Flere som har følelsen av å

Føler det faktisk bare når jeg er i kontakt med helsestasjonen!
 
Lillemy. skrev:
Huff ja. Tror samfunnet faktisk ikke gjør det bedre heller ;/
Klikk for å utvide …
Det er nok mye der problemet ligger ja.. Den evige forventningen om at man skal være perfekt. Jeg har visst fått "diagnosen" snill/flink-pike syndromet.. Tror det er veldig skapt av samfunnet..
 
Angel85 skrev:
Det er nok mye der problemet ligger ja.. Den evige forventningen om at man skal være perfekt. Jeg har visst fått "diagnosen" snill/flink-pike syndromet.. Tror det er veldig skapt av samfunnet..
Klikk for å utvide …
Er vel det at alt skal være såkalt "perfekt" .
 
Aldri god nok eller bra nok.. fy for en ekkel følelse ; (
 
Lillemy. skrev:
Aldri god nok eller bra nok.. fy for en ekkel følelse ; (
Klikk for å utvide …
Klem til deg, jeg er sikker på at du er bra nok!:)

Det vil alltid være snakk om å prioritere, og vi kan ikke rekke over alt. Men jeg tenker det er helt greit, og jeg dropper heller noe enn å gjøre alt halvhjertet.

Etter jeg fikk barn er det heldigvis blitt litt lettere synes jeg. Når mini har det bra, har jeg det stort sett bra også. Så får vi tåle litt rot, og innse at trening ikke er øverst på listen over prioriteringer akutatt nå feks :p
 
Snoopy! skrev:
Klem til deg, jeg er sikker på at du er bra nok!:)

Det vil alltid være snakk om å prioritere, og vi kan ikke rekke over alt. Men jeg tenker det er helt greit, og jeg dropper heller noe enn å gjøre alt halvhjertet.

Etter jeg fikk barn er det heldigvis blitt litt lettere synes jeg. Når mini har det bra, har jeg det stort sett bra også. Så får vi tåle litt rot, og innse at trening ikke er øverst på listen over prioriteringer akutatt nå feks :p
Klikk for å utvide …
Prioteringer ja og alle er vel bra nok som de er egentlig bare noen ganger er det vanskelig å synes det selv.
 
Nei, jeg kjenner ikke på den følelsen egentlig. Jeg syns jeg er bra nok, dog ikke perfekt. Jeg er bra nok fordi jeg legger listen lavere slik at jeg ikke føler at jeg aldri strekker til. Etter jeg har lært meg å ikke føle at alt må være 100% hele tiden så er jeg mye lykkeligere.
 
Heldigvis er den følelsen i ferd med å slippe taket, i alle fall akkurat nå. Det går gjerne i perioder. Nå har jeg fått litt mer søvn (selv om jeg ikke akkurat føler meg bortskjemt) og litt alenetid, og det hjelper. Tid til å puste. :) Når jeg føler jeg er i kontakt med meg selv, så har jeg det bra. Da er jeg bra nok. Er jeg trøtt, sliten og stressa hjelper det liksom ikke hva jeg gjør, det føles ikke bra nok uansett.
 
Jeg slet med den følelsen lenge. Men ikke nå lenger. Jeg er god i jobben min og en god mamma. Jeg er derimot en elendig husmor og det er helt greit...
 
Ja i aller høyeste grad. Prøver å prestere på jobb, være en god mamma, være en god kjæreste, venninde, datter osv, samt vi har stor jobb å gjøre i hagen. Det kan bli mye og føler jeg ikke når helt dit jeg ønsker å være. Har endo og merker at energien ikke er på det nivået jeg ønsker. Men gjør så godt jeg kan, så får det bare være nok
 
Ja eg kjenner meg igjen men dette har eg slitt med hele live og blir litt forverreT nå når eg er gravid. Bli sykt sliten av det.
 
Nei eg veit eg ikkje strekker 100 % til. Men eg gjør det eg kan og det er godt nokk. Om det er litt støv på gulvet eller barna har ein flekk på genseren så betyr det ingen verdens ting. Om ikkje alt er på topp hele tiden så får det bare være. Er sikkert andre som mener eg burde kommt meg ut av joggebuksa og sett bedre ut og stelt hagen bedre osv osv.. Men pytt pytt. Eg gjør det viktigste. Tar meg av barna og sørger for at familien har det bra. Resten får bare bli som det blir :) sliten nokk som 3 barnsmor. Orke ikkje og tenke på om eg er bra nokk :p veit eg kan gjør ting bedre men da sliter eg meg ut så blir alt værre
 
Så absolutt! Jeg er mellomstebarnet i familie.. Gjemt og glemt.. En skikkelig dritten i midten!
 
Ja heldigvis ikke konstant :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp