... Vanskelig å forklare, men jeg tuter som bare det. Hehe. Jeg har endelig fått pappaen som jeg savnet sånn (ikke bare snakk om penger altså, han ringer nå bare for å spørre åssen det er med meg, noe han aldri gjorde før...).
5. Kjæresten min er bare så fantastisk! Vi hadde en veldig fortrolig samtale istad, og jeg kjenner at jeg er så vanvittig glad i han, og så stolt ... Han har vært litt på kjøret i sine yngre dager kan man si, og han har blitt så utrolig bra! Han som alltid sa "jeg er meg, og det må du godta, jeg kommer aldri til å forandre meg" - da vi møttes for halvannet år siden. Han er drømmemannen min, og jeg gleder meg til å få barn med han!!
-Jeg er rett og slett bare så overveldet av følelser i dag, og kjenner jeg er bitt av gravid-hormonell-basillen... Men det er helt greit, så lenge jeg ikke blir den sinna typen ;) Selv om dette er litt slitsomt *snufs*, hehe.
Men trøttheten har tatt meg i dette svangerskapet (alt er motsatt fra første svangerskap) - jeg får finne senga! Har gjespet siden kl 16.00... Måtte bare lette litt på trykket, ingen andre jeg kan snakke med ENDA.. ;)
LYKKELIG!!! <3
