Fødsel nummer 1; MASSE maserier en uke, gikk over i "vanlige" rier tidlig morgen 3 dager over termin men med ujevne mellomrom, fra kl 15 hadde jeg rier med 5 min mellomrom, dro på føden først kl 24 og hadde da 7 cm åpning. Alle trodde det skulle gå fort men den gang ei. Hadde stormrier fra kl 02 til hun kom ut kl 11, jeg kastet opp og tisset på meg i ett sett, ble undersøkt en million ganger av jordmor og leger. Fikk fødespinal kl 07 som virket 1 time før det tok seg opp igjen. Viste seg at hun var stjernekikker, hadde hodet på skakke og hånden ved hodet. Var minutter unna keisersnitt, men etter 1 time og 10 min pressing kom hun ut med hånd og hode samtidig, grad 3 rift som ble feil vurdert til grad 2 og ikke sydd korrekt = mye problemer i etterkant. Men formen var fin i etterkant men det tok MANGE år før jeg turte å gjøre det igjen.
Fødsel nummer 2; Masse maserier en uke, begynte å lekke fostervann morgenen på termin, ble sendt på kontroll siden hodet ikke var festet kl 12 og kl 20 men ble sendt hjem, hadde litt rier meg klarte fint å håndtere de. Kl 23 hadde jeg 16 rier på 30 min og ringte føden, fikk beskjed om å komme så raskt jeg kunne..kl 01.30 hadde jeg kun 2 cm åpning men mye rier, kl 02 gikk vannet, kl 02.30 hadde jeg 3 cm åpning og kl 03.20 var han ute etter 7 min pressing, ingen smertelindring. Gikk nesten i raskeste laget på slutten men dog mye bedre opplevelse enn med nummer en. Rift grad 2 denne gangen også pga mye arrvev og stort barn men det gikk veldig greit.
Venter nå nummer 3, håper fødselen blir mer lik min andre enn første.
Du er en helt som går med det i så mange uker!
Og 10 dager over med nr.6 var heftig! Sønnen min måtte ha en akutt operasjon 8 dager over termin og jeg ble med han og overnattet på sykehuset. Hadde med fødebagen i tilfelle fødsel skulle starte 
Og da håpte jeg jo at baby holdt seg inne til alt var overstått med operasjonen. Og heldigvis startet den ikke før dagen etter han ble utskrevet 
forstår ikke helt selv at jeg orker nå når jeg står i det for tredje (og verste gang). 50 x oppkast i døgnet har vært realiteten siden uke 5, og er bare i 8 enda men har heldigvis et team på sykehuset som har lagt en plan fra start og som står veldig på for meg. Spesialist Jone Tronvik er koblet på også, så føler meg bedre ivaretatt enn sist. Medisiner funker ikke (aldri gjort), men har midlertidig Midlinekateter og får væskebehandling hver dag hjemme. Det hjelper på dehydreringsdelen i det minste. Venter på innleggelse av Hickmankateter og avansert væskeplan nå 
