Lurer på:
Nå når jeg er singel og har 2 små barn i en alder av 27 år, ser jeg for meg at det idylliske familielivet er gått tapt.
Jeg er selv vokst opp med gifte foreldre og hadde håpet mine barn kunne oppleve det.
Jeg ser på det som en "ekte" familie, men føler nesten skyld fordi jeg tenker sånn.
Jeg vil ikke ha flere barn( og bør ikke få heller pga bekkenproblemer), hva om jeg kommer til å finne noen senere som ikke har barn? jeg er jo så ung. Det er så himla mye egenskaper og verdier jeg må se i etter en framtidig mann ( snakker om flere år fram i tid) at jeg grøsser ved tanken.
Kommer jeg til å se på meg og mine 2 barn, pluss kanskje en annen og hans barn som en trygg god familie, eller vil x'n min alltid ligge der som et savn? Et savn av trygghet!!Familie!
jeg er enebarn i tillegg, så jeg har bare min mor og far. Blir små familiesammenkomster framover isåfall. [:(]
Nå når jeg er singel og har 2 små barn i en alder av 27 år, ser jeg for meg at det idylliske familielivet er gått tapt.
Jeg er selv vokst opp med gifte foreldre og hadde håpet mine barn kunne oppleve det.
Jeg ser på det som en "ekte" familie, men føler nesten skyld fordi jeg tenker sånn.
Jeg vil ikke ha flere barn( og bør ikke få heller pga bekkenproblemer), hva om jeg kommer til å finne noen senere som ikke har barn? jeg er jo så ung. Det er så himla mye egenskaper og verdier jeg må se i etter en framtidig mann ( snakker om flere år fram i tid) at jeg grøsser ved tanken.
Kommer jeg til å se på meg og mine 2 barn, pluss kanskje en annen og hans barn som en trygg god familie, eller vil x'n min alltid ligge der som et savn? Et savn av trygghet!!Familie!
jeg er enebarn i tillegg, så jeg har bare min mor og far. Blir små familiesammenkomster framover isåfall. [:(]