Flere som er deppa??

[Måffe]

Jeg er trist og lei for tiden. Vil bare gråte og sove.
Jeg har 12 uker igjen før termin, så jeg lurer på om det er normalt å ha det sånn under graviditeten.
Mannnen min sier bare at han ikke kan gjøre noe med det.
Så da føler jeg meg ensom i tillegg.
 
Håper noen kan svare meg...

 

[Hobbit]

Jeg har det sånn men jeg har født da [:)] , det er helt forferdelig å ha det sån i lengden [:(].
Bare sov så mye du vill nå på slutten , det er nå du må ladde batteriene til fødselen og tiden etterpå.....
Snakk med JM og/eller legen din om det , det kan være til god hjelp [:)]

 

[Måffe]

Er bedre nå... Er nok mange hormoner i sving... Og til tider ønsker jeg mer oppmerksomhet enn jeg får, og da tar jeg lettere til tårer og blir fort såret og lei meg...
Jeg synset jeg fortjener blomster av og til siden jeg bærer frem gutten vår... Men mannen min mener at han ikkr har råd å være litt romantisk... Så da kjøpte jeg en stor rosebukett til meg selv, for å gratulere meg med 28 uker på vei... Skulle ønske de var fra mannen min.. De hadde vert mye mer verdt for meg da... Men men.. Kanskje en annen gang?

 

[Victoriasmamma]

Tror nok det er ganske mange som kan føle det sånn, men at det liksom ikke blir prata noe særlig om det. Skjønner godt det du sier om å føle seg ensom når mannen ikke "skjønner noe". Har det av ulike grunner slik jeg også, og ikke noen å snakke med om det heller bortsett fra fagfolk, og det er jo ikke helt det samme. Kjenner meg veldig godt igjen i det du sier om å ønske mer oppmerksomhet og å bli fort såret og lei. Da er det spesielt vanskelig når folk rundt ikke skjønner eller gidder å skjønne, men heller tror at man bare er sur og vanskelig.

 

[Måffe]

Tror jeg hovedsakelig er redd for at vi har mistet den tiden med flørting og leking... At alt vi har igjen er å være forledre og bli gamle...
Og det kan jo være skremmende synest jeg... Og så har vi jo disse hormonene!! Og når de slår ut, føles det som hele verden raser sammen, og det er ingen som kan gjøre noen ting for at det skal bli bedre.
Og pluttselig er alt bra igjen...
Det er viktig å han noen å prate med.. Så ikke alle disse tankene og følelsene blir stengt inne.. Jeg er så redd for å gå inn i fødselsdepresjon. Og det viktigeste å gjøre da, er å fortelle noen om det. Om det er nødt til å være fagpersoner, så får det helle bli det.. Mannen min er utrolig flink til å støtte meg og prate med deg til vanlig..
Men han er jo bare et menneske han også, og kan få nok til tider. =)
Håper dere er flink å sette ord på følelser alle sammen!! =)

 

[*choriza*]

[:(]uff skjønner deg godt,jeg sliter med det samme,føler meg ensom og alene om ting...men i tilegg har jeg vært utsatt for ganske mye i mitt livs løp og det kommer opp i sv.skapet[&:]
og det verste jeg vet er å høre at kjæresten sier at det ikke er noe han kan gjøre og setter seg foran tv lissom,jeg tror rett og slett du har bare ekstra behov for kos og omsorg,en skulder å gråte på uten å vite hvorfor og at kansje mannen din kan oppmuntre deg med å ta med deg ut???[:D]
 
klemmer på*** skal kjøpe meg roser for å rose meg selv med at dette kommer jeg meg igjennom[:D]

 

[Tiden flyr!!!]

Jeg hadde det sånn gjennom begge svangerskapene og det ble fanget opp av jordmor under sv.skap nr 2. Hun avtalte tid for meg til psykologisk team på sykehuset slik at jeg i det minste kunne få avklart at jeg ville bli satt i gang hvis jeg gikk til termindato. Det var viktig for meg, da fikk jeg i hvertfall noe håndfast å forholde meg til. Merket under fødsel nr 2 at jeg ikke var ferdig med fødsel nr 1 og fikk det tøft. Hadde det bra noen få uker etter fødsel før jeg gikk på en ny smell. Ble henvist til fødselsdepresjonsteamet på BUP og det hjalp veldig. Ikke nødvendigvis fordi jeg fikk noen å prate med, men fordi da skjønte de rundt meg at jeg trengte litt ekstra omsorg. Jeg selv skjønte også at jeg faktisk måtte sette meg selv høyt, ikke bare tilfredsstille alle andre.
 
Vær litt obs på fødselsdepr. hvis du har det sånn i svangerskapet, og husk at det ikke er noe nederlag å ta i mot hjelp å støtte! Lykke til!
 
PS! Har noen tunge tanker fortsatt, men vil si at jeg i hovedsak har det flott med meg selv, blitt tryggere på mine grenser og tør å sette meg selv høyt og la andre få vite det. Det kan komme noe godt ut av det[:)]

 

[Champ]

Si fra til jordmor at du føler det slik, så er det nedskrevet i journalen din når du kommer inn for å få frem dette fantastiske barnet, de vil hjelpe deg nå de siste ukene og når barnet er født med dette, men du er nødt til å si fra til dem, og JA det er normalt å være sensitiv, deppa og ønske å sove MYE!!

Lykke til

 

[Knightley]

VELDIG VIKTIG å si fra om det! De setter inn mye ressurser på depresjon i svangerskap nå om dagen. Du kan få VELDIG god hjelp!

Vil bare si, etter tre barn. flørtingen og kjærligheten har verken tatt slutt eller blitt mindre pga barna, men den har endret seg. Den er om mulig enda mer intens nå enn den har vært før. Hver gang jeg ser barna mine er det som jeg får et bevis på hva vår kjærlighet faktisk førte til.

Det er mange hormoner i sving i et svangerskap, og også etterpå, for nå er det bare du og deg selv du har om hverdagen, mens etter fødselen har du enda en å ta deg av, så om du kan forebygge depresjon ETTER fødsel, er det jo selvvfølgelig viktig å si fra til noen om dette. Jordmor f.eks.