Flere som syns de første tolv ukene er så skremmende

Har du snakket med jordmor eller lege om det? Kan være greit å snakke ut med en fagperson når en er bekymret.
Du kan også sjekke denne siden og forhåpentligvis bli litt beroliget, hver dag er en seier! https://datayze.com/miscarriage-reassurer
Jeg trodde jeg skulle bli livredd når jeg først ble gravid, men heldigvis tar jeg det mer med ro. Er litt redd for å begynne å blø, og av og til tenker jeg litt paranoide tanker om MA eller BO. Har bestilt meg privat TUL, forhåpentligvis blir jeg roligere etter det.
 
Føler jeg har mer roen i tidligere. Bortsett fra en kjemisk i mars, som jeg så med en gang aldri kom til å feste seg helt, kan være bare skyggestreker jeg hadde også. For de ble bare akkurat sterk nok til å festes på kamera.

Jeg har gått gravid to ganger og født to perfekte barn. Sambo derimot har vært igjennom dette en gang før og mistet i uke 10. For han er det mye vanskligere. Han føler han tror ikke på det før han ser UL.

Tidligere svangerskap har jeg blødd en del, denne gangen ikke en dråpe. 6+2 i dag.
 
Ja, kjenner på mye indre uro. Har heldigvis fått pratet med legen og ei god venninne så har fått blåst ut de verste bekymringene. Har også time med «pratedame» på dps i starten av kommende uke. Jeg ble henvist pga barseldepresjon (med barn1) og er enda under oppfølging så hun kan jeg prate med alt om :happy:

Man kan dessverre gjøre lite fra eller til, må bare håpe på det beste :Heartred
 
Kjente mest uro med 1. og 2. svangerskap pga småblødning fra uke 5-6. Nå kjenner jeg igjen de "normale" symptomene så har roa meg litt nå med svangerskap nummer 4.
 
Nysgjerrig skeptiker skrev:
Ja, kjenner på mye indre uro. Har heldigvis fått pratet med legen og ei god venninne så har fått blåst ut de verste bekymringene. Har også time med «pratedame» på dps i starten av kommende uke. Jeg ble henvist pga barseldepresjon (med barn1) og er enda under oppfølging så hun kan jeg prate med alt om :happy:

Man kan dessverre gjøre lite fra eller til, må bare håpe på det beste :Heartred
Klikk for å utvide …
Fikk også barseldepresjon og mye angst med nummer 1. Syns det var så tabu å snakke om at jeg holdt det for meg selv. Heldigvis ikke fått det igjen med de andre som jeg fødte. Tror mange opplever dette med nummer 1?

Bra du får snakket med noen!
 
Teeny skrev:
Fikk også barseldepresjon og mye angst med nummer 1. Syns det var så tabu å snakke om at jeg holdt det for meg selv. Heldigvis ikke fått det igjen med de andre som jeg fødte. Tror mange opplever dette med nummer 1?

Bra du får snakket med noen!
Klikk for å utvide …
Her pågikk det i 6mnd, turte ikke være alene med baby og pappa’n måtte ta ut permisjon og ta vare på meg og baby, han var hjemme 5mnd i strekk og har tatt ut resten kombinert med jobb. Jeg er (gradert) uføre så har ikke rett på permisjon. Det er veldig tabu, skulle ønske folk delte mer om det for det er (dessverre) ikke så unormalt.
 
Jeg har ingen frykt for s.a, da jeg antar at om det skjer så er det en grunn. Jeg blir også lett gravid. Var ikke engstelig med mine to første heller. Jeg er egentlig veldig avslappet i graviditeten, har mest fokus på meg selv og helse. Jeg endret med en gang kosthold, spiser sunt, passer på vitminer og slikt, spiser masse lever, grønne grønnsaker og tar naturlig folat. Jeg tar også dobbel dose med omega3 for DHA, som kroppen trenger for å utvikle foster riktig.
Jeg var litt engstelig for andremann fordi jeg slet med barselsdepresjon og var redd min ønske for å ikke ha en til skulel få kroppen til å støte vekk barnet. når jeg så hadde blødning i uke 18 da var jeg veldig redd. Men etter den skrekken (alt var fint) så fikk jeg vekket meg selv opp og ble positiv til det hele. :)
 
Også resd det går dårlig pga historikk men har bestemt meg å prøve å roe ned..lettere sagt enn gjort. Men har ultralyd om noen dager så hvis det er bankende hjertet der vil det hjelpe med å tenke at dette går bra
 
Jepp, mest redd for å ikke merke noe om det går gale. Hatt en MA, før første ble født. Oppdaget i uke 9 (fosteret ble målt til 7) Da jeg tenkte det hadde vært kjekt med Tul.. Nå telles det ned til Tul og håper på positive tilbakemeldinger denne runden ! :smiley-angelic001
 
Huff første trimester er en berg- og dalbane av følelser og symptomer :nailbiting: Har jo ikke TUL før i uke 10+6 (er 8+6 i dag). Har vært bekymret for dette med MA. Men lurer på, når jeg siste uken har gått fra ingen kvalme til mye kvalme, skulle man ikke da tro at det var et tegn på at spira hadde det bra? Går det an å få værre gravidsymptomer dersom fosteret egentlig ikke er i live?
 
Vannpiken skrev:
:HeartpinkHuff første trimester er en berg- og dalbane av følelser og symptomer :nailbiting: Har jo ikke TUL før i uke 10+6 (er 8+6 i dag). Har vært bekymret for dette med MA. Men lurer på, når jeg siste uken har gått fra ingen kvalme til mye kvalme, skulle man ikke da tro at det var et tegn på at spira hadde det bra? Går det an å få værre gravidsymptomer dersom fosteret egentlig ikke er i live?
Klikk for å utvide …
Her er det dessverre ikke noe fasitsvar :-/ men i teorien, ja- det kan du. Tar en stund før HCG faller og før produksjonen stopper helt opp.
Men når det er sagt, så er MA en mer sjelden greie, og på forum slik som her, blir sånne saker veldig tydelig, og det gjør at man blir veldig obs på det også:-/ sånn følte hvertfal jeg det i første svsk! Det snakkes ofte mer om at det IKKE går bra, enn at det faktisk i de aller fleste tilfellene går veldig bra :Heartpink

Jeg har selv TUL i uke 7+4 for å se at det er «liv laga» og har som alle andre en liten frykt for at hjerter ikke slår. Samtidig som jeg vet at selv om hjertet slår 7+4 så kan der stoppe 20 min etter at UL er ferdig . UL er et øyeblikksbilde og dessverre ingen garanti! Men det er betraktelig større sjanse for at alt går strålende når ting ser bra ut ved TUL
 
Solsikke90 skrev:
Her er det dessverre ikke noe fasitsvar :-/ men i teorien, ja- det kan du. Tar en stund før HCG faller og før produksjonen stopper helt opp.
Men når det er sagt, så er MA en mer sjelden greie, og på forum slik som her, blir sånne saker veldig tydelig, og det gjør at man blir veldig obs på det også:-/ sånn følte hvertfal jeg det i første svsk! Det snakkes ofte mer om at det IKKE går bra, enn at det faktisk i de aller fleste tilfellene går veldig bra :Heartpink

Jeg har selv TUL i uke 7+4 for å se at det er «liv laga» og har som alle andre en liten frykt for at hjerter ikke slår. Samtidig som jeg vet at selv om hjertet slår 7+4 så kan der stoppe 20 min etter at UL er ferdig . UL er et øyeblikksbilde og dessverre ingen garanti! Men det er betraktelig større sjanse for at alt går strålende når ting ser bra ut ved TUL
Klikk for å utvide …
Ja man blir kanskje litt preget av å lese her inne, synes det er så mange som opplever MA. Tenkte kanskje det var et «bra» tegn at jeg ble så kvalm nå i uke 8, at da var hvertfall ikke manglende kvalme et tegn på at ting var stoppet opp. Men kan jo være stoppet opp denne uken og liksom, og at hcg fortsetter å stige noe. Satser på alt står bra til med spira. Om alt ser bra ut på tul og nipt-testen om 14 dager (10+6), så tror jeg at jeg er over den værste kneika hvertfall!
 
Jeg tenker på det flere ganger i løpet av dagen.. er nå 10+1. Prøver å Google hva sannsynligheten er for at det går bra etter uke 10, men får bare opp at etter uke 12 skal du være ganske safe. Så klarer ikke helt å glede meg enda. Selv om jeg var på TUL sist uke og at alt så bra ut.
 
Førstegangsgravid23 skrev:
Jeg tenker på det flere ganger i løpet av dagen.. er nå 10+1. Prøver å Google hva sannsynligheten er for at det går bra etter uke 10, men får bare opp at etter uke 12 skal du være ganske safe. Så klarer ikke helt å glede meg enda. Selv om jeg var på TUL sist uke og at alt så bra ut.
Klikk for å utvide …
Hvis du finner den tråden "sannsynligheten for at det går bra" så er det en link til en side der du kan få % for hver dag, veldig motiverende å se på! Jeg var egentlig ganske fornøyd med sjansen i uke 10, syns "den magiske grensen" likegjerne kunne vært da
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp