Flere som gruer seg til å fortelle kommende besteforeldre?

AJT29

Flørter med forumet
❤Januarlykke 2022❤
Hei! Jeg er bare fem uker på vei, men kjenner jeg allerede nå gruer meg til å fortelle nyheten til de kommende besteforeldrene, spesielt min mor. Graviditeten var planlagt, men jeg luftet ønsket for en tid tilbake, og føler at det ble mottatt med mer negativitet enn positivitet. Jeg tror nok at det endrer seg når de faktisk får vite at graviditeten er en realitet, men kjenner jeg gruer meg litt. Flere som føler det slik?
 
Er noen jeg gruer meg til å si det til i familien ja, det er unge nummer 4. Også er det noen som kommer til å bli glade. Men negative kommentarer trenger vi ikke, ønsker folk å bare være negative så hei hå med deg. Det orker jeg ikke. Rett å slett.
 
Hei. (Hører ikke til termingruppa, men hadde samme følelse selv)
Min mor var kanskje en av de siste til å vite noe, og venta helt til jeg ble lagt inn på sykehuset i uke 13. Da hadde jeg ingen valg enn å fortelle.
Altså: jeg er gift, huseier og fast inntekt. 7 år eldre enn når min mor først fikk sitt barn, men likevell så passet det ikke henne å bli bestemor akkurat når jeg ble gravid. Men hun ble ok innstilt i starten. Og hadde en overfladisk og lite empatisk holdning i begynnelsen, men i den siste mnd forandret det seg, da ble hun mer innstilt og begynte å glede seg til å bli vestemor. Nå er hun velfdic glad for å være bestemor.
Bare bli innstilt på at det kan være at de trenger tid til å innstille seg de også. Hadde vært supert om de kunne vært like glade som oss når vi fortalte, men er veldig glad for at synspunktet endret seg før baby var født :)
 
Gruer meg til å si det til svigermor. Hun kommer til å ta det negativt fordi det er barn nr 3, og bare sitte å fortelle hvor slitsomt det blir osv:shifty:
 
Jeg har det slik med min egen mor, gruer meg til å fortelle for vet hun av personlige grunner ikke vil bli superhappy med en gang, men vet også, heldigvis, at hun bare trenger litt tid på seg. Likevel en vond følelse å kjenne på. Svigers kommer nok til å få vite det en stund før..
 
Gruer meg litt.. tror mange kommer til å tenke "har de virkelig tid til det???"
dette blir vårt 3. barn :)
 
Gruer meg litt.. tror mange kommer til å tenke "har de virkelig tid til det???"
dette blir vårt 3. barn :)
Gruer meg til å si det til svigermor. Hun kommer til å ta det negativt fordi det er barn nr 3, og bare sitte å fortelle hvor slitsomt det blir osv:shifty:

Kjenner det hjalp litt at vi er flere! Dette er også vårt 3. barn, men vi kommer fra typisk «2 barn er standarden-familier». Min mor var i grunnen imot mine to litt tette barn, da hun selv valgt ti års mellomrom mellom sine.. Har ofte fått høre at det ikke går an å gi den «servicen» som jeg fikk som liten hvis det hadde vært flere. Hun sier også at fire barnebarn er perfekt, og at det blir ikke gøyere for hvert barn man får Men får krysse fingrene for at det endrer seg når hun skjønner at baby nr. 3 virkelig er på vei, jeg har heldigvis god tid.

Takker for svar, jeg er forresten helt ny her på forumet. Har aldri vært noe særlig til å skrive, men kjenner det skal bli fint å dele gleder og bekymringer med andre som er like langt på vei. Spesielt siden vi skal drøye med å fortelle det til våre nærmeste.
 
Kjenner det hjalp litt at vi er flere! Dette er også vårt 3. barn, men vi kommer fra typisk «2 barn er standarden-familier». Min mor var i grunnen imot mine to litt tette barn, da hun selv valgt ti års mellomrom mellom sine.. Har ofte fått høre at det ikke går an å gi den «servicen» som jeg fikk som liten hvis det hadde vært flere. Hun sier også at fire barnebarn er perfekt, og at det blir ikke gøyere for hvert barn man får Men får krysse fingrene for at det endrer seg når hun skjønner at baby nr. 3 virkelig er på vei, jeg har heldigvis god tid.

Takker for svar, jeg er forresten helt ny her på forumet. Har aldri vært noe særlig til å skrive, men kjenner det skal bli fint å dele gleder og bekymringer med andre som er like langt på vei. Spesielt siden vi skal drøye med å fortelle det til våre nærmeste.
Det er trist at man skal føle på det å grue seg for å dele en sånn nyhet. Det er jo vårt valg hvor mange barn vi vil ha. Da syns jeg de kan være støttende og glede seg over det sammen med oss, enn å være så negative. Det hjelper jo på ingen måte :shifty:
 
Gruer meg litt.. tror mange kommer til å tenke "har de virkelig tid til det???"
dette blir vårt 3. barn :)

Tenker litt sånn eg og...då eg har sagt i mange år at eg aldri skulle ha fleire:oops:
Har vert åpen om at eg plutselig fekk lyst på ein til då, så nermeste familie har allerede begynt å forberede seg med strikking og diverse:happy:
 
Kjenner det hjalp litt at vi er flere! Dette er også vårt 3. barn, men vi kommer fra typisk «2 barn er standarden-familier». Min mor var i grunnen imot mine to litt tette barn, da hun selv valgt ti års mellomrom mellom sine.. Har ofte fått høre at det ikke går an å gi den «servicen» som jeg fikk som liten hvis det hadde vært flere. Hun sier også at fire barnebarn er perfekt, og at det blir ikke gøyere for hvert barn man får Men får krysse fingrene for at det endrer seg når hun skjønner at baby nr. 3 virkelig er på vei, jeg har heldigvis god tid.

Takker for svar, jeg er forresten helt ny her på forumet. Har aldri vært noe særlig til å skrive, men kjenner det skal bli fint å dele gleder og bekymringer med andre som er like langt på vei. Spesielt siden vi skal drøye med å fortelle det til våre nærmeste.

jeg gruet meg veldig til å fortelle min egen mor,var redd hun skulle synes tidspunktet for å få barn var upassende.

det var heldigvis uten grunn,hun ble bare glad og synes det er veldig stas! Jeg fortalte til og med at jeg gruet meg til å fortelle henne,og ble møtt med gode ord.

Så det er ikke alltid nødvendig å ta sorgen på forskudd,men lurt å kanskje være forberedt.

Det jeg tror er viktig å huske er at dette er DERES valg,ikke hele familiens.. Og at det er såpass store nyheter at noen trenger litt tid på å la det synke inn,slik noen skriver over her.

Jeg ønsker deg masse lykke til når tiden kommer,og husk at du alltid har en gjeng flotte damer i ryggen her inne uansett hva som skjer :)
 
Gruer meg litt.. tror mange kommer til å tenke "har de virkelig tid til det???"
dette blir vårt 3. barn :)
Da får du si at det er ei her inne som venter nr 7 tilsammen og driver med sau i tillegg, da høres ikke 3 barn ut så ille allikevel :hilarious: fra spøk til side - er til syvende og sist deres valg:)
 
Da får du si at det er ei her inne som venter nr 7 tilsammen og driver med sau i tillegg, da høres ikke 3 barn ut så ille allikevel :hilarious: fra spøk til side - er til syvende og sist deres valg:)

Helt crazy med 7 :) du er tøff! føler på det at vi pga jobb trenger en del barnevakt... så føler kanskje at de tenker at vi har nok kaos med de to vi har :woot:
Men det blir en glede, det vet jeg! Håper bare snart de kan gå av med pensjon :)
 
Ja gruer meg også til å fortelle det til mamma og samboer sin bestemor. Mamma har vært veldig skeptisk til samboer da det var vært mye av og på de siste 3 årene. Og den lille spiren er et resultat av å hoppe av i svingen og ja, ikke planlagt. Uansett så er han/hun veldig velkommen og elsket:Heartred
 
Helt crazy med 7 :) du er tøff! føler på det at vi pga jobb trenger en del barnevakt... så føler kanskje at de tenker at vi har nok kaos med de to vi har :woot:
Men det blir en glede, det vet jeg! Håper bare snart de kan gå av med pensjon :)
Min nr 5 da, sambo har to fra før som er her annenhver helg:) eldstemann er flyttet fra redet allerede, så er "bare" 3 barn her fulltid:) det er kos med kaos!❤
 
Jeg gruer meg til å si det til svigers. Vi, jeg og mannen sammen, har et litt underlig og trist forhold til de. Mannen har hatt det i lengre tid før vi møttes. Han kunne ikke vært mer ulik foreldrene sine. Vi er liksom ikke en del av livene deres og det er helt tydelig (og har blitt kommunisert) at de synes vi er så rare. Det er bare «pliktbesøk» begge veier. Det «rare» med oss er at vi er akademikere, opptatt av politikk og samfunn og har tatt gode valg som gjør at vi sitter godt i det økonomisk. Vi spare bl.a. fond og til pensjon. Så rare er vi!

Jeg lurer veldig på om vi plutselig blir mer interessante og aksepterte som mennesker når vi forteller de at vi skal ha barn. Fordi jeg merker at jeg ikke har så mye å gi når man ikke kan bli likt for den man er som menneske, men evt. blir likt fordi man «gir» de et barnebarn.
 
Det høres ganske likt ut som her faktisk.. bare med min mor.. men her er det kun "plikt meldinger" noen få ganger i året..
Så jeg gruer meg til at hun plutselig muligens blir overflatisk og at vi plutselig er gode nok til å ha kontakt med igjen.. huff heldigvis god tid enda..
 
Me too!
Nesten sånn at jeg ønsker at foreldrene mine havner i koma før jeg MÅ fortelle det mtp synlig mage :nailbiting::hilarious: Så kan de våkne opp etter at ungen er født....da er det forsent å mase om abort.
 
Sniker fra februar :)

Jeg gruer meg også til å si noe. Begeistringen var noe laber ved barn nr 2, så klarer ikke se for meg at det er noe bedre med barn nr 3.

Med en samboer på aap i ventekø på ryggoperasjon og meg som har ikke den beste inntekten regner jeg med mange økonomi-diskusjoner, særlig med min mor
 
Me too!
Nesten sånn at jeg ønsker at foreldrene mine havner i koma før jeg MÅ fortelle det mtp synlig mage :nailbiting::hilarious: Så kan de våkne opp etter at ungen er født....da er det forsent å mase om abort.
Heldigvis blir det alltid bedre når ungen faktisk er født. Det er helst når man er gravid at alt skal diskuteres i senk
 
Kjenner det hjalp litt at vi er flere! Dette er også vårt 3. barn, men vi kommer fra typisk «2 barn er standarden-familier». Min mor var i grunnen imot mine to litt tette barn, da hun selv valgt ti års mellomrom mellom sine.. Har ofte fått høre at det ikke går an å gi den «servicen» som jeg fikk som liten hvis det hadde vært flere. Hun sier også at fire barnebarn er perfekt, og at det blir ikke gøyere for hvert barn man får Men får krysse fingrene for at det endrer seg når hun skjønner at baby nr. 3 virkelig er på vei, jeg har heldigvis god tid.

Takker for svar, jeg er forresten helt ny her på forumet. Har aldri vært noe særlig til å skrive, men kjenner det skal bli fint å dele gleder og bekymringer med andre som er like langt på vei. Spesielt siden vi skal drøye med å fortelle det til våre nærmeste.
Hvordan gikk det å fortelle? Regner med du har gjort det nå? ;)
 
Back
Topp