*Håpefull*
Glad i forumet
Jeg er nok bare litt paranoid og noe sårbar for bekymringer nå...Jeg bikket akkurat inn i uke 37 nå og plutselig kommer bekymringene...Tenker at dette er for godt til å være sant, at noe motstand og problemer må nok dukke opp nå som vi nærmer oss mål.... Får særlig tanker om at hun skal dø: at det skal oppstå komplikasjoner på et eller annet vis sånn at hun ikke skal overleve, enten før fødsel eller underveis eller etterpå Det er jo egentlig ingen grunn til at jeg skal tenke sånn og bruke tankekraft på dette: har vært på vanlig kontroll hos jormor nylig og alt var bare bra. Det er vel bare noe med det at nå som det nærmer seg å få treffe henne og endelig holde henne i armene mine og jeg gleder meg som jeg aldri har gledet meg til noe før så klarer jeg ikke helt å slippe gledene 100% til nettopp fordi disse kjipe tankene kommer. Noe av det kommer nok av at jeg har kommet over artikler der man leser om at dette skjer...at babyen døde i magen noen uker før fødsel eller kort tid etter fødsel...Jeg sitter ikke å googler sånne ting, googlet noen symptomer og da kom det frem sånne type erfaringer og svar...Så, jeg får ikke dette ut av hodet
Er det andre som bekymrer seg og tenker litt ufornuftig? Det virker ikke som statistikken er veldig høy ift. dødelighet tidlig på den måten, så jeg skjønner egentlig at dette bare er støy og ufornuftig å bruke hodet til....Men er litt vanskelig å omstille seg nå som jeg allerede har fått disse tankene i hodet Er dette normalt, flere som tenker litt vel dystert? Trenger noen beroligende ord som kan hjelpe meg å bruke den siste tiden på å glede meg 100% og ikke trenge å bruke så mye tid på å bekymre meg for noe som sannsynligvis og forhåpentligvis ikke kommer til å skje....
Er det andre som bekymrer seg og tenker litt ufornuftig? Det virker ikke som statistikken er veldig høy ift. dødelighet tidlig på den måten, så jeg skjønner egentlig at dette bare er støy og ufornuftig å bruke hodet til....Men er litt vanskelig å omstille seg nå som jeg allerede har fått disse tankene i hodet Er dette normalt, flere som tenker litt vel dystert? Trenger noen beroligende ord som kan hjelpe meg å bruke den siste tiden på å glede meg 100% og ikke trenge å bruke så mye tid på å bekymre meg for noe som sannsynligvis og forhåpentligvis ikke kommer til å skje....