Flere enn meg?

lillefrokentrille

lillefrokentrille

Elsker forumet
Sensommerbarna 2016
Som begynner litt å føle på litt av utålmodigheten? Alle rundt meg fnyser til meg, når jeg sier at jeg begynner å bli utålmodig.
Til tider har svangerskapet gått ufattelig fort, samtidig som det går usedvanlig treigt. De siste ukene har føltes som et vondt år, og føler tiden står stille.
Forventningene til fødsel, barseltiden, bare se han, ta på han, kose og bli kjent vokser for hverdag! Enda verre er det å ikke aaane hva man skal forvente og virkelig vite hvordan livet blir å forandre seg.
Bahh..
Jeg har jo hatt relativt tungt svangerskap med mye bekymringer mtp sykdommen min, som medfører en del ulemper i en graviditet.. (Tidlig kraftig bekkenløsning, tidlige kynnere, fare for fortidlig fødsel og styrt fødsel, fare for store blødninger under fødsel mm) som igjen har lenket meg mye til sofaen. Er sikkert derfor jeg begynner å bli utålmodig også, for det er så kjedelig :(

Takk for utblåsningen :D
 
Hvis du har vært sykemeldt fra jobb, så skjønner jeg at det kan føles uendelig tregt. Det sa venninnen min også. Selv er jeg i fin nok form til å være i full jobb, og jeg syns at tiden fyker vekk fra meg at jeg snart bekymrer meg over å ikke få alt jeg trenger på plass før bebisen kommer!! Men tror det er lurt å prøve å finne på andre ting, for da glemmer du det litt og tiden går fort :)
 
Du er ikke alene...har vært dårlig siden uke 6, og har vært ganske låst hele svangerskapet. Uke 29 nå og drit lei i tja godt og vel 20 uker nå...heldigvis nærmer det seg for hver dag tenker jeg, og håper han kommer litt før tida. Du er heldig som klarer å holde fokuset på premien i andre enden, jeg sliter litt med det og klarer bare å tenke på at det skal bli godt å få han ut. Håper han er en trolig gutt som sover mye så jeg får hentet meg inn litt, men tenker nesten uansett om han griner 24/7 blir det nok godt å få han ut :D
 
Ja jeg er også utolmodig og har vært det lenge :confused:
Noen uker går heldigvis forte, som denne. Nå er det jo nesten helg igjen.

Høres ut som du har et tøft svangerskap ja. Hvilken sykdom har du om jeg kan spørre?
 
:cool:
Rog87 skrev:
Du er ikke alene...har vært dårlig siden uke 6, og har vært ganske låst hele svangerskapet. Uke 29 nå og drit lei i tja godt og vel 20 uker nå...heldigvis nærmer det seg for hver dag tenker jeg, og håper han kommer litt før tida. Du er heldig som klarer å holde fokuset på premien i andre enden, jeg sliter litt med det og klarer bare å tenke på at det skal bli godt å få han ut. Håper han er en trolig gutt som sover mye så jeg får hentet meg inn litt, men tenker nesten uansett om han griner 24/7 blir det nok godt å få han ut :D
Klikk for å utvide …

Så tenker jeg også :cool: vil bare ha ungen ut. Barseltia mi sist var helvete, så krysser bare fingrene for at det blir bedre enn sist, men forbereder meg på samme scenario. Jeg vil liksom bare komme meg til 2017, da antar jeg st ting begynner å falle litt på plass, at kroppen begynner å fungere og jeg endelig skal kunne begynne nyte den nye babye.
 
Du er ikke alene.. Eneste målet jeg har nå er å bli ferdig med graviditeten og få han ut. Jeg har vært lenket til sofaen så og si hele svangerskapet, skikkelig dårlig i første trimesteret, gallestein anfall, sterke kynnere, risikosvangerskap har jeg også så det opptar litt av tankegangen. Er 28+4 idag og har vært møkka lei siden uke 14. Folk fnyser av meg når jeg sier at jeg vil ha han ut og at jeg er lei. "åh, baaaare vent" eller "du har ikke sett noe enda".. Det hjelper ikke på akkurat.
Håper på en rolig gutt som gjør at mamma og pappa kan hente seg igjen :p Selv om jeg blir fornøyd med å bare få han ut og starte på barseltiden! Gleder meg jo selvfølgelig, men om tårene kommer når han er ute vil jeg tro det kommer mest av at jeg endelig er ferdig :))
 
Jeg begynner også å bli utålmodig! Det er min første baby og er så spent på alt rundt fødsel, utseende på baby, hvordan vi takler foreldrerollen osv. Har heldigvis hatt et relativt fint svangerskap, ihvertfall fysisk. Syntes ukene frem til oul gikk så utrolig sakte, men fra uke 24 til nå (snart 30) har gått i rekordfart. Ukene frem til termin derimot regner jeg med går kjempesakte. :wtf: Jeg skal lage en uro som et prosjekt de siste ukene frem til termin. Du kan jo sette igang med noe hobbyprosjekter så tiden kan fly litt fortere? :)
 
Hei! Jeg synes egentlig tiden går veldig fort- kanskje litt for fort. Har ikke fått ordnet så mye enda, og dagene går i ett. Men jeg har mye mindre tid til å slappe av og tenke enn sist da jeg ikke hadde barn.

Sist sneglet ukene seg av gårde, så jeg forstår deg kjempegodt! Hvis du ikke har barn fra før vil jeg anbefale deg å nyte alenetiden før du føder. Gå på kino, dra en langhelg til en storby, ha jentekvelder med venninner. Slike ting blir det lite tid til de første ukene, og var det jeg savna mest:)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp