Flytte fra mamma. Vondt

[UngeSpire]

Merker at dagene blir egentlig tristere pg tristere. Vi skal flytte ut fra mamma i desember, en person som betyr ALT for meg i tillegg til sønnen min. Mamma har alltid forstått meg og det blir vanskelig å ikke ha ho der for å spørre om tips og råd/hjelp, avlastning hvis jeg trenger det og generelt å være sammen med bestevennen min. Jeg ee bare 19 år pg dette kom som en kastet vind. Vil virkelig ikke flytte. Skal flytte i en leilighet over mormoren min, og det er veldig fint. Men det er fortsatt ikke mamma

Vet virkelig ikke hvordan jeg slal takle det. Det er rundt 10 min å kjøre til mamma fra der vi skal bo men er redd for at jeg ikke kommer til å se ho og at forholdet vårt blir ødelagt. Har dere noen gode ord til meg ? er helt knust. Vil virkelig ikke dra fra mammaen min. Kall meg barnslig, men for meg er ho bestevennen min pg det er virkelig vondt

 

[Moradi]

Flyttet sammen med mannen min da jeg var 19 år. Vi hadde ikke sånn kjempeforhold da- hun var liksom bare mammaen min. Etter jeg fikk han første gutten vår når jeg var 21 ble forholdet betraktelig mye bedre. Både med mamma og pappa. De har vært veldig flinke å besøke oss og barnebarna sine. Omtrent hver dag. Ikke så lenge om gangen, men setter pris på at de bryr seg Så selv om du flytter ut betyr ikke det at du aldri ser henne igjen. Hun er der fortsatt for deg og gutten din.

 

[Bkno2160072]

Etter å ha lest postene dine synes jeg du skal søke hjelp hos helsestasjon eller jordmor. Da får du noen å snakke med og blir fulgt opp av profesjonelle.

 

[Først en sønn, nå en datter <3]

Enig med hun over Jeg tror du ville hatt godt av å snakke med noen profesjonelle Da får du satt ord på tankene dine, og slipper å gå og bekymre deg, være lei deg og nedstemt, og usikker på deg selv. Det er ikke noe godt å ha det sånn! Vi på dette forumet får ikke gitt deg hjelp nok, selv om det sikkert er godt å få skrevet ned tankene dine.

 

[Mam]

Merker at dagene blir egentlig tristere pg tristere. Vi skal flytte ut fra mamma i desember, en person som betyr ALT for meg i tillegg til sønnen min. Mamma har alltid forstått meg og det blir vanskelig å ikke ha ho der for å spørre om tips og råd/hjelp, avlastning hvis jeg trenger det og generelt å være sammen med bestevennen min. Jeg ee bare 19 år pg dette kom som en kastet vind. Vil virkelig ikke flytte. Skal flytte i en leilighet over mormoren min, og det er veldig fint. Men det er fortsatt ikke mamma

Vet virkelig ikke hvordan jeg slal takle det. Det er rundt 10 min å kjøre til mamma fra der vi skal bo men er redd for at jeg ikke kommer til å se ho og at forholdet vårt blir ødelagt. Har dere noen gode ord til meg ? er helt knust. Vil virkelig ikke dra fra mammaen min. Kall meg barnslig, men for meg er ho bestevennen min pg det er virkelig vondt

Trur nok ikke du kommer til å miste kontakten me mammaen din. Som du sir så har dokker så go kontakt no, pluss at dokker bor jo bare 10 min unna men viss du e redd for d så kan du jo snakke me ho å fortelle kossn du føle d. Btw. Æ har sendt dæ pm viss du ikke har fått varsel <3