Flere med bekkenplager?

[MissFlite]

Dere som har bekkenløsning med smerter og er sykemeldt, hva gjør dere på?

Har en ganske stor motivasjonsknekk om dagen og jeg føler meg skikkelig alene fordi mine venninner som er gravide er i fin form. Tar gjerne i mot andre i lignende situasjon sine erfaringer, tanker og tips til å få dagene til å gå!

Fikk bekkenløsning ganske tidlig nå i andre svangerskap. Jobbet redusert en stund, men det har bare blitt gradvis verre selv om jeg tatt det så rolig og nå er jeg helt sykemeldt. Bare i uke 28 enda, så det er veldig lenge igjen uten at det virker om det er noe mer å gjøre med det. Jordmor sier jeg bare må lytte til kroppen, legen gjør ikke annet enn å sykemelde, det er lang ventetid på fysioterapi her og jeg har generelt lite tro på diverse alternativ medisin, så vil ikke bruke mye tid på noe som ikke har effekt. Dessuten bor jeg et sted med veldig høyt smittepress og alt er stengt, ellers hadde jeg vært i svømmehallen.

Hadde null plager forrige svangerskap, og det er så frustrerende at ikke kroppen virker nå! Jeg kjenner at jeg er skikkelig langt nede, det er så deprimerende å ikke klare å gå tur en gang. Har smerter både i IS-ledd, symfysen og korsrygg, og får lett mye nedpress. Selv en tur ut til postkassa eller å ta ut av oppvaskmaskinen er nok til å sette meg helt ut av spill.

Jeg leser, ser på tv, strikker litt, pusler litt, hører podcaster, men jeg liker egentlig ikke slike aktiviteter og vil heller bruke tiden på det jeg ikke klarer nå, som å gå tur i skog og fjell, ri, rydde og vaske hjemme, male barnerom, gjøre hagearbeid osv.

 

[Andrusse]

Så kjedelig at du har det sånn. Jeg har også noe plager med korsrygg og symfyse. Akkurat nå føles det litt som lyskestrekk på begge sider.

Jeg har gått til en muskelterapeut noen ganger nå og det har hatt kjempegod effekt for meg. Hun har tatt noen kurs om hvordan gravide skal behandles. Det gjør at det føles trygt syns jeg.

Nå vet ikke jeg hvor du bor, men min erfaring er ihvertfall at det å gå til behandlere som ikke har avtale med staten går veldig mye fortere å få time. Og så er det vel 75kr dyrere. Tror det er refusjonen nå.
For meg var det ikke verd å vente i 2 måneder på time hos en fysioterapeut med refusjonsavtale som har lite erfaring med gravide.
Men selvfølgelig kommer det jo Ann på hvor man bor og hvilket tilbud som er akkurat der. Jeg selv bor i Drammensområdet hvor det finnes mange forskjellige typer behandlere og jeg ringte rundt til jeg fant noen med erfaring i forhold til gravide.

Håper du får behandling snart og at det hjelper deg

 

[Lillevesen246]

Har bekkenplager np som sist gang. Sist jobba jeg redusert hele veien, fram til 100% sykmelding i uke 28+. denne gangen har jeg vært redusert siden uke 20 ish, men 100% sykmeldt fra uke 26+.
Sist hadde jeg ingen andre å tenke på, så strikka mye, sov da jeg ville og kunne, vare ute da jeg orka.
Denne gangen er jeg student, skal ta førekortet og har en 3åring.
Jeg sliter mest om kvelden om jeg er mye aktiv om dagen, så jeg sitter mye rolig, må jo gjøre skole, og strikker mye jeg henter i barnehagen hver dag, mens samboer leverer hver dag. Jeg har funnet ut sv at det å sykle er bedre for mine bekkensmerter enn å gå, blir uansett utslitt på kvelden, men holder til etter sengetid for 3åringen
Ellers har jeg en plan om p prøve ut ny mat, bake gjørbakst og kaker vi kan ha i fryseren, prøve meg på litt diverse på kjøkkenet
Ordner barnerom og andre barneting i mitt tempo, skal male litt på vårt rom, da jeg orker, ja, følger rett og slett kroppen, humøret og overskuddet
Er lite ute blandt andre mennesker, så skulle gjerne hatt overskudd til det, men får ta det igjen senere

 

[Hannemoren]

Eg fikk bekkenløsning som begynte å plage meg allerede i uke 12, i uke 18 måtte eg bare innse at det ikke gikk å jobbe 100%, er gradert sykemeldt 50% jobber mer når formen er der. Holder plagene stabilt med trening og kiropraktor.
Anbefaler kiropraktor på det sterkeste.

Er leder i en travel hverdag på gulv, med å få gradert sykemelding så klarer eg nok å være i jobb helt frem til permisjon, og tenker det er bedre enn å pine seg igjennom dagene og kanskje ikke klare å gå på et tidspunkt. Husk at vi trenger å ha helsen i behold når svangerskapet er over også. Det er kun deg selv det går ut over med å presse deg.
Ikke sammenligne deg med andre gravide, i mitt forrige svangerskap hadde eg kun to låsninger i bekken som kiropraktor ordnet. Jobbet 100% helt ut. Denne gangen helt annerledes og har ikke sjanse.
Men stedet for å vente på fysioterapi hadde wg bestilt time hos en kiropraktor.

 

[Libery Belle]

Jeg har også en del bekkenplager, og kan kjenne at det er frustrerende. Må nok jobbe litt med hodet for å huske at dette er midlertidig og at jeg er "god nok" selv om det er lite av det praktiske/fysiske jeg får til. Har vært 50% sykemeldt siden uke 18. Prøver å gå tur hver dag (ca 30 min, ganske rolig og ikke for mye terreng ser ut til å fungere for meg). Noen øvelser fra kiropraktor og litt gravidyoga prøver jeg også å få til. Mye av mine plager sitter i musklene rundt bekken, bak og hofte så har også god nytte av massageball/triggerpunktsball. Litt massage med den før jeg legger meg og hviler gjør ofte veldig godt. Tenkte å kjøpe meg en stor gumball også for å sitte på og få litt bevegelse i bekkenet.

Går til privat kiropraktor og synes jeg har nytte av det. Passer på at det ikke blir låsninger, masserer litt og gir tips og oppbacking på øvelser og bevegelse.

Tror det viktig å fokusere på det en får til og lirke litt med bevegelse ol når man kan.

Stor klem til alle tøffe damer med vonde kropper. Også dette går over!

 

[Bellababy2021]

Jeg har nå med nr 4 fått bekkenplager for første gang. Føles veldig tungt å være så plaget i dette svangerskapet etter 3 fine svangerskap med lite plager. I forrige svangerskap jobbet jeg fult helt til en uke før permisjonen startet. Denne gangen har jeg måttet ta sykemelding nå i uke 28. Er 100% sykemeldt denne uken, og så håper jeg å kunne jobbe 50% i det minste fra neste uke.
Har ikke vært sykemeldt mer enn en dag, så har ingen tips til aktiviteter. Har lagt på sofaen i dag...
Jeg går til kiropraktor (får gratis gjennom forsikring på jobb), og føler det hjelper veldig mye! Anbefaler alle å sjekke hva forsikringene på jobb dekker for det kan fort bli dyrt privat. Jeg har hatt 3 behandlinger nå på 2 uker og skal fortsette hver andre uke fremover.

 

[MissFlite]

Dere er superdamer! Jeg blir vel egentlig bare mer deprimert av å lese alt dere får til!
Vet at det er dust, men føler meg så alene. Alle andre klarer så mye mer.

I dag klarte jeg å dusje, også måtte jeg ta en lur på to timer etterpå fordi jeg var så utslitt. Også senere karret jeg meg i nærbutikken, 150 meter fra sofaen, for å kjøpe sitron, og da var jeg ferdig for dagen. Dette er den mest aktive dagen jeg har hatt på en uke og jeg kjenner at det ble litt mye. Det hadde vært så fantastisk å klare å jobbe litt, bake, hente i barnehagen og gå tur daglig igjen!

Jeg holder meg så mye i aktivitet som jeg klarer, men opplever stadig vekk at jeg pusher meg for mye og blir verre igjen, og det er så demotiverende.

Men jeg er egentlig en veldig positiv og løsningsorientert person, og jeg må bare komme meg ut av dumpa og tørke tårene, jeg vet det. Og krysse fingrene for at dette faktisk går over etter fødselen. Det er jo det jeg er mest redd for - om jeg var helt sikker på at det "bare" var 3 måneder igjen hadde det ihvertfall vært en ende på det!

(Og dette er jo en helt annen diskusjon som jeg egentlig ikke er interessert i å ta - jeg ser at dere anbefaler privat kiropraktor, og jeg lover jeg skal finne ut om det er noen gode i nærheten og prøve. Men jeg hater virkelig å bli tatt på, blir så anspent av det og liker ikke massasje, så kvier meg ekstremt for å oppsøke det, spesielt nå som alt er vondt og bare det å komme seg dit er en stor ekspedisjon. Når både lege og jordmor sier at det mest sannsynlig ikke vil hjelpe noe særlig sitter det også litt ekstra langt inne.)

 

[Sprettball1]

åh, mine medmennesker! Jeg har og bekkenplager.
Jeg snudde en søppelboks oppe ved veien, den var drøyt tung, og da fikk jeg syyykt vondt i symfysen, lysken og bekkenet.
Jeg fikk knapt av meg buksa og sokkene, og brukte lang tid på å få de på imorges. Er fremdeles syyykt vondt, og mannen (jobber medlever) er på jobb

 

[Libery Belle]

Jeg har vært kjempeskeptisk til kiropraktor, og oppsøkte derfor ikke det i første svangerskap. Så hvis du finner en så pass på å prat om dine bekymringer med han/henne. Blir du ikke tatt på alvor er det bare å droppe det tenker jeg! Første gang jeg fikk behandling gikk behandler nøye gjennom hva han skulle gjøre, viste bevegelsen (men uten å knekke) før han "knakk". Det var til stor hjelp for meg.

En god kiropraktor kan kanskje også lokalisere mer spesifikt hva som gjør at du har vondt. Spesielt løse ledd? Låsninger? Spente muskler? Og sånn sett hjelpe deg med som er viktigst for deg å fokusere på. Det kan hende musklene dine har spent seg max pga bekkenløsning og smerter og da er det viktig å få litt sirkulasjon i form av bevegelse eller massage. Jeg baserer det delvis på egen erfaring fra første svangerskap da jeg stivnet helt og hadde vondt i lang tid etter fødsel (beklager å si det, ikke mist håpet, men sånn var det for meg). Jeg fikk noe som føltes som isjasj rett og slett fordi musklene strammet så hardt at isjassnerven kom i klem.

Ellers, finner du noe som gir smertelindring? Varm dusj? Varmeflsske? Kanskje er massageball tingen - da trenger ingen andre ta på deg? Smerter tapper en for krefter så ikke rart du blir sliten. Min søster satt i rullestol pgabbekkenløsning rett og slett for å ha mulighet til å bli med på noen ting (handle, treffe venner etc. Pre-coronna da)

 

[Husvask]

Du er ikke alene.. har vært 100% sykemeldt siden uke..8-9 et sted...❤
Du må rett og slett prioritere det som betyr noe... ta deg pauser, slappe av, ta en dag av gangen..
Kjenner du noen som er hjemme på dagtid, så få besøk. La besøket ta med noe til kaffen.. prøv å kos deg..det er tungt, jeg vet. Verst for stoltheten for min del. Deleger arbeid til de rundt deg. Det er snart over. Nå blir det vår, så sommer. Forhåpentligvis mange fine dager ute på verandaen. Prøv å finne de positive tingene i hverdagen. Ikke tenk for mye på det du ikke kan gjøre, det kommer det ikke noe godt ut av.
Kanskje du snart kan begynne å plante litt i småpotter ute? Det kan gjøres både stående,sittende osv... bare husk...du produserer verdens nydeligste lille skapning.! Du er et supermenneske uansett hvor mye eller lite du gjør ellers iløpet av en uke!!! ❤❤❤

 

[MissFlite]

Jeg har vært kjempeskeptisk til kiropraktor, og oppsøkte derfor ikke det i første svangerskap. Så hvis du finner en så pass på å prat om dine bekymringer med han/henne. Blir du ikke tatt på alvor er det bare å droppe det tenker jeg! Første gang jeg fikk behandling gikk behandler nøye gjennom hva han skulle gjøre, viste bevegelsen (men uten å knekke) før han "knakk". Det var til stor hjelp for meg.

En god kiropraktor kan kanskje også lokalisere mer spesifikt hva som gjør at du har vondt. Spesielt løse ledd? Låsninger? Spente muskler? Og sånn sett hjelpe deg med som er viktigst for deg å fokusere på. Det kan hende musklene dine har spent seg max pga bekkenløsning og smerter og da er det viktig å få litt sirkulasjon i form av bevegelse eller massage. Jeg baserer det delvis på egen erfaring fra første svangerskap da jeg stivnet helt og hadde vondt i lang tid etter fødsel (beklager å si det, ikke mist håpet, men sånn var det for meg). Jeg fikk noe som føltes som isjasj rett og slett fordi musklene strammet så hardt at isjassnerven kom i klem.

Ellers, finner du noe som gir smertelindring? Varm dusj? Varmeflsske? Kanskje er massageball tingen - da trenger ingen andre ta på deg? Smerter tapper en for krefter så ikke rart du blir sliten. Min søster satt i rullestol pgabbekkenløsning rett og slett for å ha mulighet til å bli med på noen ting (handle, treffe venner etc. Pre-coronna da)

Takk! Akkurat nå er det egentlig bare hvile i riktig stilling som hjelper, smerter kommer så fort jeg er i aktivitet eller blir sittende og liggende i samme stilling lenge og det er jo kjedelig. Det er jo så udefinerbart sted å ha vondt også, er jo liksom "inni tissen/rompa", så ikke bare bare å komme til og kjenne etter heller Men jeg skal kontakte en kiropraktor og ihvertfall få litt råd, også får vi se hva de sier.

Du er ikke alene.. har vært 100% sykemeldt siden uke..8-9 et sted...❤
Du må rett og slett prioritere det som betyr noe... ta deg pauser, slappe av, ta en dag av gangen..
Kjenner du noen som er hjemme på dagtid, så få besøk. La besøket ta med noe til kaffen.. prøv å kos deg..det er tungt, jeg vet. Verst for stoltheten for min del. Deleger arbeid til de rundt deg. Det er snart over. Nå blir det vår, så sommer. Forhåpentligvis mange fine dager ute på verandaen. Prøv å finne de positive tingene i hverdagen. Ikke tenk for mye på det du ikke kan gjøre, det kommer det ikke noe godt ut av.
Kanskje du snart kan begynne å plante litt i småpotter ute? Det kan gjøres både stående,sittende osv... bare husk...du produserer verdens nydeligste lille skapning.! Du er et supermenneske uansett hvor mye eller lite du gjør ellers iløpet av en uke!!! ❤❤❤

Takk for gode ord

Jeg bor et sted med høyest smittetrykk i landet og alt har vært stengt lenge og ingen går på besøk til hverandre, så det hjelper jo ikke på det heller. Selv hagesentere og blomsterbutikker er stengt og mannen har bilen til jobb/bhg-henting så jeg er litt fanget hjemme. Når bhg utvider åpningstidene mer håper jeg å ha bilen litt oftere så jeg har mulighet å se verden litt. Venninner og familie jobber på dagtid eller bor for langt unna. Summen av alt er litt stusselig nå rett og slett.

Men jeg prøver å gjøre minst 1-2 meningsfulle ting per dag, om så det bare er å ta ut av oppvaskmaskinen. Det er bare så frustrerende å gjøre så lite og så treeeigt når jeg er vant til å svinse rundt og være supereffektiv

 

[Husvask]

Takk! Akkurat nå er det egentlig bare hvile i riktig stilling som hjelper, smerter kommer så fort jeg er i aktivitet eller blir sittende og liggende i samme stilling lenge og det er jo kjedelig. Det er jo så udefinerbart sted å ha vondt også, er jo liksom "inni tissen/rompa", så ikke bare bare å komme til og kjenne etter heller Men jeg skal kontakte en kiropraktor og ihvertfall få litt råd, også får vi se hva de sier.

Takk for gode ord

Jeg bor et sted med høyest smittetrykk i landet og alt har vært stengt lenge og ingen går på besøk til hverandre, så det hjelper jo ikke på det heller. Selv hagesentere og blomsterbutikker er stengt og mannen har bilen til jobb/bhg-henting så jeg er litt fanget hjemme. Når bhg utvider åpningstidene mer håper jeg å ha bilen litt oftere så jeg har mulighet å se verden litt. Venninner og familie jobber på dagtid eller bor for langt unna. Summen av alt er litt stusselig nå rett og slett.

Men jeg prøver å gjøre minst 1-2 meningsfulle ting per dag, om så det bare er å ta ut av oppvaskmaskinen. Det er bare så frustrerende å gjøre så lite og så treeeigt når jeg er vant til å svinse rundt og være supereffektiv

Ser den ja..blir lange dager..
Oppvaskmaskin?? Det er en ting jeg styrer langt unna..
Tenker jeg har en kvote iløpet av dagen på antall bøyninger. Oppvaskmaskin opptar en hel dagskvote, så da vil jeg heller gjøre noe annet.
Husk at mange dagligvarebutikker og liknende også snart får inn stemor osv ikke at slikt nødvendigvis er rett for deg, men...strikking, diamantperling, kryssord, serier, bøker, tegning.... hva vil kunne få tiden til å gå litt raskere?
Ikke tenk fornuft, tenk glede... om ikke kan alt bli veldig mørkt og tungt...❤

 

[Bolla93]

Jeg var sykemeldt 100% uke 5-23 på grunn av hyperemesis, så sykemeldt 70% videre. Er nå 26+4, og har den siste uken begynt å kjenne på en del smerter i bekken og korsrygg. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage, så frykter at den lille prosenten jeg har kommet meg tilbake i jobb snart ryker den også. Er begrenset hvor mye tilrettelegging jeg kan få..

For å få tiden til å gå, blir det litt strikking og litt for mye tv. Strikkeprosjektet går så som så, har strikket ett par votter og en lue som ble søte, og ei bukse som ble skikkelig skjev og rar
Har også begynt å slappe av med lydbok. Prøver å få til litt gåturer, men etter jobb har ikke kroppen så mye mer igjen å gi. Har heldigvis ei fantastisk kone som står for all matlaging og det meste av husarbeidet slik at jeg ikke trenger å pushe meg mer enn nødvendig

 

[Catzie]

Du er ikke alene!
Jeg sliter også med bekkensmerter, rundt alle tre ledd, og har det tungt fordi jeg føler meg ubrukelig. Jeg går til fysioterapi, og har snakket både med fysioterapeuten, jordmor og legen min om både smerter og de tunge følelsene. Følte jeg fikk mye forståelse for det psykiske, noe som fikk meg til å føle meg litt bedre. Når det gjelder smertene, så handler det nok mest om å ikke få mer smerter fremover og gjøre det beste ut av situasjonen. Jeg må innse at det ikke er noe vits i å hige etter å bli bedre før fødsel. Jeg jobber fortsatt med å svelge den siste.

 

[Lakris<3]

Jeg sliter med bekkenet og har jobbet delvis siden uke 14, er nå i uke 25. Hadde plager i forrige svangerskap også, men da ble det brått mye verre og klarte lite etter uke 30. Nå er plagene kommet litt mer gradvis og jeg utfører fysioøvelser for å begrense utviklingen. Kiropraktor har ikke hjulpet meg, men kjenner andre som fikk god hjelp av det.

Etter fødsel tok det lang tid før jeg kunne ta korte trilleturer (500 m).

Det går sakte men sikkert nedover nå, men kjenner øvelsene letter plagene litt og jeg er bedre psykisk forberedt. Jeg merker at det beste jeg gjør er å sykle! Jeg klarer ikke gå på tur, men å sykle går veldig fint! (Har damesykkel, så sitter ganske oppreist). Så det kan være verdt et forsøk. Og da kommer en seg ut også : )

Så oppsummert fra meg:
- Øvelser fra fysioterapaut med ekspertise på kvinnekroppen
- Sykkel

 

[MissFlite]

Ser den ja..blir lange dager..
Oppvaskmaskin?? Det er en ting jeg styrer langt unna..
Tenker jeg har en kvote iløpet av dagen på antall bøyninger. Oppvaskmaskin opptar en hel dagskvote, så da vil jeg heller gjøre noe annet.
Husk at mange dagligvarebutikker og liknende også snart får inn stemor osv ikke at slikt nødvendigvis er rett for deg, men...strikking, diamantperling, kryssord, serier, bøker, tegning.... hva vil kunne få tiden til å gå litt raskere?
Ikke tenk fornuft, tenk glede... om ikke kan alt bli veldig mørkt og tungt...❤

Haha,nei har egentlig ikke lov av mannen å ta ut av oppvaskmaskinen, men jeg faller jo lett for fristelsen når jeg uansett er hjemme og maskinen er ferdig! Vanskelig å overse alt som må gjøres.
Jeg strikker og pusler og sånt, men det er jo ikke aktiviteter jeg egentlig syntes er noe gøy eller er flink til så det føles jo ikke veldig lystbetont ut. Ikke noe husmoremne her i gården.

Jeg var sykemeldt 100% uke 5-23 på grunn av hyperemesis, så sykemeldt 70% videre. Er nå 26+4, og har den siste uken begynt å kjenne på en del smerter i bekken og korsrygg. Jobber på småbarnsavdeling i barnehage, så frykter at den lille prosenten jeg har kommet meg tilbake i jobb snart ryker den også. Er begrenset hvor mye tilrettelegging jeg kan få..

For å få tiden til å gå, blir det litt strikking og litt for mye tv. Strikkeprosjektet går så som så, har strikket ett par votter og en lue som ble søte, og ei bukse som ble skikkelig skjev og rar
Har også begynt å slappe av med lydbok. Prøver å få til litt gåturer, men etter jobb har ikke kroppen så mye mer igjen å gi. Har heldigvis ei fantastisk kone som står for all matlaging og det meste av husarbeidet slik at jeg ikke trenger å pushe meg mer enn nødvendig

Det er viktig ja, hadde jeg ikke hatt en oppegående mann som kunne ta seg av alt med hus, mat og barn hadde det vært fullstendig krise! Så skal jo være takknemlig for det ihvertfall !

Jeg sliter med bekkenet og har jobbet delvis siden uke 14, er nå i uke 25. Hadde plager i forrige svangerskap også, men da ble det brått mye verre og klarte lite etter uke 30. Nå er plagene kommet litt mer gradvis og jeg utfører fysioøvelser for å begrense utviklingen. Kiropraktor har ikke hjulpet meg, men kjenner andre som fikk god hjelp av det.

Etter fødsel tok det lang tid før jeg kunne ta korte trilleturer (500 m).

Det går sakte men sikkert nedover nå, men kjenner øvelsene letter plagene litt og jeg er bedre psykisk forberedt. Jeg merker at det beste jeg gjør er å sykle! Jeg klarer ikke gå på tur, men å sykle går veldig fint! (Har damesykkel, så sitter ganske oppreist). Så det kan være verdt et forsøk. Og da kommer en seg ut også : )

Så oppsummert fra meg:
- Øvelser fra fysioterapaut med ekspertise på kvinnekroppen
- Sykkel

Tusen takk for tips! Sykkel har jeg ikke for tiden, har blitt frastjålet sykkel så mange ganger at jeg ga opp å kjøpe ny til slutt Mannen min sin kan jeg jo bruke,men den er vond. Lurer på om jeg rett og slett skal ønske meg en elsykkel!

Jeg har fått litt øvelser fra jordmor også, men jeg må innrømme at jeg ikke er så flink til å gjøre de daglig - jeg utsetter det gjerne til kvelden og da er jeg ofte for sliten til å gjøre noe.

Tusen takk for alle svar!

 

[Tyttebær]

Har hatt det ganske likt som deg! Var 50% sykmeldt en måneds tid, så ble jeg 100% sykmeldt sist uke. Er nå 28+0.

Prøver å ta det med ro, men føler at jeg alltid at jeg «skal bare», og så tar jeg meg vann over hodet og får skikkelige bekkensmerter...

Jeg har vært hos fysio, men hun sa at det ikke var mye å gjøre med musklene og henviste meg videre til kiropraktor. Fikk knekt opp låsning i IS-leddet, og det hjalp veldig! Så fikk jeg en del smerter i symfysen. Fikk akupunktur av en jordmor, og det hjalp faktisk veldig mye på smertene! Jeg føler meg veldig redusert og er stiv og støl, men må bare ta det med ro. Får også mye kynnere og har begynt å kjenne litt nedpress. Sitter/ligger så mye jeg kan. Er noe herk og håper det forsvinner etter fødsel.

Masse lykke til og god bedring

 

[Tallulah]

Du er ikke alene Jeg har vært 100% sykemeldt siden uke 15-16, er nå i uke 27.
da jeg ble sykemeldt var jeg så invalid at jeg var låst fast i sofaen etter jobb, måtte vente på at mannen kom hjem sånn at jeg fikk hjelp til å gå på do. Verste øyeblikket i mitt liv! Etter 2-3 uker i ro ble det bedre, men ikke bra. Jeg klarer fortsett ikke å ta ut av oppvaskmaskinen eller handle, så føler meg totalt ubrukelig. Det har vært mange tårer siden jeg vanligvis er veldig selvstendig. Jeg ble anbefalt fysio, kiropraktor osv, men det funket ikke for meg. Jeg går 1 gang i mnd til naprapat for å knekke opp ryggen siden jeg får låsninger som følge av anspenthet. Styrkeøvelser gjorde det bare verre, gå tur er bare å glemme! Jeg får til å sykle, så det er eneste bevegelsen jeg får til men da er det liksom kun det jeg gjør den dagen! Hvis du ikke har bbhugme så anbefaler jeg den, merker stor forskjell på om jeg har sovet med den eller ikke!

 

[MissFlite]

Du er ikke alene Jeg har vært 100% sykemeldt siden uke 15-16, er nå i uke 27.
da jeg ble sykemeldt var jeg så invalid at jeg var låst fast i sofaen etter jobb, måtte vente på at mannen kom hjem sånn at jeg fikk hjelp til å gå på do. Verste øyeblikket i mitt liv! Etter 2-3 uker i ro ble det bedre, men ikke bra. Jeg klarer fortsett ikke å ta ut av oppvaskmaskinen eller handle, så føler meg totalt ubrukelig. Det har vært mange tårer siden jeg vanligvis er veldig selvstendig. Jeg ble anbefalt fysio, kiropraktor osv, men det funket ikke for meg. Jeg går 1 gang i mnd til naprapat for å knekke opp ryggen siden jeg får låsninger som følge av anspenthet. Styrkeøvelser gjorde det bare verre, gå tur er bare å glemme! Jeg får til å sykle, så det er eneste bevegelsen jeg får til men da er det liksom kun det jeg gjør den dagen! Hvis du ikke har bbhugme så anbefaler jeg den, merker stor forskjell på om jeg har sovet med den eller ikke!

du er tøff, hold ut!

Jeg fikk karra meg til fysioterapeut/kiropraktor i dag, hun satt noen nåler og litt diverse så nå føler jeg meg bare mørbanket i tillegg til alt som gjorde vondt fra før, huff! Håper det kanskje kan hjelpe litt på sikt. Fysio sa ellers det samme som jordmor, jeg må bare regne med å ta det rolig ut graviditeten og ikke pushe meg noe mer, så egentlig ikke noen gode nyheter der heller.

BBhugme har jeg Skjønner at jeg burde hatt sykkel også, men spørs om jeg rekker kjøpe det før jeg tipper over

 

[Sprettball1]

Jeg var hos fysio på tirsdag, og han fiksa strålinga ned i låret og der jeg hadde vondt baki. Jeg har usymmetri og en låsning sa han.

Er fremdeles helt OK idag, hallelujah!