Flere som blir ILL-sinte når de er trøtte og sultne?

A

almara

Forumet er livet
VIP
I går fikk jeg litt flashback til den perioden da Luna var nyfødt baby. Da ville Alma aldri gjøre som jeg ville, ble sint og sur for alt, og jeg visste ikke min arme råd. Det handlet selvfølgelig også om at det var vanskelig å plutselig ha en lillesøster å måtte dele mamma og pappa med. 

Nå har hun roet seg veldig, selv om hun selvfølgelig har "sine dager". Men i går ar ville hun først ikke ta på jakka da vi skulle gå fra bhg, så jeg ble sittende en liten evighet og vente på henne, til det plutselig løste seg. Så, da vi kom ut, tok hun av lua til Luna som lå i vogna. Jeg tok den på henne igjen, og forklarte at Luna ble kald, hvorpå Alma tok den av henne en gang til. Da kjente jeg at hun trigget tålmodigheten min..og hevet selv stemmen, men så ble kompromisset at Luna skulle få ha på hennes lue. Men så, etter noen minutter, ville hun ha tilbake sin egen igjen... Jeg tok Alma på ryggen i meitai det siste stykket hjem, og da sovnet hun et par min., var selvfølgelig stuptrøtt. Så tok det helt av mens jeg stod og lagde middag her. Hun ville ha rosiner rett før middag, noe jeg sa nei til. Hun hadde fått en banan av meg da jeg hentet i bhg, og jeg vil ikke at hun skal spise seg så mett at hun ikke orker middag (hun blir veldig fort mett og er generelt ikke en stor middags-spiser, så jeg er opptatt av at hun skal få i seg mer enn bare brød og frukt). 

Hvorpå hun roper og hyler, henter stolen sin, går i skapet og skal hente rosinene selv. Jeg løftet henne ned, og hun gikk til angrep på meg. Hun var så sint at hun freste, og prøvde å bite meg og slå meg. Så skjedde det samme igjen, og jeg løftet henne ned. Jeg måtte holde begge armene hennes for å holde henne såpass på avstand at hun ikke beit meg. Jeg la rosinene høyere opp i skapet, da gikk hun til angrep på meg igjen. Så flyttet jeg stolen hennes inn på et annet rom. Da gikk hun inn på rommet sitt mens hun hylgråt. Jeg gikk etter hvert etter, sa at jeg forstod at hun var sulten og sikkert sliten etter bhg og spurte om hun ville ha en klem. Det ville hun ikke. Etter noen min. alene på rommet derimot, kom hun inn på kjøkkenet og var i perlehumør igjen! Jeg sa til henne at jeg ikke liker at hun slår og prøver å bite og at jeg blir lei meg. Etter en stund ville hun bare sitte på fanget og kose. Jeg prøvde å spørre hva det var som skjedde da hun var så sint, men hun svarte "men nå vil jeg bare kose, mamma".

Andre som opplever slikt temperament? Jeg tror Alma er født med et intenst temperament, for hun har i grunnen alltid sagt "sin mening" svært så tydelig. Luna ser ut til å være en helt annen type. Men det er klart, når blodsukkernivået faller og barna i tillegg er trøtte, er dette noe alle og enhver kan finne på? Lurer på om jeg ser dette igjen hos Luna når hun blir like gammel...

Hva gjør dere dersom barna deres slår og biter? (hun fikk ikke bitt meg altså, jeg klarte å sno meg unna:)

Det hele endte med at hun spiste kjempebra til middag, og fikk rosiner etterpå :)
 
Ja her er det som regel sult eller mangel på søvn som utløser raseri. 
Hos bestemoren i helgen måtte vi kjøre til et sykehus 45 minutter unna der hun bor for å få hun på en kontroll av brukket arm. Teodor sov selvsagt nesten hele bilturen og sovnet så vidt tilbake også. Han har sluttet med å sove på dagen for lengst, så det ble nok nærmere 20.30 før han sovnet på kvelden (til vanlig er han i senga rundt kl 19 og sover før 19.30). 
Så våknet han litt tidligere enn han pleier morgenen etter, og hele den dagen var ganske slitsom for han. Han survet mye (noe jeg takler dårligere enn skikkelig raseri), ville ingenting og var generelt sur. 
Hvis han er sliten hjelper det ofte å gjøre en rolig aktivitet, se litt film, få litt mat osv. Men det er jo selvsagt ikke alltid dette hjelper. 

 
Det begynner faktisk å gi seg her, men det har vært helt forferdelig de dagene han har vært trøtt. Fremdeles har jeg lyst til å grine de morgenene han blir vekt for tidlig av lillesøster, for jeg vet at det blir tøft utover dagen. Kjenner meg veldig igjen i lueeksempelet ditt. Både med at det går ut over lillesøster, og at han ikke egentlig vil det han tror og sier at han vil, som å få hennes lue. 

Felix vil aldri legge seg på dagtid, uansett hvor trøtt han er. Blir det veldig ille så kjører vi en tur, eller triller med søskenvognen til han sovner. Hadde en episode i sommer der min tålmodighet ble brukt opp. Da var begge stuptrøtte, og skulle sove i bilen. Lillesøster er helt avhengig av smokk for å sove i bil, og Felix dro ut smokken hennes igjen og igjen. 3. gang jeg stresset fant en avkjørsel og stoppet for å putte i smokken, så hadde jeg mest lyst til å stripse sammen hendene hans, noe som ville fått begge til å sovne på 10 meter kjøring. (Endte heldigvis med at jeg tok ut lillesøster og bysset henne i søvn utenfor bilen. Uten hennes rop etter smokken så sovnet han også da vi kjørte videre.)

Felix har veldig lite temperament til vanlig. Han er egentlig utrolig rolig og samarbeidsvillig. Når han er trøtt derimot, så kan han rase, hyle og sparke rundt seg for bisarre bagateller. Han ser ikke sammenhenger når han er trøtt, og det er akkurat som om han leter etter noe å bli sint for. Akkurat som om hele verden er fæl, og så bare må han finne noe og sette fingeren på, for han vet ikke selv hva det egentlig er som er galt. Og som han faktisk sa en dag da han dyttet til lillesøster: "Jeg er lei meg, jeg vil at Anna også skal skrike." emoticon 

Heldigvis har det blitt litt lettere de siste månedene, han tåler trøtthet litt bedre. De siste gangene har det holdt å ha en rolig dag. (Jeg prøver selvsagt å unngå at han blir trøtt også, men vi har slike dager et par ganger i måneden.) Hvis han blir så ille at han raser, slår, sparker eller plager lillesøster, så prøver vi å enten gå ut i frisk luft, eller å få ham til å sove. Når han blir så sint at han slår så fungerer det best om jeg holder ham fast, og snakker rolig til ham. Enten bare for å holde ham fast, eller at jeg f.eks. tvinger på ham klær så forsiktig som mulig, og eventuelt bærer ham ut i bilen eller vognen. Han roer seg oftest når jeg gjør slikt, men hvis pappan skulle være så tåpelig å prøve noen form for tvang, så er helvete løst her. Da blir alt 1000 ganger verre.
 
Det gjør litt godt å lese at flere opplever noe av det samme. Å kjøre bil når den ene tar fra den andre smokken kan ikke være gøy, nei. Alma og Luna sitter i hver sin ende i  baksetet,  så Alma rekker heldigvis ikke fram. Ellers er hun også tilbøyelig til å ta fra henne smokken. Så putter hun den i sin egen munn, noe som gjør meg litt fortvilet fordi hun jo sikkert bærer med seg mye fra bhg. Utrolig nok har ikke Luna vært syk en eneste gang, selv da vi alle fikk lungebetennelse. 

En bra beskrivelse det der med å lete etter noe å bli sint for fordi verden er fæl der og da. Noe å huske på for meg som mamma...

Ellers er hun jo ei blid og skravlete jente.. som tenker på Luna så fort hun våkner og så fort hun blir hentet i bhg. I dag våknet hun kl. seks og kom inn til oss. Problemet da er at hun vil vekke Luna. Det er fordi hun vil "kose Luna", som hun sier. Det endte med at hele familien stod opp alt for tidlig, men fikk en utrolig koselig morgenstund på kjøkkenet! Luna omtrent kaster seg etter Alma når hun ser henne (om vi har henne i armene), det er jo så herlig å se. 

Generelt merker jeg også at Alma er eldre nå enn da Luna ble født. Hun forstår mer, kan uttrykke mer med ord, og er mye roligere. Den fortvilelsen jeg kunne kjenne på i begynnelsen når jeg var alene med begge to fordi de begge trengte meg like mye samtidig, og jeg bare hadde to hender, kommer heldigvis ganske sjelden nå. I går ville Alma absolutt bæres fra bhg til bilen (og jeg hadde jo som vanlig Luna i meitai på magen), men hun gikk med på at jeg heller skulle bære henne fra garasjen og opp når vi kom hjem (litt kortere vei). Det er lettere å komme fram til et kompromiss hun kan godta nå enn før. 

Ps siden hun våknet kl seks i dag, ser jeg bare for meg hvordan hun vil ha det når jeg henter henne i barnehagen. Jeg tror jeg skal være føre var og kjøre en litt ekstra lang runde i dag, så hun får sove i en fem minutters tid. Det tror jeg vil hjelpe (det gjelder bare at hun ikke sover for lenge, en vanskelig balansegang). 
 
Hehe, jeg kjenner meg så igjen i mye av det du skriver. Her også vil han vekke lillesøster for å kose og leke, og liker dårlig at hun sover. Vi har det samme andre veien. Lillesøster gjør også sitt ytterste for å vekke Felix når han sover. 

Jeg har flere ganger vært fristet til å flytte setene deres tilbake til hver sin ende av baksetet slik som dere. Problemet mitt er at hun var veldig utålmodig med bilkjøring tidligere da hun satt slik alene. Nå som hun sitter ved siden av Felix går det så strålende så lenge han er hjelpsom.
 
Bilkjøring er ikke lett, nei.. Jeg har mang en gang måttet ta av fra motorveien mellom Drammen og Oslo fordi Luna har skreket så hjerteskjærende. Glad vi stort sett kjører korte turer. Det var et mareritt da Alma gikk i bhg mye lengre unna og det var rushtrafikk på veien hjem så trafikken stod BOM stille.

He, he.. ser hva vi har i vente.. Så Luna kommer sikkert også til å ville vekke Alma når hun blir stor nok. En vanlig natts søvn har vi gitt opp her. Alma har begynt å våkne igjen, og kommer tuslende inn til oss på et eller annet tidspunkt på natta. Ofte våkner vi 4 stk i senga. Må vel bare innse at vi trenger større seng..
 
Bilkjøring er ikke lett, nei.. Jeg har mang en gang måttet ta av fra motorveien mellom Drammen og Oslo fordi Luna har skreket så hjerteskjærende. Glad vi stort sett kjører korte turer. Det var et mareritt da Alma gikk i bhg mye lengre unna og det var rushtrafikk på veien hjem så trafikken stod BOM stille.

He, he.. ser hva vi har i vente.. Så Luna kommer sikkert også til å ville vekke Alma når hun blir stor nok. En vanlig natts søvn har vi gitt opp her. Alma har begynt å våkne igjen, og kommer tuslende inn til oss på et eller annet tidspunkt på natta. Ofte våkner vi 4 stk i senga. Må vel bare innse at vi trenger større seng..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp