Flere som gruer seg til å føde?

[MarMa89]

Gruer meg faktisk like mye nå,tredje gang enda forrige fødsel gikk som en drøm!
Vet ikke om det er fordi det er 8 år siden eller om det er fordi jeg er redd ungen blir giga forrige var 4,5 men det gikk jo helt fint uten drugs eller noe..
herregud jeg vil ikke..aaaa!!
Lurer på om jeg skal be jm om å henvise meg til vekstkontroll og samtale på sykehuset bare for å roe nervene.. eller noe..

 

[liillemyy]

Jeg gruer meg, og er førstegangs.
Jeg har vært på samtale på sykehuset og vil anbefale deg å gjøre det, du taper ingenting på det iallefall Jeg ble ikke kurert, men var godt å få omvisning og få snakket med noen, men jeg har angstproblematikk fra før av så er nok derfor det ikke kurerte meg

 

[Elisabethh]

Jeg gruer meg også. Hadde ingen god fødsel sist. Jeg har ikke fått noen samtale noe sted, så her kommer jeg vel til å møte opp på sykehuset i fødsel og fortsatt være redd og grue meg. Får bare høre av jordmor at det ikke er noe å grue seg til eller være redd for, hun hører ikke på meg. Så her blir det vel bare å hoppe i det. Hvor ille tidligere fødsel må man ha hatt for å få snakke med noen om det lurer jeg på!

 

[MarMa89]

Jeg gruer meg også. Hadde ingen god fødsel sist. Jeg har ikke fått noen samtale noe sted, så her kommer jeg vel til å møte opp på sykehuset i fødsel og fortsatt være redd og grue meg. Får bare høre av jordmor at det ikke er noe å grue seg til eller være redd for, hun hører ikke på meg. Så her blir det vel bare å hoppe i det. Hvor ille tidligere fødsel må man ha hatt for å få snakke med noen om det lurer jeg på!

Samme er det egentlig her! Min vanlige jordmor er attpåtil sykmeldt så jeg har fått vikar.. hyggelig dame altså, men blir liksom ikke det samme som med hun jeg «kjenner» fra før.. prøvde å ta opp med hu nye at jeg grua meg, og at jeg var relativt stressa for stor unge, selvom det gikk fint sist, og fikk bare til svar at:» jojo men nå fødte du ei på 4,5 sist ser jeg uten trøbbel, så du klarer fiiint 5 kilo også»...
hallo?!!? Jeg vil ikke prøve Åssen det er!!
Jeg får vel finne fram tårene og grine meg til en sånn samtale..
trenger liksom noe mer beroligende enn typ «jaja ikke tenk på det» liksom..

 

[Elisabethh]

Samme er det egentlig her! Min vanlige jordmor er attpåtil sykmeldt så jeg har fått vikar.. hyggelig dame altså, men blir liksom ikke det samme som med hun jeg «kjenner» fra før.. prøvde å ta opp med hu nye at jeg grua meg, og at jeg var relativt stressa for stor unge, selvom det gikk fint sist, og fikk bare til svar at:» jojo men nå fødte du ei på 4,5 sist ser jeg uten trøbbel, så du klarer fiiint 5 kilo også»...
hallo?!!? Jeg vil ikke prøve Åssen det er!!
Jeg får vel finne fram tårene og grine meg til en sånn samtale..
trenger liksom noe mer beroligende enn typ «jaja ikke tenk på det» liksom..

Får prøve å hente frem noen tårer jeg også da, er liksom ikke så hormonell foran andre. Jeg er den som tar til tårene alene.

 

[MarMa89]

Får prøve å hente frem noen tårer jeg også da, er liksom ikke så hormonell foran andre. Jeg er den som tar til tårene alene.

Evt øve på å lekegråte

 

[Elisabethh]

Evt øve på å lekegråte

Fader altså, skulle klart å vært mer hormonell foran andre, jeg får altså begynne å øve. Alle tror jo jeg er så tykkhuda, men jeg blir like lei meg for ting som alle andre.

 

[Arielle_]

Ja... jeg gjør jo det,men føler meg egentlig mer nummen til hele greia... egentlig ganske rolig.. gruer meg men det er liksom noe jeg må uansett så jeg prøver å ikke tenke så mye på det

 

[MarMa89]

Ja... jeg gjør jo det,men føler meg egentlig mer nummen til hele greia... egentlig ganske rolig.. gruer meg men det er liksom noe jeg må uansett så jeg prøver å ikke tenke så mye på det

Håper det blir litt sånn som sist at jeg blir så drittlei å gå gravid til slutt at jeg ikke bryr meg eller tenker mer på den fødselen!

 

[Arielle_]

Håper det blir litt sånn som sist at jeg blir så drittlei å gå gravid til slutt at jeg ikke bryr meg eller tenker mer på den fødselen!

Ja!
Det håper jeg også, og sånn som det ser ut nå så blir det sånn er allerde veldig klar for å møte henne og er drittlei av å vagge rundt uten pust og søvn å føle at jeg veier mer enn en sumobryter....

 

[Moderator Marte]

Eg føler at eg nesten har grudd meg meir og meir for kvar gong Litt rart. Har noko med at eg blir endå meir klar over at det er vondt og at eg blir mindre naiv for ting som kan skje?
Her er ein artikkel som omhandlar å glede seg til fødselen,
lettare sagt enn gjort, men kanskje nokon av tipsa kan hjelpe?

 

[Bkno8389582]

Hmm.. jeg ble henvist til jordmor på sykehuset fordi jeg sa jeg gruet meg og ønsket en gjennomgang av forrige fødsel. Ingen spørsmål rundt det, fikk time ganske fort
Var veldig ålreit. Skal tilbake flere ganger og fikk komme med mine ønsker for neste fødsel slik at det kan bli best mulig.

 

[verpesyk]

Jeg har tenkt på fødsel tre ganger om dagen siden jeg fant ut jeg ble gravid, og første månedene gråt jeg bare ved tanken. Hadde en forferdelige igangsatt fødsel sist pga kostholdsregulert svangerskapsdiabetes (på termindato). Nå har jeg fått insulinregulert svangerskapsdiabetes og blir mulig satt i gang i uke 38 Fikk telefon fra sykehuset 10 mil unna at jeg må på insulin og de hadde ikke tid til å ta med inn før 3-4 uker senere, så har lært av meg selv å sette sprøyter samt fått doseringsinfo på telefon/SMS :O Føler man må være rimelig tykkhudet, og hadde virkelig trengt å snakke mer om dette med angsten min for å føde, men nå har vi fått kommunejordmor endelig og fikk en god samtale med henne denne uka. Hun virker forståelsesfull og lyttende, og jobber i tillegg på sykehuset. Men begynt å tenke litt at jeg må jobb med meg selv for å bli kvitt angsten, og skal trygle om å få gå til termin for tror fødsel vil føles bedre uten å bli igangsatt. Skylder 90% på dårlig opplevelse på det.

 

[Rapunzell]

Jepp, gruer meg - skikkelig! Førstegangs og jo nærmere vi kommer april, jo mer gruer meg. Prøver å minne meg selv på at det er snakk om noen dager, så er det hele over og enda et tøft kapitel kan begynne

 

[Luna86]

Jeg tenker ikke på fødsel, jeg har kun ett keisersnitt bak meg og vet ikke hva jeg går til. Vet ikke hvilke tegn jeg skal se etter eller hvor vondt det vil bli. Mulig jeg er naiv, at jeg fortrenger hele greia fordi jeg egentlig er livredd. Eller så har jeg ikke skjønt at det faktisk skal skje. En fødsel føles så uendelig langt vekke fra mitt liv. Tror ikke dette er den beste innstillingen til det så litt misunnelig på dere som faktisk klarer sette ord på redsler.

 

[H_7392]

Gruer meg en del, men prøver å ikke tenke på det

 

[Igloo]

Jeg er egentlig den typen som har et voldsomt kontrollbehov og som jeg tenker burde hatt fødselsangst. Men selv om forrige fødsel var kaotisk og vond har det faktisk ikke satt skrekken i meg. Det er som om jeg bare har akseptert at dette har jeg ingen kontroll over og må bare holde ut til det er over. Jeg overlater ansvaret for meg til mannen og jordmor

Det hjelper kanskje litt at jeg med stor sannsynlighet ender med styrtfødsel denne gangen også, og tenker at jeg kan takle noen få timer med smerter og kaos.

 

[Snorkfrøken1984]

Gruer meg ikke enda. Har hatt ett mareritt fødsel og en veldig fin fødsel. Men er snart 9 år siden sist jeg fødte så er litt nervøs selvfølgelig..

 

[Migica]

Per nå så gledet jeg meg faktisk og håper jeg får oppleve en vaginal fødsel, noe jeg ble snytt for sist.

 

[Ceralita]

Jeg har hatt to fine og forholdsvis raske fødsler tidligere, så gruer meg ikke til selve fødselen. Men er så redd for å ikke rekke fram. Og bortsett fra akkurat de to-tre dagene rundt termin, så er jeg alene med ungene, og det stresser meg og.