Supert opplegg!
Man kan visst være syk nok til og få tidsbegrenset uføretrygd, men alikevel ikke være syk nok til og få psykolog! Supert!
Jeg har vært tidsbegrenset ufør i noen år nå (pga. sosial angst og depresjon blandt annet), og er det egentlig fortsatt, men har bedt Nav om og få komme ut i tiltak, da jeg ønsker og forsøke meg igjen. Det er ikke noe liv for en 30 åring og sitte hjemme dag ut og dag inn.
Så nå har jeg begynt på ett kurs, og er strålende fornøyd med det. Men jeg tenkte da at for og klare og gjennomføre, så trenger jeg behandling parallellt.
Fastlege sendte henvisning til psykolog, men nei, jeg fikk avslag. Jeg er ikke vurdert som syk nok. Men syk nok til og være uføretrygdet er jeg. Hvor syk må du være for og få hjelp da??
Men jeg kunne søke om samtaler med psykiatrisk sykepleier da. Det er ikke det jeg trenger. jeg trenger hjelp med de grunnliggende og underliggende problemene mine, for og komme meg videre på veien ut i jobb.
Faen altså, jeg er så forbanna og fortvila, samtidig synes jeg det er så latterlig, at jeg vet ikke om jeg skal le, grine eller skrike!
Man kan visst være syk nok til og få tidsbegrenset uføretrygd, men alikevel ikke være syk nok til og få psykolog! Supert!
Jeg har vært tidsbegrenset ufør i noen år nå (pga. sosial angst og depresjon blandt annet), og er det egentlig fortsatt, men har bedt Nav om og få komme ut i tiltak, da jeg ønsker og forsøke meg igjen. Det er ikke noe liv for en 30 åring og sitte hjemme dag ut og dag inn.
Så nå har jeg begynt på ett kurs, og er strålende fornøyd med det. Men jeg tenkte da at for og klare og gjennomføre, så trenger jeg behandling parallellt.
Fastlege sendte henvisning til psykolog, men nei, jeg fikk avslag. Jeg er ikke vurdert som syk nok. Men syk nok til og være uføretrygdet er jeg. Hvor syk må du være for og få hjelp da??
Men jeg kunne søke om samtaler med psykiatrisk sykepleier da. Det er ikke det jeg trenger. jeg trenger hjelp med de grunnliggende og underliggende problemene mine, for og komme meg videre på veien ut i jobb.
Faen altså, jeg er så forbanna og fortvila, samtidig synes jeg det er så latterlig, at jeg vet ikke om jeg skal le, grine eller skrike!