Føler meg heldig som har den familien jeg har. Vi ringte min mor med det samme jeg fikk positiv test. Vi verken skulle- eller kunne få flere. Og jeg var åpen om at vi ikke var sikre på hva vi skulle gjøre, beholde eller ei. Mine foreldre har vist støtte/sagt de støtter meg uansett hva vi valgte.
Mannen sin far vet det ikke enda, men vi sa det til hans mor for halvannen uke siden, og vi fikk ikke noe negativt derfra heller.
Men jeg har til tross for god støtte, følt at jeg kanskje blir dømt for å velge å beholde. Livssituasjonen vår er absolutt ikke ideell, med tanke på plass, økonomi og (min) helse.
Nå blir det uansett hva som skjer *bank i bordet* sterilisering på både meg og mannen. Det blir det eneste rette, ettersom jeg verken tåler hormonprevensjon eller latekskondomer, og at et tilfredsstillende sexliv er veldig viktig for meg.
Mannen sin far vet det ikke enda, men vi sa det til hans mor for halvannen uke siden, og vi fikk ikke noe negativt derfra heller.
Men jeg har til tross for god støtte, følt at jeg kanskje blir dømt for å velge å beholde. Livssituasjonen vår er absolutt ikke ideell, med tanke på plass, økonomi og (min) helse.
Nå blir det uansett hva som skjer *bank i bordet* sterilisering på både meg og mannen. Det blir det eneste rette, ettersom jeg verken tåler hormonprevensjon eller latekskondomer, og at et tilfredsstillende sexliv er veldig viktig for meg.