Flere som har risikosvangerskap her?

*Millamor*

*Millamor*

Elsker forumet
Jeg vil gjerne høre fra dere som har hatt risikosvangerskap eller dere som har risikosvangerskap?

Jeg har risikosvangerskap nå, jeg har primær trombocytomi og må bruke blodfortynnende medikamenter for å unngå å få blodpropp!
Jeg går til ultralyd fast 1 gang i mnd hos fødselslege, og hos jordmor. Så er på kontroll annen hver uke!
Jenta mi ligger fint på vekstkurven sin, og alt er veldig bra med meg frem til nå.. Det som kan skje er at hvis blodet mitt tykner veldig til kan det føre til morkake svikt..
Føler at jeg er litt bekymret, så vil gjerne vite om dere som har/hatt risikosvangerskap[:)]

Har dere gått et fullgått svangerskap?[:)]
Hvorfor har dere et risikosvangerskap?[:)]

Send gjerne PM om dere ikke vil skrive her[:)]
 
.
 
ORIGINAL: Windy

Ja, jeg har det.

Men kun på bakrgunn av forrige svangerskap. Foreløpig er dette svangerskapet fysisk normalt. (foruten at det er et ICSI-sv.skap)

I forrige sv.skap gikk plutselig vannet til tvilling 1 i uke 20+5. (PROM =premature rupture of membrans)
Vi så da på ultralyd at gutten vår døde. Leger ga oss ikke noe håp om at det skulle gå bra med tv.2.
I uke 21+1 startet fødselen og lille vakre gutten vår ble født.. Fødselen stoppet opp, riene ble borte og tvilling 2 kom ikke ut. Jeg hadde hatt 10 cm åpning og vært i fulle rier, men allikevel dabbet riene av slik at tv.2 fikk være der lenger.
Så startet kampen for å redde tv2. Legene var negative veldig lenge..
Jeg lå i senga på sykehuset, kun oppe på do og dusj hver 3.dag.

Fikk lungemodning i uke 25 da riene kom igjen. Men de stoppet.. enda en gang..

I uke 28+5 startet fødselen igjen og denne gangen kunne de ikke stoppe det. Fordi nå hadde morkaken til Iver (den kom ikke ut da han ble født) fått en kraftig infeksjon og for både min og tv2 sin del måtte hun ut nå.

Gjentakelsen for PROM er stor. Derfor måtte vi ta mange hensyn nå. Ikke bad, ikke lange dusjer, ikke gå i trapper, ikke bøye, ikke løfte, ikke lenger bilturer enn 1 time, osv osv.. MANGE hensyn og forhåndsregler..

Etterhvert fikk vi den oppffølgingen vi trengte, så fra uke 20 har vi vært på regelmessige målinger av livmorhalsen, og tatt prøver av skjeden for å følge med på bakterie-floraen.
Det er så mange ting som kan forårsake PROM.. så det er veldig mange hensyn å ta..

Redselen har begynt å gi seg nå.. Jeg er jo lenger nå enn jeg noengang har vært i et svangerskap.. Ønsker fortsatt ikke å føde prematurt, har altfor mange dårlige erfaringer med Adele Sofie sine bivirkninger og problemer av det... Men jege r ikke så sinnsykt redd som det jeg var fra uke 18 til uke 24..

Opplevde du morkakeløsning med barn nr 1? Eller gikk du på medisiner da og?



Nei jeg gikk 3 dager over med Theodor, det ble oppdaget på 6 uker kontrollen etter fødsel at det var noe galt med blodet mitt, så fikk først utredning da. Så har gått på faste medisiner i 2 år, så dette er første svangerskap som er slik, så legen mener det tyder på at det kommer til å gå veldig bra denne gangen også[:D]
De tror at jeg har hatt denne sykdommen veldig lenge og da trolig også hadde det med Theodor i magen, men ingen som viste om det[;)]
 
Så utrolig bra da at alt gikk bra i forrige sv.skap, selv om de ikke visste om sykdommen!!
Og flott at alt ser så bra ut nå og. :)
 
Jeg har det denne gangen..
 
Fikk blodpropper etter forrige fødsel.. Dermed er dette et risikosvangerskap..
 
Går på sprøyter, og kontroll på fødepol hver 6.uke..
 
her er det risikosvangerskap pga prem rier i forrige, og dette, og at jeg er så dårlig som jeg er. men det vet dere det meste om, sånn som jeg maser her inne
 
Jeg har risikosvangerskap pga at jeg har type 1 diabetes.
Jeg får veldig god oppfølging fra både lege, jordmor og sykehus og det innebærer en del endringer på tilværelsen ang kost og medisinering i svangerskapet, så hele hverdagen er satt helt på hodet i denne perioden. Gleder meg til å få blodsukkeret mitt normalt igjen, slik at jeg kan leve som før og ikke på en konstant "diett" der jeg ikke føler jeg kan unne meg noen ting godt som helst...
De passer godt på at vesla ikke skal vokse over evne inne i magen i allefall og det er veldig betryggende. Jeg er på vekstestimering ca hver tredje uke nå, og vesla ligger faktisk 10% under snittet, så vi har noe å gå på.

Tiden etter (og ikke minst under) fødselen vil også bli veldig spennende. Fødselen skal skje på legenes premisser og jeg har vel mer eller mindre ingenting jeg skulle ha sagt om hvordan jeg ønsker at fødselen skal foregå. Her er det slanger og medisiner i alle lemmer og på rygg på en benk har jeg forstått... skulle det oppstå den minste komplikasjon vil det bli hastesnitt med en gang!
Etter fødselen må lille ligge til overvåking i flere dager på nyfødt intensiven pga blodsukkeret sitt. Siden mitt kan bli litt høyt mot slutten av svangerskapet vil hun produsere mer insulin til seg selv, og det blir helt feil når hun kommer ut, så da kan det hende hun må ha tilførsel av sukkervann for å holde seg bevisst de første dagene...
 
Jeg hadde et risikosvangerskap for tre år siden, på grunn av en alvorlig form for Crohns sykdom (mage- og tarmsykdom) - tok nesten ikke til meg næring, og var til vekstestimering m ultralyd ca én gang i mnd og på slutten annen hver uke. Gikk på endel medisiner, og måtte legges inn på sykehus på grunn av infeksjon i tarmen.
Fødselen ble satt i gang en uke før termin da veksten stagnerte på slutten, og lillegutten var 2630gr og 46cm da han ble født.
Når jeg tenker tilbake var svangerskapet egentlig en veldig bra periode for meg (hadde vært kjempesyk før jeg ble gravid, så legen min sa jeg burde glemme å prøve på å bli gravid på en stund, for det ville jeg ikke klare[;)])- det var da gutten min kom ut at jeg ble SKIKKELIG dårlig. Føler at jeg så og si bodde på sykehuset de første mnd, mistet melka etter to mnd fordi jeg var så tynn (36kg på det værste), hadde grusomme smerter og måtte gjennom flere operasjoner i magen.

Denne gangen har jeg vel også et risikosvangerskap og blir fulgt veldig tett opp - men har et helt annet utgangspunkt siden tarmen min er frisk - ingen sår som sist (alle partier i tarmen med sår er blitt operert bort). På veksteestimeringene hittil har gutten vår ligget over gjennomsnittet[:D], og jeg har ikke samme problemet lenger med å legge på meg, nei[8|] Men prøver å tenke at det er godt å ha noe å gå på, siden jeg ikke vet hvordan formen vil være etter fødselen!
 
Jeg har riskiosvangerskap pga diabetes. Har fram til nå vært som jm og fødselslege hver 4. uke og diabeteslege med blodprøver hver 2. uke. Etter uke 30 skal jeg på sykehuset hver uke. Står også i fare for å få et stort barn pga diabetesen, men alle målinger fram til nå viser at han er helt perfekt i str. Svangerskapet har vært mye "tøffere" enn det jeg trodde på forhånd. Har nesten havnet i koma 2 ganger pga blodsukkeret og jeg ante heller ikke at det var så mange kontroller. Vært sykemeldt en evighet nå da dette med perfekt blodsukker nesten blir en besettelse etterhvert. Hverdagen min består mye av blodsukkermålinger og riktig medisinering nå, til og med på natta. Iløpet av en dag kan jeg ha blodsukker fra 1-10. Gjennomsnittet mitt ligger på 5,5- noe som er veldig bra heldigvis.

Fødselen blir satt i gang senest i uke 39, men hvordan fødselen kommer til å foregå har jeg ikke fått noe beskjed om enda. Men når han kommer så kommer ihvertfall alt maset til å være verdt det. [:D]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp