Flere som er bekymra?

prøver_igjen

Blir kjent med forumet
Jeg var ganske lite bekymra sist jeg var gravid, men nå er det stikk motsatt.
I natt drømte jeg at jeg blødde, og det var så ekte drøm at jeg hadde helt vondt i magen da jeg våknet. Jeg har særdeles lite symptomer, men det hadde jeg også sist, så akkurat det bekymrer meg ikke.

Men så kommer den delen som jeg skammer meg litt over. Jeg ser jo at en etter en "sjekker ut" herfra, og det får meg til å tenke: "Alle kan jo ikke abortere på mars 2011... Det må jo bety at sjansen for at dette går bra øker..."
Det er jo ikke sånn at jeg gleder meg over dem som mister, det er jo helt forferdelig og nå håper jeg resten av oss får beholde frøene våre.
 
ja eg e kjempe begymra!!kje at eg har så store grunn t d sikkert,men syns så frykteligt synd på dei så myste at eg håpehåpehåpe kje d skjer me meg[:(]forrige måned fekk eg ein svakt positive test for så å få negative å kraftig bldødning,så gyn sa eg va nok blitt befrukta men mista me ein gong.kjennte kje særligt på at eg va blitt gravid då,men den lille lykken å håpe følelsen va jo der å eg va totalt knust når eg begynte å blø[:(]så vil kje tenka på koss d hadde vert om d sko skjedd nå når eg kjenne godt på kroppen at eg e gravid,fortalt familie og begynt planlegging osv!
eg mysta sist fort pga tynn slimhinna (bivirkning itte dobbel pergokur)men denne gongen men femar kur va u betydeligt tjokkare å va normal sa gyn[:D]så håpe at d kje skjer noe igjen nå!

leste noe innpå pasienthåndboken på svangerskap uke 7 at dersom der e liv i magen i uke 8 så e d bara 2% tjangse for at någe går galt dersom du e unda 30 år.øve 30 år va d 3%.så det va jo bra nyhet da å litt betryggane!så eg puste nok litt lettare ut når eg passere uke 8 sjøl om man normalt seie fram t 3.måned e øve.

KRYSSE FINGRANE FOR OSS ALLE JENTENE HER INNE[:D][:D][:D]HÅÅÅÅÅÅPE INGEN FLÆRE DETTE FRA!!

HA EI KJEMPE FINE HELG JENTER[:D][:D][:D]
 
Jeg er også KJEMPE bekymra, dette er jo vår første og har ikke vært gravid før.
Alt er nytt og vil gjøre alt jeg kan riktig, og jeg vet det ikke hjelper å gå rundt å være bekymra men kan ikke noe for det.
Om 4 timer er det ferie på meg og da skal jeg bare ta livet med ro og kose meg. [:)]
Må si jeg gleder meg til uke 12!! Men det går jo så sinnsykt sakte...
Håper inderlig alle her inne får beholde spirene sine jeg også, krysser alt jeg har! [:D]
 
Med mine to første var jeg ikke bekymret i det hele tatt... men da visste jeg heller ikke hvor mange det gikk galt med [&o]

Tar meg selv i å se på papiret hver gang jeg er på toalettet, håper det ikke er antydning til rødt... så noen ganger kan det være greit å være uvitentende, tenk sååå mange som bekymrer seg helt unødvendig da..... [8|] Som bare kunne GLEDET seg over graviditeten fra den dagen testen lyste imot en....

Jeg prøver å ikke være bekymret, men det er lettere sagt enn gjort... en av tingene jeg har gjort er å offentligjøre graviditeten... og det føles ironisk nok bedre[:D][:D][:D]

Krysser fingrene for alle sammen ![:D][:D] og håper inderlig at antallet bare stiger her på mars og at ingen flere trenger å flytte ut!!!!!!![:D][:D]
 
Jeg er veldig lite bekymret.
Første svangerskap var jeg veldig, veldig VELDIG bekymret. Leste om graviditet og fostre og statistikker i hytt og vær..

Denne gangen er jeg null bekymret. Selv om jeg har hatt brunlig utflod (slik jeg oppdaget at jeg var gravid. Fikk brunlig utflod som varte noen timer, istedet for mens)..

Tror dette går bra, og tenker sånn at hvis det ikke går bra er det en grunn til det.. og vi har god tid på å få flere barn.. [:)] håper jeg klarer å være like avslappet hele svangerskapet! [:)]
 
Jeg er også superbekymret!!
Jeg oppdaget MA i februar, og trodde jo selvfølgelig at alt var bra siden jeg ikke hadde hatt noen blødninger, men hadde også en stor magefølelse på at noe ikke var som det skulle.

Denne gangen håper jeg jo selvfølgelig at det går som det skal. Og har fått time til UL neste torsdag, så får se om det har begynt å vise en liten spire da :) tror nok ikke at jeg får til å slappe av før jeg har sett denne spiren på skjermen. Jeg har heller ikke så mange (alt for tydelige) symptomer... "krysser fingrene for oss alle" :)
 
Jeg er også veldig bekymra....![&:] Blir så en går og sjekker at graviditetssymptomene er der og at det ikke er noe blod på papiret! Ikke tør jeg å gjøre noe spesielt heller; som å trene osv, i tillegg til å prøve og ikke stresse. [&:] Gruer meg spesielt til uke 8! Men, prøver veldig å fokusere på det positive, og satse på at alle gode ting er 3!!! [:)] [:)]

Krysser fingrene masse for oss alle!!!
 
Bra det ikkje berre er eg som er så bekymra. Eg sjekker også papiret og trusa kvar gong eg er på do. Dette er fyrste gongen eg er gravid, og eg kan likesom ikkje heilt tru at eg faktisk vart gravid på fyrste forsøk!
 
Håper sjølvsagt at alt går bra. Har allerede knytta meg til Knøtteliten inni der... [:)]
 
ORIGINAL: semine

Jeg er veldig lite bekymret.
Første svangerskap var jeg veldig, veldig VELDIG bekymret. Leste om graviditet og fostre og statistikker i hytt og vær..

Denne gangen er jeg null bekymret. Selv om jeg har hatt brunlig utflod (slik jeg oppdaget at jeg var gravid. Fikk brunlig utflod som varte noen timer, istedet for mens)..

Tror dette går bra, og tenker sånn at hvis det ikke går bra er det en grunn til det.. og vi har god tid på å få flere barn.. [:)] håper jeg klarer å være like avslappet hele svangerskapet! [:)]


Samme her!
 
Jeg har nok også forberedt meg på tom skjerm på torsdag... helt forferdelig å tenkepå, får ikke til å slappe av. har ikke så mange tydelige svangerskapstegn heller. Er oppblåst, det stikker og har tunge bryst. men ellers ikke noe spesielt. Har spydd noen ganger og kan bli fryktelig sulten fort. Men tenker likevel at noe kan være galt. Gruer meg fælt til jeg skal på sykehuset til torsdagen ja
 
ja jeg og er ganske bekymra... forrige graviditet var jeg ikke så bekymret men denne er jeg så utrolig redd for å miste, for at noe er gale osv. og de dagene d strekker, og jeg er trøtt osv er jeg overlykkelig.. symptomer liker jeg godt! Og jeg er så redd for å fortelle for mange, for tenk om det ikke går bra.. sikkelig destruktivt.. men skal fortelle til besteforeldre og oldeforeldre osv om 2 uker tenkte jeg.. føler d er for tidlig nå.
 
ORIGINAL: MarensMamma

Teker stadig vekk på det, og er "forberedt" på tom skjerm til mandag. Må forberede meg på det værste og heller bli gledelig overrasket. Så tidlig i sv.skaper er det uansett ingenting en kan gjøre fra eller til.


skal du til vanlig ultralyd eller er det noe spesielt?
 
Jeg var litt bekymra for et par uker siden, ja.. Men nå som jeg er over sju uker på vei har det roet seg, jeg tror virkelig at det kommer til å gå bra. I tillegg har jeg blitt kvalm, og det gjør meg enda tryggere, selvom kvalmen i seg selv er noe herk.

Håper ingen flere mister, og at vi alle sammen kan legge alle bekymringer på hylla om noen uker og bare glede oss over graviditeten! Selv må jeg innrømme at jeg teller dager, gleder meg for hver dag som går.
 
Jeg er bekymret og tar meg selv i å tenke at det kan være noe galt, at det ikke er liv osv. Dette er en liten mirakelspire som sitter etter over 4 års prøving. Er kjemperedd for å miste men må rett og slett prøve å ikke tenke for mye på det [:)]
 
Back
Topp