Vi har tre «store» barn (en voksen allerede faktisk så…) og yngste er 10 år når nr 4 kommer 
. Er så lenge siden at alt føles nytt å jeg føler jeg helt har glemt hvordan det er å være babymamma.
TakkGratulerer! Her blir det ingen attpåklatt, da mine er 4 og 2 år.. men har alltid syntes tanken på en attpåklatt har vært så fin!
dette har vært helt uaktuelt siden nr 3 kom men nå som alle blir så store så fikk vi nesten litt panikk og føler oss ikke ferdige med småbarnstiden overhode likevel.
Har ei på 17 ei på 15 og en på 8, så dette blir litt attpåskattEn liten attpåklatt?
Gratulerer så mye! Det blir jo spennende 
Kan skjønne den følelsen av at man ikke er ferdig med småbarnslivet likevel, jeg har på følelsen av at jeg en gang kommer til å kjenne på det samme. Synes denne tida er så magisk, selv om det til tider kan være tungt også.
Han er jo vant til å være «babyen» i huset. Men når jeg ser han med yngre barn eller babyer så ser jeg jo hvor omsorgsfull han er med de, så er ikke bekymra sånn sett. 
Der var det litt aldersforskjell fra før å ser jegHar en som blir 16, en som blir 13 og en som er 16mnd
synes det er fint med litt aldersforskjell faktisk. Vår eldste er 18, midtimellom er 11 og minst er 10
Veldig spennendeSå gøy!
Her blir det ikke attpåklatt, men større aldersforskjell enn de første. Det blir sånn ca 3,5 og 5,5 år mellom. Det blir spennende å se hvordan dynamikk det blir. Vi har en storesøster som lenge har hatt lyst på et til søsken - jeg gleder meg til å fortelle henne, hun kommer til å bli helt gira tror jeg! Gutten vår på snart 3 er jeg spent på. Har spurt han tidligere om han vil ha en lillesøster/lillebror og da sa han «nei!!» haha..
ja klart han trives med å være babyen 
Men jeg selv er i en søsken flokk som nå er meg(36 år)- søster32 år- søster29 år- bror19 år- bror16 år- søster15 år. Må helt ærlig sivat det har vært vabskelig å holde et nært forhold til de to minste, blir mer slm tante barn enn søsken 
