Flere som blir irritert?

Irriterer meg ikke, men jeg er en av dem som glatt hopper over tråder jeg ikke føler jeg kan svare på. Selvfølgelig er det surt for de som "trenger" svar og får det gnidd i fjeset at andre har det bedre eller at spørsmålet ikke var bra nok til å svare ordentlig på, men sånn er det ofte her inne har jeg merket.
 
ORIGINAL: Seemless

Når folk svarer på innlegg ikke for å svare på spørsmål i innlegget, men for å fremheve sin ideologi og meninger, og skryte.

F eks, svare på hvordan man kan få et lite barn til å sove med "du kan ikke regne med at de sover i den alderen, kan du ikke heller..." eller "mine unger sov heeeele natten fra fødselen av" (uten å svare på det TS lurer på)
Svare til ei som er redd for å gå på overtid at "innen 14 dager etter UL termin er IKKE overtid, så trenger ikke stresse"
Svare til ei som sier hun har vært singel i 5-6 år og sliter alene og søker råd for å finne noen med å "du MÅ jo nyte tiden som singel, det er så fantastisk, hvorfor MÅ du absolutt finne noen" (de som svarer det er som regel sånne som har vært i fast forhold siden de var 17, eller vasset i mannfolk som singel og BARNLØS).

Lurer på hvorfor det er slik? At folk svarer på innlegg bare for å svare/øke antall innlegg på BV eller skryte av seg selv?

[8|]

 
Hmm, du virker litt irritabel. Det er selvfølgelig grenser for hvor ut på viddene man bør være i forhold til trådstarter, men det bør etter mitt skjønn være generøs takhøyde og lav list.
 
ORIGINAL: Bouncy the Butthead Slayer

Jeg tror at hvis man irriterer seg over at folk kommer med velmenende råd om at fødsler ikke bør settes i gang med lakserolje og trampoline eller at man ikke kan forvente at en liten baby kan sove hele natta (man kan jo ikke det?), så er man mest irritert fordi man får svar som innebærer at man må gjøre eller tenke annerledes enn man hadde sett for seg. Jeg kan nemlig ikke se at det er feil å gi råd om situasjonen selv om det ikke er et direkte svar på spørsmålet.

Prøv å opplyse i HI at du kun ønsker svar fra folk som er enige med deg.

FYI: Jeg vet at du sikter til meg når du sier at du blir sur når dj får råd om å roe ned mannejakta, siden du kun virker desperat og bitter (du tar det opp i de fleste av innleggene dine), og jeg kan opplyse deg om at jeg verken har vært gift hele livet eller vassa i mannfolk i singelperioder. Merkelig at du tror at det er eneste alternativ til din situasjon; som om det er umulig å ha et avslappet syn på det å være alene med barn. Når det er sagt så skjønner jeg at du kunne tenkt deg noen, men du skriver stadig om hvordan du tror du vil forbli singel for alltid, og at ingen menn liker deg. Jeg har forsøkt å komme med konstruktive råd, men det er du lite glad for å få, tydeligvis. Kanskje du skal tilføye det også i innleggene dine; "ønsker kun svar fra dem som har medlidenhet med meg".

 
Nope, sikter ikke til deg i det hele tatt [:)] Søker heller ikke medlidenhet fra noen. Men har fått et par svar om at "er du gal? hva skal du med en partner når barna er små? du må jo nyyyyyte tiden som singel, det er jo så fantastisk, vent til barna flytter ut, så kan du flørte med noen". Og disse svarene kom fra folk som har vært gift med barnefaren nesten siden tenårene, så de har ikke peiling på hva det vil si å være singel i lang tid, og attpåtil med 2 barn.
 
Beklager at jeg virker bitter i noen innlegg, men er faktisk mektig lei av at det ser ut som alle andre rundt meg blir behandla bedre enn jeg selv. Bedriver heller ikke noe "mannejakt" i egentlig forstand, siden jeg så å si aldri har barnevakt, er aldri ute på fest og er ikke lenger registrert på noen datingssider. Det med "desperat" har jeg heller aldri skjønt... hadde jeg vært DESPERAT etter å ha partner, så hadde jeg kanskje tatt til takke med de som er interessert, men som etter min mening ikke egner seg som kjærestemateriale eller forbilde for mine barn [:)] Har et par tilbud stående, og de er verken voldelige, alkoholiserte eller psykopater. Det som mangler der er kjemi fra min side, og at jeg faktisk IKKE vil ha slik forbilde til mine barn.
 
Må si at jeg HAR tatt inntil meg enkelte av dine svar, og de hjalp meg til å tenke over situasjonen, fortiden og fremtiden. Noen ganger har jeg svart bittert fordi enten du har truffet spikeren på hode, eller at jeg følte meg dum. Er helt klar over at jeg har sagt og gjort en del dumme ting opp igjennom tidene, men disse tingene har også formet meg slik jeg er i dag og jeg "vokste" på egne feil.
 
ORIGINAL: Sicily

Nei, jeg blir ikke irritert. Jeg blir derimot irritert når folk svarer KUN på spørsmålet når det åpenbart er bruk for mer utfyllende info/begrunnelse for å iverta sikkerhet eller liv og helse. 
 
Alltid godt og få råd og erfaringer:)
Men av og til er det enkelte som kunne spart seg for enkelte kommentarer, ganske kvasse useriøse svar som ikkje helt har noke med saken og gjere:P
Men sånn er det vell på alle forum:D
 
ORIGINAL: Seemless

ORIGINAL: Bouncy the Butthead Slayer

Jeg tror at hvis man irriterer seg over at folk kommer med velmenende råd om at fødsler ikke bør settes i gang med lakserolje og trampoline eller at man ikke kan forvente at en liten baby kan sove hele natta (man kan jo ikke det?), så er man mest irritert fordi man får svar som innebærer at man må gjøre eller tenke annerledes enn man hadde sett for seg. Jeg kan nemlig ikke se at det er feil å gi råd om situasjonen selv om det ikke er et direkte svar på spørsmålet.

Prøv å opplyse i HI at du kun ønsker svar fra folk som er enige med deg.

FYI: Jeg vet at du sikter til meg når du sier at du blir sur når dj får råd om å roe ned mannejakta, siden du kun virker desperat og bitter (du tar det opp i de fleste av innleggene dine), og jeg kan opplyse deg om at jeg verken har vært gift hele livet eller vassa i mannfolk i singelperioder. Merkelig at du tror at det er eneste alternativ til din situasjon; som om det er umulig å ha et avslappet syn på det å være alene med barn. Når det er sagt så skjønner jeg at du kunne tenkt deg noen, men du skriver stadig om hvordan du tror du vil forbli singel for alltid, og at ingen menn liker deg. Jeg har forsøkt å komme med konstruktive råd, men det er du lite glad for å få, tydeligvis. Kanskje du skal tilføye det også i innleggene dine; "ønsker kun svar fra dem som har medlidenhet med meg".


Nope, sikter ikke til deg i det hele tatt [:)] Søker heller ikke medlidenhet fra noen. Men har fått et par svar om at "er du gal? hva skal du med en partner når barna er små? du må jo nyyyyyte tiden som singel, det er jo så fantastisk, vent til barna flytter ut, så kan du flørte med noen". Og disse svarene kom fra folk som har vært gift med barnefaren nesten siden tenårene, så de har ikke peiling på hva det vil si å være singel i lang tid, og attpåtil med 2 barn.

Beklager at jeg virker bitter i noen innlegg, men er faktisk mektig lei av at det ser ut som alle andre rundt meg blir behandla bedre enn jeg selv. Bedriver heller ikke noe "mannejakt" i egentlig forstand, siden jeg så å si aldri har barnevakt, er aldri ute på fest og er ikke lenger registrert på noen datingssider. Det med "desperat" har jeg heller aldri skjønt... hadde jeg vært DESPERAT etter å ha partner, så hadde jeg kanskje tatt til takke med de som er interessert, men som etter min mening ikke egner seg som kjærestemateriale eller forbilde for mine barn [:)] Har et par tilbud stående, og de er verken voldelige, alkoholiserte eller psykopater. Det som mangler der er kjemi fra min side, og at jeg faktisk IKKE vil ha slik forbilde til mine barn.

Må si at jeg HAR tatt inntil meg enkelte av dine svar, og de hjalp meg til å tenke over situasjonen, fortiden og fremtiden. Noen ganger har jeg svart bittert fordi enten du har truffet spikeren på hode, eller at jeg følte meg dum. Er helt klar over at jeg har sagt og gjort en del dumme ting opp igjennom tidene, men disse tingene har også formet meg slik jeg er i dag og jeg "vokste" på egne feil.


Skjønner. Jeg beklager at jeg var litt streng i forrige innlegg.

Noen ganger ser det ut til (om det stemmer eller ikke kan forsåvidt variere) at folk trekker seg selv ned, og det kan være lettere for noen som ser det hele utenfra å påpeke det. Man vet kanskje hvor vanskelig det er å finne veien ut av en ond sirkel, og i noen tilfeller behøves det en klar og ganske bestemt røst for å få vedkommende til å våkne og lete etter et nytt spor.
 
ORIGINAL: KristineBirgitte

Både og. De eksemplene du gir, er åpenbart irriterende, fordi de tilføyer ingenting positivt eller informativt til HI eller det TS lurte på. Samtidig er det ofte sånn at man får lyst, som Labambie skriver, å dele egne erfaringer som en slags digresjon, uten at man nødvendigvis kan svare helt eksakt på spørsmålet. Og så blir det jo litt dyttehjelp utav det [:D]
 
ORIGINAL: Anna Anka

nei, blir ikke irritert...
 
nei absolutt ikke! liker å høre av erferinger som kan gi indirekte svar på det jeg spør etter..
 
Hvis alle hadde holdt seg til og kun svare på spørsmålet og ingen hadde kommet med egne meninger og tanker rundt det som er skrevet så hadde det jo heller ikke blitt så mange svar, og hvertfall ingen diskusjoner. Hva er liksom meningen med et diskusjonsforum uten diskusjoner? [8|]
 
ORIGINAL: Labambie

Fordi sånn er det bare! Jeg også kan synes det blir voldsomt irriterende, så plutselig har jeg gjort det selv. Ikke for å skryte av meg selv, men for å komme med egen erfaring. En digresjon. 


Sign
 
Irriterer meg ikke over det her inne nei.. Dette er jo som noen sier et diskusjonsforum, og folk er her for å komme med sine erfaringer og meninger..[:)]
Men de som står meg nær i hverdagen (slik som mamma, pappa, søsken og venninner) kan irritere meg iblant ved at de kommer med slike typiske standardsvar om jeg prøver å lette litt på trykket.

"Sånn er det å ha baby", flittig brukt av mamma om jeg er frustrert, sliten og bare trenger litt støtte og oppmuntrende ord. "Det går jo litt opp og ned" er omtrent den eneste setninga pappa klarer å komme på når jeg svarer ham på hvordan det går med hun lille. Er jo greit at de sier sånt også, men når jeg vet hvilken setning jeg kan forvente fra dem, så blir man litt lei av den etter hvert..[8D]
 
ORIGINAL: *LilleVinkel*

Nei, det irriterer meg ikke. Føler da folk kommer med mer infromasjon rundt saken det dreier seg om i tråden.


SIGNERER!!!!!!!!!!!
 
Jeg synes det kan være irriterende, og noe hoverende.
Husker godt en tråd om kolikk, hvor ei søkte råd om dette. Da var det en som svarte "ungen min har sovet heeeele natten fra han var 3 uker og én gang da han var syk skrek han noen timer. Alle sier vi er heldige". Da lurte jeg litt på hvor medfølelse og vett var, for å si det sånn.
Jeg hadde heller ikke kolikkbarn, men følte ingen trang til å si det i akkurat DEN tråden.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp