Fly
Elsker forumet
Fikk lyst til å ha en dagbok i april og, siden jeg trooor jeg kommer til å føde her!
Det hele startet med at jeg var sinnsvakt dårlig. Jeg sliter med veldig lavt stoffskifte, og var sikker på at noe var galt- Jeg har hatt problemer med at kroppen min ikke tok opp thyroxin i tablettform osv, så regnet med det var noe slikt... Man kan si at sjokket etter å ha vært hos legen var stor :)
Jeg og kjæresten har ikke vært sammen så lenge, han har vært kompis veldig lenge- Og jeg var før sammen med en bekjent av han... Det tok ikke lange stunden fra x'n var utro og det ble slutt til det ble oss- Det "skjedde" bare, ikke noe dato, aner ikke når- Men det bare var sånn.
Fortalte han det, og sjokket var stort der og, men han taklet det mye bedre enn meg- Som gråt to dager i strekk mer eller mindre.
Så kom tiden med hva som skulle gjøres osv... Vi bor innmari langt fra hverandre - 2000 km, så det logiske ville vært å vente med barn osv... Men inni meg visste jeg at det aldri var noe annet alternativ enn å beholde, det var endel av meg allerede, min lille bebi.
Tiden i mellom har vært vanskelig, han jobbet mye og kunne ikke være her nede- noe som resulterte i at jeg har vært alene med kvalmen, hormonsvingningene og griningen, har følt meg utrolig ensom til tider- Men har heldigvis verdens beste gjeng her hjemme
Jeg er oppvokst med hunder, og hadde min egen da jeg flyttet hjemmefra- Og aldri vært uten hund- Og dyr.For meg er det naturlig å ha dem rundt meg i hverdagen min, og de fyller tomrommet litt når jeg er alene :)
Jeg har hatt en turbulent barndom- Med mye flytting, min far er sjømann og moren min er brasiliansk som resulterte i at vi flyttet til Brasil når jeg var liten, og jeg har bodd i forskellig land opp igjennom barndommen min før vi flyttet tilbake til Norge når jeg var 10 år gammel.
Ellers så skal flokken utvides med et nytt medlem før menneske valpen kommer, det blir en ny valp i ca desember/januar- Så det blir veldig spennende :)
Kom nettopp hjem fra en fin ferie i Tunisia, men gud så varmt!! Rett etter jeg kom hjem så måtte kjæresten dra, og jeg var på besøk hos mine foreldre... Og da fant mamma det ut. Jeg har gjort mange spennende aktiviteter der nede deriblandt dette (meg, alene!)
Og etter å ha vist litt bilder sa jeg at jeg måtte raide kjøleskapet dems fordi jeg kjente jeg hadde lavt blodsukker. Moren min så på meg og svarte bare "GJORDE DU DET DER NÅR DU ER GRAVID?" Og jeg bare eh. Mhm.. Litt satt ut at hun hadde skjønt det, har hatt minimalt kontakt med dem i det siste, så at hun skjønte det var litt spesielt :)
Vel, det er det meste til nå. Tenker jeg kommer til å dele endel annet i denne dagboken min!
Det hele startet med at jeg var sinnsvakt dårlig. Jeg sliter med veldig lavt stoffskifte, og var sikker på at noe var galt- Jeg har hatt problemer med at kroppen min ikke tok opp thyroxin i tablettform osv, så regnet med det var noe slikt... Man kan si at sjokket etter å ha vært hos legen var stor :)
Jeg og kjæresten har ikke vært sammen så lenge, han har vært kompis veldig lenge- Og jeg var før sammen med en bekjent av han... Det tok ikke lange stunden fra x'n var utro og det ble slutt til det ble oss- Det "skjedde" bare, ikke noe dato, aner ikke når- Men det bare var sånn.
Fortalte han det, og sjokket var stort der og, men han taklet det mye bedre enn meg- Som gråt to dager i strekk mer eller mindre.
Så kom tiden med hva som skulle gjøres osv... Vi bor innmari langt fra hverandre - 2000 km, så det logiske ville vært å vente med barn osv... Men inni meg visste jeg at det aldri var noe annet alternativ enn å beholde, det var endel av meg allerede, min lille bebi.
Tiden i mellom har vært vanskelig, han jobbet mye og kunne ikke være her nede- noe som resulterte i at jeg har vært alene med kvalmen, hormonsvingningene og griningen, har følt meg utrolig ensom til tider- Men har heldigvis verdens beste gjeng her hjemme
Jeg er oppvokst med hunder, og hadde min egen da jeg flyttet hjemmefra- Og aldri vært uten hund- Og dyr.For meg er det naturlig å ha dem rundt meg i hverdagen min, og de fyller tomrommet litt når jeg er alene :)
Jeg har hatt en turbulent barndom- Med mye flytting, min far er sjømann og moren min er brasiliansk som resulterte i at vi flyttet til Brasil når jeg var liten, og jeg har bodd i forskellig land opp igjennom barndommen min før vi flyttet tilbake til Norge når jeg var 10 år gammel.
Ellers så skal flokken utvides med et nytt medlem før menneske valpen kommer, det blir en ny valp i ca desember/januar- Så det blir veldig spennende :)
Kom nettopp hjem fra en fin ferie i Tunisia, men gud så varmt!! Rett etter jeg kom hjem så måtte kjæresten dra, og jeg var på besøk hos mine foreldre... Og da fant mamma det ut. Jeg har gjort mange spennende aktiviteter der nede deriblandt dette (meg, alene!)
Og etter å ha vist litt bilder sa jeg at jeg måtte raide kjøleskapet dems fordi jeg kjente jeg hadde lavt blodsukker. Moren min så på meg og svarte bare "GJORDE DU DET DER NÅR DU ER GRAVID?" Og jeg bare eh. Mhm.. Litt satt ut at hun hadde skjønt det, har hatt minimalt kontakt med dem i det siste, så at hun skjønte det var litt spesielt :)
Vel, det er det meste til nå. Tenker jeg kommer til å dele endel annet i denne dagboken min!