Folk Ass!!!!

[Snapsy]

Da er det bare tre uker igjen til permisjonen min er over. Begynner rett på 100 %, selv om jeg egentlig ikke har lyst til å jobbe fullt. Kunne tenkt meg 80%, men det går ikke økonomisk...

Da er det så kjedelig å sitte å høre på andre (les: ei som er gift) at hun aldri hadde villet være bort fra ungen sin så mye når han var så liten. At hun ikke kunne skjønne hvorfor jeg ville det??? Penger var ikke alt mente hun... ARGH![:@] Penger er ikke alt, men når man er alene med alle regningene så må man ha mer enn ei gift dame med romslig familieøkonomi.
Ungen min er 1 år nå, og blir 13 måneder når han begynner til dagmamma. 16 måneder når han begynner i barnehage. Så han er absolutt ikke uvanlig liten til å begynne i dagmamma/barnehage heller.
Men uansett hvor rett jeg vet jeg har, så sitter jeg nå her med verdens dårligste samvittighet fordi jeg ikke får vært sammen med ungen min så mye som jeg ønsker....

Folk ass!!!!! [:'(]

Jaja, det går nok over i løpet av dagen....[8D]

 

[muskedunder]

Du skal overhodet ikke ha dårlig samvittighet![:)]

Du skal ut i arbeid og tjene penger slik at du kan ta vare på barnet ditt. Det er som du sier at når man er alene om alt så er det faktisk ingen andre som er der ute og tjener penger for en.
Du viser med å gå ut i jobb at du er en ansvarsfull mamma som kun ønsker det beste for barnet ditt, du gjør så godt du kan[:)]
Man kunne selvfølgelig ha tenkt seg å være mer sammen ungen,men det betaler ingen regninger og det kjøper ikke mat....[8|]

Oda var faktisk bare 10 mnd når hun begynte i barnehagen og det syntes jeg var litt tidlig...men ser nå i ettertid at hun er en av de ungene som kun har hatt godt av dette. Hun har utviklet seg masse og blitt en trygg og selvstendig unge. Hadde også dårlig samvittighet, men må man så må man...[;)]

Er ikke bestandig folk tenker seg om før de uttaler seg om ting, og ganske mange uttaler seg om ting de ikke har greie på. Man får bare prøve å heve seg over det og tenke at jeg gjør det jeg må for at mitt barn skal ha det bra og da får resten av verden seile sin egen sjø med alle meningene sine....

Lykke til[:D]

 

[Hælledussan]

det tyder bare på at vedkommende ikke klarer å sette seg inn i andres situasjoner. alt er ikke a4, eller ingenting som er det egentlig (foruten nav, men det går andre veien). selv om hun og hennes familie kan ha en slik løsning så kan ikke alle det. selv studerer jeg 100% og jobber 100%. Hvorfor? Ikke fordi jeg har så lyst, men jeg må. Økonomien min tilsier at jeg ikke kan kun studere, og yrket jeg har er ikke forenlig med et småbarnsliv.

Prøv å ingnorere henne utsagn, for hun har rett og slett ikke peil på hvordan din situasjon er (eller klarer iallefall ikke å forstå den).
Og jeg er enda værre, for min datte var 7mnd + 3uker da hun begynte i bhg. Jeg måtte tilbake i jobb for å fullføre lærlingtiden..

*sender deg en stor klem*

 

[gogggen]

ha ikke dårlig samvittighet... barna har det mminst like godt i barnehagen, vi voksne kan ikke leke med dem slik barn gjør med hverandre.
At du er på jobb og sikrer ditt barn fremtid økonomisk synes jeg bare er flott..
har selv jobbet 100%- 140% etter at endt permisjonstid gikk ut med første mann.. jeg har da vært både i forhold og enslig med omsorgen.
Jeg er stolt av å ha jobbet slik at jeg kan gi meg og min sønn en god og trygg hverdag, et godt sted å bo og mulighet til å kjøpe det vi trenger:-)))
stå på

 

[Snapsy]

Man MÅ tenke litt annerledes når man er alene har jeg skjønt - spesielt i forhold til økonomi. Og ja, det er jo for ungen min at jeg må jobbe så mye.... Jeg skal kjøpe meg ny og litt større leilighet nå, slik at stumpen for eget rom. Og da må jeg ha hele lønna mi i lomma gitt!

Godt å høre fra andre som er i samme situasjon uansett.....
Takker og bukker...[;)][:D]

 

[Minerva]

Du skal ikke ha dårlig samvittighet - jeg var SÅ klar for å gå tilbake på jobb og få Jr. i barnehagen hvor han kunne stimuleres og utfordres! Hjemme var jeg kommet til det punktet at jeg lå på sofaen og tellet minuttene til neste lur... [&o] Var sykmeldt hele svangerskapet også, så holdt på å gå på veggen av mangel på voksenkontakt.
G begynte da han var 1 år og 1 uke, og ble passet av begge bestemødrene og bonusmamman ukene før.
Og han STORTRIVDES fra første dag - jeg har aldri angret.

Og husk det, at dersom du BLIR hjemme med ham og går på OS, så vil du garantert møte noen som kritiserer deg for å "gå hjemme og snylte på staten, i stedet for å jobbe som vanlig folk"... [8|]

Du kan ALDRI imøtekomme alle.