Flere som gruer seg til å prate med arbeidsgiver?

[Skach]

Jeg startet jo i ny jobb på mandag! Dette er jo selvfølgelig en jobb hvor jeg tror jeg kommer til å trives kjempe godt. Arbeidsgiver er så snill og hyggelig. Hun vil jo ha alt riktig og rettferdig. Hun har gjort i stand alt til jeg skulle begynne og planlagt måter jeg skal få videreutvikle meg på. I tillegg så er det bare 15 minutters kjøring. Så for meg så er dette himmelriket, for jeg kommer nå fra en arbeidsgiver som har som høyeste prioritet å få de ansatte til å jobbe mest mulig billigst mulig, en som bryter arbeidsmiljøloven, og arbeidsplassen lå en times kjøring hjemmeifra.

Så jeg føler meg jo så jævlig ovenfor den nye arbeidsgiveren min, for jeg vil jo så gjerne gjøre det jeg kan for at hun skal skjønne at dette er en jobb jeg virkelig vil ha, og jeg vil så gjerne at det skal funke. Jeg har ærlig talt ikke det minste lyst til å ut i permisjon. Meeen så jeg gleder jeg meg jo så voldsomt til å få barn, og dette er jo noe vi har prøvd på siden august i fjor, så det er jo ikke uplanlagt.

Jeg venter på blodprøve svar, som forhåpentligvis kommer mandag, og da skal jeg fortelle arbeidsgiver at jeg er gravid. Jeg gruer meg virkelig. Er det flere som gruer seg? Og noen som har noen tips på hvordan jeg kan si det? Jeg aner ikke hvor jeg skal starte en gang..

 

[Lillebøllefrøet]

Jeg gruer meg veldig! Fant ut om graviditeten en uke etter jeg skrev kontrakt og har vært sykemeldt siden det. Vet ikke helt hvordan jeg skal si det til han eller noe. Værste er at jeg ville ha den jobben, søkte på den flere ganger og etter barnet kommer kan jeg ikke fortsette i jobben [emoji20][emoji53]

 

[Skach]

Jeg gruer meg veldig! Fant ut om graviditeten en uke etter jeg skrev kontrakt og har vært sykemeldt siden det. Vet ikke helt hvordan jeg skal si det til han eller noe. Værste er at jeg ville ha den jobben, søkte på den flere ganger og etter barnet kommer kan jeg ikke fortsette i jobben [emoji20][emoji53]

Uff, den er jo enda kjipere Det er i hvertfall ingen grunn til at jeg ikke kan fortsette i jobben min etter fødsel, jeg bare gruer meg til å fortelle henne det, for hun er så hyggelig og anstendig. Jeg vil ikke skuffe henne, for hun er jo så gira på at jeg har blitt ansatt, men jeg føler jo at jeg blir å skuffe henne I tillegg har hun en annen ansatt som skal ut i svangerskapspermisjon i slutten av oktober, og med bare 4 ansatte, så blir det jo mye som må tilrettelegges. Dette er faktisk det eneste skåret i gleden min over graviditeten, men til gjengjeld så er det ett skår som gnager meg store deler av arbeidsdagen, og som regel flere ganger utenom arbeidsdagen.

Jeg har jo gått gjennom masse scenarioer i hodet på hvordan jeg skal si det, men alt føles bare helt feil.

 

[Lillebøllefrøet]

Uff, den er jo enda kjipere Det er i hvertfall ingen grunn til at jeg ikke kan fortsette i jobben min etter fødsel, jeg bare gruer meg til å fortelle henne det, for hun er så hyggelig og anstendig. Jeg vil ikke skuffe henne, for hun er jo så gira på at jeg har blitt ansatt, men jeg føler jo at jeg blir å skuffe henne I tillegg har hun en annen ansatt som skal ut i svangerskapspermisjon i slutten av oktober, og med bare 4 ansatte, så blir det jo mye som må tilrettelegges. Dette er faktisk det eneste skåret i gleden min over graviditeten, men til gjengjeld så er det ett skår som gnager meg store deler av arbeidsdagen, og som regel flere ganger utenom arbeidsdagen.

Jeg har jo gått gjennom masse scenarioer i hodet på hvordan jeg skal si det, men alt føles bare helt feil.

Håper du finner ut hvordan du skal fortelle det! Hvis hun er hyggelig å snakke med og virker grei så kan det jo hende at hun ikke blir så skuffet alikevell [emoji4]

 

[Skach]

Håper du finner ut hvordan du skal fortelle det! Hvis hun er hyggelig å snakke med og virker grei så kan det jo hende at hun ikke blir så skuffet alikevell [emoji4]

Jeg tror hun blir å ta det på en kjempegrei måte Jeg vet bare ikke helt om jeg synes det er verre? For jeg vet hvor ekstra hun må gjøre pga det her. Bare jeg får resultatet av blodprøven, så skal jeg si det med engang så jeg er ferdig med det

Hvorfor kan ikke du fortsette å jobbe?

 

[Lillebøllefrøet]

Jeg tror hun blir å ta det på en kjempegrei måte Jeg vet bare ikke helt om jeg synes det er verre? For jeg vet hvor ekstra hun må gjøre pga det her. Bare jeg får resultatet av blodprøven, så skal jeg si det med engang så jeg er ferdig med det

Hvorfor kan ikke du fortsette å jobbe?

Like greit å gjøre det med en gang ja. Lykke til [emoji4][emoji1303] oppdater gjerne [emoji85]

Kan ikke fortsette fordi jeg jobber vekke. Reiser søndag kveld/mandag morgen og er hjemme en gang på fredagen. [emoji53]

 

[Eskimo28]

Jeg startet jo i ny jobb på mandag! Dette er jo selvfølgelig en jobb hvor jeg tror jeg kommer til å trives kjempe godt. Arbeidsgiver er så snill og hyggelig. Hun vil jo ha alt riktig og rettferdig. Hun har gjort i stand alt til jeg skulle begynne og planlagt måter jeg skal få videreutvikle meg på. I tillegg så er det bare 15 minutters kjøring. Så for meg så er dette himmelriket, for jeg kommer nå fra en arbeidsgiver som har som høyeste prioritet å få de ansatte til å jobbe mest mulig billigst mulig, en som bryter arbeidsmiljøloven, og arbeidsplassen lå en times kjøring hjemmeifra.

Så jeg føler meg jo så jævlig ovenfor den nye arbeidsgiveren min, for jeg vil jo så gjerne gjøre det jeg kan for at hun skal skjønne at dette er en jobb jeg virkelig vil ha, og jeg vil så gjerne at det skal funke. Jeg har ærlig talt ikke det minste lyst til å ut i permisjon. Meeen så jeg gleder jeg meg jo så voldsomt til å få barn, og dette er jo noe vi har prøvd på siden august i fjor, så det er jo ikke uplanlagt.

Jeg venter på blodprøve svar, som forhåpentligvis kommer mandag, og da skal jeg fortelle arbeidsgiver at jeg er gravid. Jeg gruer meg virkelig. Er det flere som gruer seg? Og noen som har noen tips på hvordan jeg kan si det? Jeg aner ikke hvor jeg skal starte en gang..

Det kommer til å gå helt fint! Hun blir sikkert litt stresset, men det er sånt som skjer og det er jobben hennes å takle. Din permisjon er nok ikke den første utfordringen hun har møtt, og sikkert ikke den siste! Om du legger det frem for henne på en like god måte som du har lagt det frem her ser jeg ingen grunn til at dette skal gå dårlig. Det du forteller om henne er jo helt supert, og om du sier til henne årsaken til at du synes det er vanskelig å gå ut i permisjon og at du har et sterkt ønske om å være en god ansatt for henne så blir hun nok litt smigret også.

Slapp helt av, jeg var også kjemperedd for å si noe til sjefen min. Hun er helt fantastisk, men vi er i reform og det er nedskjæringer over alt så jeg fryktet at mine gode kollegaer ville bli belastet med mine saker i tillegg til sine egne under min permisjon. Sjefen min tok det strålende, og avfeide mine bekymringer med en gang. Det eneste hun ville høre var hvordan det gikk med meg og dele sine erfaringer med å gå gravid

 

[Madel188]

Jeg gruer meg også veldig. Skal på medarbeidersamtale i morgen, så da må jeg nesten si det. Har en jobb som krever litt tilrettelegging. Hun har ikke vært veldig snill med de andre gravide tidligere. I tillegg må jeg gå til jordmor i bedriftshelsetjenesten, og hun er visst super snill frem til man trenger tilrettelegging :/

Lykke til ❤

 

[Skach]

Like greit å gjøre det med en gang ja. Lykke til [emoji4][emoji1303] oppdater gjerne [emoji85]

Kan ikke fortsette fordi jeg jobber vekke. Reiser søndag kveld/mandag morgen og er hjemme en gang på fredagen. [emoji53]

Ah, da skjønner jeg at du ikke kan fortsette å jobbe. Lykke til du og!

 

[Skach]

Det kommer til å gå helt fint! Hun blir sikkert litt stresset, men det er sånt som skjer og det er jobben hennes å takle. Din permisjon er nok ikke den første utfordringen hun har møtt, og sikkert ikke den siste! Om du legger det frem for henne på en like god måte som du har lagt det frem her ser jeg ingen grunn til at dette skal gå dårlig. Det du forteller om henne er jo helt supert, og om du sier til henne årsaken til at du synes det er vanskelig å gå ut i permisjon og at du har et sterkt ønske om å være en god ansatt for henne så blir hun nok litt smigret også.

Slapp helt av, jeg var også kjemperedd for å si noe til sjefen min. Hun er helt fantastisk, men vi er i reform og det er nedskjæringer over alt så jeg fryktet at mine gode kollegaer ville bli belastet med mine saker i tillegg til sine egne under min permisjon. Sjefen min tok det strålende, og avfeide mine bekymringer med en gang. Det eneste hun ville høre var hvordan det gikk med meg og dele sine erfaringer med å gå gravid

Takk, det gjør godt å høre at noen har positive sjefer. Jeg må jo bare prøve å formidle hvor sterkt det plager meg at jeg "svikter" henne så kort etter å ha blitt ansatt. Jeg tror som sagt hun egentlig blir å ta det veldig fint, det er bare mine følelser som gjør at jeg gruer meg sånn, for jeg synes jo allerhelst jeg burde jobbe mest mulig, og hjelpe til mest mulig. Men så kan man jo ikke vente til man er ferdig med karrièren før man får barn heller, i hvertfall synes ikke jeg det er en god løsning, men jeg kan absolutt skjønne dem som gjør det, for jeg ser jo hvor vanskelig jeg synes det er.

Nei, en liten uke nå så skal jeg si det. Så får jeg prøve å vise meg fra min aller beste og mest arbeidsomme side denne uka, så hun virkelig ser at det var verdt å ansette meg

 

[Skach]

Jeg gruer meg også veldig. Skal på medarbeidersamtale i morgen, så da må jeg nesten si det. Har en jobb som krever litt tilrettelegging. Hun har ikke vært veldig snill med de andre gravide tidligere. I tillegg må jeg gå til jordmor i bedriftshelsetjenesten, og hun er visst super snill frem til man trenger tilrettelegging :/

Lykke til ❤

Huff det hørtes ikke kjekt ut... Lykke til du og! Fortell gjerne hvordan det går med deg i morgen

 

[Murre]

Sniker fra januar har nettopp gjort det samme selv da jeg starter i ny jobb i august! Nytt arbeidssted som jeg gleder meg veldig til å starte opp i pga den forrige jobben ikke var noe særlig og så må jeg troppe opp til jobbstart med gravidmage og må ut i permisjon etter et halvt år! Gruet meg veldig til å si det men sjefen tok det så fint og ble bare glad på mine vegne. Forklarte også at vi hadde startet prøvingen lenge før jeg i det hele tatt søkte på jobben, selv om jeg ikke hadde trengt å forklare meg noe mer Og som hun sa: jeg er ikke den første det har skjedd med man må bare hoppe i det og huske på som du sier at jobben er der når du er ferdig i permisjon også, og de har ansatt deg fordi de ønsker akkurat deg

 

[ØnskerEnTil]

Var kjempenervøs selv! Skulle fortelle det på mandag når jeg kom fra ferie, men da hadde sjefen tatt ferie, så det endte med at jeg sendte en mail så jeg kunne fortelle kollegene det uten at sjefen skulle bli sistemann til å høre noe. Fikk et kjempekoselig svar, og er 100kg lettere [emoji4] Er bare å hoppe i det, selvom det er lettere sagt enn gjort[emoji23] Jeg er ganske fersk i jobben her selv, så vet hvordan du har det. Heldigvis kommer du tilbake, og de taper ikke noe penger på deg. Det er rett og slett livets gang, spesielt når man ansetter jenter i 20-35 års alderen[emoji4]

 

[Madel188]

*pusterlettetut* det gikk mye bedre enn forventet. Hun virket genuint glad på mine vegne. Kanskje det hjalp at hun nettopp er ferdig med ferie

 

[Skach]

Fjo, etter å ha lest litt her i løpet av dagen, hoppet jeg i det og sa det i dag allikevel Kjente jeg ikke orket å gå å vente på det blodprøve svaret hvis jeg skulle føle meg så skyldig hele veien Hun tok det selvfølgelig kjempefint, og virket genuint glad på mine vegne Føler meg uendelig mye bedre nå! Takk for oppmuntring alle sammen

 

[Ikke i bruk]

Fjo, etter å ha lest litt her i løpet av dagen, hoppet jeg i det og sa det i dag allikevel Kjente jeg ikke orket å gå å vente på det blodprøve svaret hvis jeg skulle føle meg så skyldig hele veien Hun tok det selvfølgelig kjempefint, og virket genuint glad på mine vegne Føler meg uendelig mye bedre nå! Takk for oppmuntring alle sammen

Så herlig! Er slik det skal være

 

[Vigdis88]

Jeg fortalte det til min nærmeste leder ganske tidlig, da det er enda en på samme arbeidsplass som er gravid. Jeg fikk fast jobb i 1Mars etter å ha vært vikar siden september 2016. Følte jeg måtte si det såpass tidlig så ledergruppa fikk planlegge dette, og få inn en vikar så raskt som mulig da det er ganske lang opplæringstid (jeg har enda ikke 100% kontroll på alt etter snart 1 år) Jeg jobber i bank, som personkunde- rådgiver Elsker jobben min <3 som er bare 3 min hjemmefra, og har flotte kollegaer og ledere

Lederen min tok beskjeden det veldig greit, og var veldig gla på mine vegne! Men samtidig litt stresset, men det går seg nokk til.

 

[Mini]

Uff ja, kan ikke si jeg gleder meg til å fortelle det til rektor.. ikke særlig populært når kontaktlæreren forsvinner halvveis i skoleåret.. det verste blir nok uansett når foreldrene til de elevene mine som sliter får vite det :/ de som var så glade og nesten gråt fordi jeg skulle følge de videre :/

 

[Skach]

Uff ja, kan ikke si jeg gleder meg til å fortelle det til rektor.. ikke særlig populært når kontaktlæreren forsvinner halvveis i skoleåret.. det verste blir nok uansett når foreldrene til de elevene mine som sliter får vite det :/ de som var så glade og nesten gråt fordi jeg skulle følge de videre :/

Uff, skjønner at den føles ekstra kjip ut :/ Lykke til!

 

[Barnehagelærer30]

Tenkte jeg skulle gjøre det på mandag. Da er han tilbake fra ferie. Han er så bekymret for at folk vil slutte å jobbe hos han at jeg skal dra han en spøk om at jeg nok ikke kan klare å følge ungene lengre enn til jul. [emoji23][emoji1303]