Flere med nerver?

OktoberLykkerus

OktoberLykkerus

Forelsket i forumet
Oktoberskatter 2014
Kjenner nå at for hver dag som går kommer det bare flere og flere nerver, flere bekymringer og følelser rettet mot fødselen! Jeg har utrolig lav smerteterskel når det kommer til vondt i mage, hode, rygg osv, men å slå seg eller ta tattoveringer og piercinger går helt fint! Tror ikke jeg kommer til å takle smerten veldig bra, også er jeg livredd for sprøyter (selv med mange piercinger og tattoveringer, men det blir på en helt annen måte)... Kommer jeg til å ta i mot alt de har av smerte lindring, eller dør jeg heller av smerte for å slippe nålene? :/

Har så mange spørsmål som surrer oppi hodet om dagen, blir snart sprø! Og det er ennå en evighet til termin, og kanskje jeg går over?

Fler som har det på samme måte? Hva gjør dere for å roe sjela litt?
Jeg var jo ikke redd 1% engang, og nå svimer jeg nesten av bare jeg tenker på det!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
Jeg tenker også mye på fødsel. Er heller ingen superwoman. Men jeg vil ha epidural så langt det er mulig. Trippel dose!!!


Sent from my iPad using BV Forum
 
OktoberLykkerus skrev:
Kjenner nå at for hver dag som går kommer det bare flere og flere nerver, flere bekymringer og følelser rettet mot fødselen! Jeg har utrolig lav smerteterskel når det kommer til vondt i mage, hode, rygg osv, men å slå seg eller ta tattoveringer og piercinger går helt fint! Tror ikke jeg kommer til å takle smerten veldig bra, også er jeg livredd for sprøyter (selv med mange piercinger og tattoveringer, men det blir på en helt annen måte)... Kommer jeg til å ta i mot alt de har av smerte lindring, eller dør jeg heller av smerte for å slippe nålene? :/

Har så mange spørsmål som surrer oppi hodet om dagen, blir snart sprø! Og det er ennå en evighet til termin, og kanskje jeg går over?

Fler som har det på samme måte? Hva gjør dere for å roe sjela litt?
Jeg var jo ikke redd 1% engang, og nå svimer jeg nesten av bare jeg tenker på det!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Trur du bør ta deg ein prat med jordmor ang fødselen, evt få fødselssamtale på sykehuset:)
 
Jeg er faktisk ikke så engstelig over selve riene eller det å føde. Tror det er mest fordi jeg klarer ikke å forestille meg hva slags smerte det er snakk om. Gleder meg ikke til selve utpressingen av et hode. Derimot alle slags mulige stikk er jeg livredd for. Jeg sliter så fælt bare ved tanke om epidural.

Når vi skulle lære oss å sette sprøyter på høgskolen, så endte jeg opp med et panikkangst-anfall fordi en medelev(og veldig god barndomsvenninne, som jeg virkelig stoler på) skulle sette sprøyte på meg. Det hadde ingenting med at jeg ikke var trygg på henne, men bare tanken at den nåla skulle innunder min hud gjorde meg dårlig.
Jeg er redd for at smerten er så ille, og at angsten min ikke tillater at jeg tar i mot epidural. Jeg vil ikke engang ha veneflon med mindre jeg ikke må.
For å si det sånn, det er en grunn til at jeg øver på pusteøvelser hver dag og takker Gud for at det er lystgass på ahus. Håper ikke jeg reagerer på den.
Tror generelt at det kan være lurt å ha en realistisk, men og positiv holdning til hva vi skal igjenom.


Sent from my iPad using BV Forum
 
Det er jo så ulikt hva som hjelper for hver enkelt Ift å roe seg ned og ikke være redd, men jeg slapper av med tanken om at kroppen tar over i en fødsel, det er ikke sånn at man "ikke klarer det" for den babyen kommer ut uansett, og man dør ikke av smertene heller, det går bra til slutt :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Det er vanskelig når det kommer til fødselen og hva man venter på. Ingen vet hvordan blir det og derfor er det mye tenker rundt dette.

For meg med første mann var jeg helt rolig og tenkte ikke mye på følelsen. Rett og slett fordi jeg viste ikke til hvilken grad det er og at jeg kan ikke endre noe på hvordan det kommer til å bli. Men jeg var klart over hva sykehus kan tilby meg av smerte lindring og hva jeg vil prøve/ha. Så tok jeg det som det kom.

Denne gangen følger meg litt nervøs/usikkert fordi lystgass er bort og den passet veldig bra med meg sist:( Jeg er livredd for nåler. Jeg alltid nektet for epidural, men jeg vet ikke hva slags situasjonen det blir. Jeg kommer til å prøve med badekar og akupunktur først. Hvis ikke, tar jeg avslutning i forbindelse med situasjonen den tiden. Jeg synes det er vanskelig å bestemme meg fra nå.
 
Jeg har ikke nerver, ikke sånn direkte i alle fall, men snakket litt med jordmor i dag ang dette med setefødsel. Helt siden 3D ul i uke 29 så har det bygget seg opp en liten bekymring for setefødsel. På det tidspunktet lå han i seteleie og jeg har gått hver dag og kjent etter snubevegelser... Inners inne vet jeg at det er lite å bekymre seg for og at han har god tid på seg til å ta til vett ;)
Jeg forsøker ikke bruke tiden på å være redd for fødselen, men heller forberede meg på teknikker som får meg til å slappe av mens riene står på. Går, står og ligger mens jeg øver meg på pusteteknikk og fokusere tankene. Haha godt vi ikke har videoovervåkning i huset ;) Og så minner jeg meg selv på at en åpningsrie varer en plass mellom 45 sek og 1. min. Og at det ofte er mange flere minutter i mellom hvor jeg er smertefri og kan samle litt mer krefter til å holde ut det ene minuttet igjen. Og når riene blir tettere, så betyr det at det nærmer seg! :D og sist opplevde jeg pressrier som bedre enn åpningsriene, for da fikk jeg være mer aktiv selv. Det var en lettelse.
Jeg kjører samme teknikk denne gangen så får jeg ta resten som det kommer :)


❤️ venter lillebror i midten av oktober ❤️
 
Jeg er så livredd for at det skal skje noe med babyen nå i innspurten.... Det knyter seg inni meg bare jeg sveiper innom tanken.. Eller at noe skal skje under fødselen.. Med barnet.. Da er det ikke så farlig med meg. Jeg skal alltids klare meg jeg! Så lenge jeg får babyen min i armene, frisk og rask!

-Fra appen-
 
Jeg har ikke tenkt så mye på selve fødselen denne gang, tenker at ungen må jo ut på en eller annen måte uansett.
Selve pressinga er ikke sååå vond, det er timene før når livmorhalsen skal åpne seg helt som er ille. Var iallefall sånn for meg. Eneste bekymringa jeg evt har er å revne siden jeg gjorde det sist, men jordmora mente at det kom ikke til å bli så ille da det allerede hadde vært noe igjennom. :P
 
Jeg er igrunn rolig som skjæra på tunet, og tenker at dette er kroppen min bygd for! Så hvis bare hodet og kroppen gidder å kommunisere skal det nok gå fint :)
Jeg er ikke så glad i sprøyter, men har blitt herda som blodgiver osv.
Det jeg er redd for er komplikasjoner, at legene/jordmødrene ikke er oppmerksom nok, at det skal skje noe med babyen. Men det tror jeg alle er i forskjellige grader. I mitt tilfelle er det bare en realistisk tanke, at det kan skje noe. Men primært ser jeg for meg at fødselen går bra uten noe smertestillende (utenom vann/akupunktur) og at jeg får en frisk bylt på brystet uten å ha tatt livet av jordmor eller gubben ;)

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
Jeg merker angsten har begynt å krype frem...hadde ikke så god erfaring med pressrier første gang...men skal til jordmor for å dele bekymringene mine om et par uker og tror jeg trenger å få det ut! Så håpe hun klarer å roe meg litt mer :) ellers ingenting jeg gruer meg til når det gjelder fødselen... opplevelsen er spennende og det største man opplever :) takler alt annet rundt det, bare jeg slipper å ha så mange timer pressrier


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
LeneB skrev:
Jeg merker angsten har begynt å krype frem...hadde ikke så god erfaring med pressrier første gang...men skal til jordmor for å dele bekymringene mine om et par uker og tror jeg trenger å få det ut! Så håpe hun klarer å roe meg litt mer :) ellers ingenting jeg gruer meg til når det gjelder fødselen...hele opplevelsen er spennende og det største man opplever :) takler alt annet rundt det, bare jeg slipper å ha så mange timer pressrier


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …



Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Jeg er ikke redd for hvordan det vil gå, vil bare gjøre det litt annerledes enn sist, nå vet jeg hvordan det er å gå igjennom det. Husker jeg sa jeg ikke ville føde allikevel sist,men var i en stresset situasjon. I grunn så får en adrenalin i kroppen som hjelper til å klare å gjennom føre dette fint. Det jeg er redd for er hvis jeg må sy. Ble sydd uten bedøvelse sist og 2 timer etter fødselen, håper jeg slepper det denne gang.
 
Jeg hadde skikkelige mensensmerter igår kveld og da tenkte jeg bare, herregud, nå begynner det! :P ha ha men jeg er fortsatt gravid ^^

-Fra appen-
 
FruJohnsen skrev:
Jeg hadde skikkelige mensensmerter igår kveld og da tenkte jeg bare, herregud, nå begynner det! :P ha ha men jeg er fortsatt gravid ^^

-Fra appen-
Klikk for å utvide …
Haha! Jeg også, la meg og fikk de værste mensensmertene med press nedover korsryggen og låra, kjentes ut som om jeg kom til å bæsje på meg :p Heldigvis ga det seg etter 30 min!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
 
OktoberLykkerus skrev:
Haha! Jeg også, la meg og fikk de værste mensensmertene med press nedover korsryggen og låra, kjentes ut som om jeg kom til å bæsje på meg :p Heldigvis ga det seg etter 30 min!

Sent from my GT-I9506 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Ha ha :D

-Fra appen-
 
Jeg er litt engstelig når jeg er hjemme hos mor og far nå, er 3 timer til nærmeste sykehus, nesten 2timer til legevakten og det er ingen mulighet å få sjekka hverken hjertelyd, fosterlyd eller bevegelsene til babyen her i kommunen. Såh...

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
 
tonjecathrine skrev:
Jeg er litt engstelig når jeg er hjemme hos mor og far nå, er 3 timer til nærmeste sykehus, nesten 2timer til legevakten og det er ingen mulighet å få sjekka hverken hjertelyd, fosterlyd eller bevegelsene til babyen her i kommunen. Såh...

Sent from my GT-I9305 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Stas.. Godt du ikke er nærmere termin enn du er :D

-Fra appen-
 
Begynner å få litt panikk kjenner jeg. Gruer meg til smerten jeg vet kommer. Husker så godt fra forrige gang, håper opplevelsen blir bedre denne gangen. Gleder meg så uffattelig til det øyeblikket babyen sklir ut, en lettelse bres i hele kroppen og ingenting føles bedre enn den varme lille kroppen som blir lagt oppå deg:-) Så skal jo morkaken ut, underlivet sjekkes og evt syes, nok en omgang med smerter. Etter det noen uker med etterrier hver gang det ammes og ømt underliv, så begynner vel smertene å avta. Takler smerter dårlig som dere sikkert skjønner... Grøsser med tanken..

♡ Er i uke 35 ♡
 
Jeg tenker kun på babyen og at jeg håper den er frisk. Jeg tror kroppen min klarer alt, og jeg gruer meg ikke - det er jo dette vi er bygd for :-) Og jeg er aldri alene heller, mannen er med og det er dyktige folk som tar i mot. Det blir å gå strålende! :-)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp