flere enn meg?

mysterious30

Elsker forumet
som føler seg skikkelig pyton for tida? altså jeg er frisk og rask så skal vel absolutt ikke klage,men føler meg ekstremt feit og ekkel,nå har jeg ganske mye fra før også,men allikevel, føler meg helt forferdelig om dagen, ser ikke gravid ut heller, ser bare feit ut... og i stad satt jeg her og tenkte på at jeg skal trene med ei venninne etter jobb og jeg gleder meg til å trene,men hun er så ekstrem til å mase om magen min, til og med sagt at jeg ikke liker det,men hun fortsetter allikevel...grrrr, syns det er pyton.....
 
Uff da, det hørtes ikke noe ålreit ut. Jeg føler meg crap på andre måter,men sender deg ihveertfall en god trøsteklem. Også må du si ordentlig fra til hunvenninnen din! Går ikke an å oppføre seg sånn, da!!!
 
veit da søren hvorfor jeg føler det sånn heller, innimellom angrer jeg på at jeg ikke gikk ned mer før jeg ble gravid [:'(] men sånn ble det nå... er jo glad for at jeg er gravid også,men alt har liksom vært annerledes enn jeg hadde trodd det kom til å bli, gud veit hva jeg egentlig innbilte meg..hehe.. men men, bare 17 uker igjen.....

ja, kommer til å ta henne i dag hvis hun begynner igjen,orker ikke så mye fokus på det...
 
Ja,du burde ta henne vist hun begynner,det hjelper jo ikke deg på noen måte vist hun skal fortsette sånn,tvert imot!![:'(]
Jeg føler meg uvell på alle andre måter,føler jeg går konstant forkjøla og syk.. veeeldig slitsomt[&:]
 
ORIGINAL: vibbemor

Ja,du burde ta henne vist hun begynner,det hjelper jo ikke deg på noen måte vist hun skal fortsette sånn,tvert imot!![:'(]
Jeg føler meg uvell på alle andre måter,føler jeg går konstant forkjøla og syk.. veeeldig slitsomt[&:]


æsj, hørtes absolutt ikke godt ut.... føler meg jo kjempeheldig som ikke har hatt noen store plager i det hele tatt, bekkenet skrangler litt,men ikke mer enn at jeg fortsatt klarer jobbe noen timer og sånt... så egentlig har jeg nesten dårlig samvititighet for å klage,men føler meg bare skikkelig lite lækker om dagen [:'(] men det går vel over.... gleder meg faktisk til å være ferdig og kunne begynne å trene mer igjen,trille turer og prøve å gå ned i vekt igjen..... manglet jo fortsatt en 30 kg å bli kvitt så.. [:'(]
 
Det å slite med vekt og selvfølelse er jo kanskje det vanskeligste Ila en graviditet. Jeg sliter jo med at jeg synes det ervanskelig å legge på meg, men vet innerst inne at jeg er pent nødt til det.

Håper du kommer deg over kneika, og det høres jo ut som du er flink til å trene osv! Det er viktigere å være sunn enn noe annet når du er gravid!
 
Det har gått litt over nå i det siste, men forrige svangerskap var det helt jævlig.
Jeg hadde skikkelig babymage allerede i uke 10, og ALLE så seg nødt til å kommentere hvor stor jeg blei og hvor stor ungen blei.
Jordmor hauka over vekta mi, spisevaner og hvordan jeg behandlet den ufødte.
Legen var den eneste som ikke ugleså meg.
Nærmeste familie og venner holdt kjeft, men absolutt alle styra så fælt.
Jeg la ukontrollert på meg og alt var bare blæææ

Denne gangen er magen myyye mindre og vekta går ikke oppover, så jeg føler meg bedre og slipper unna. Det hjelper på selvfølelsen iallefall[:)]
Så slipper jeg at alle skal stryke og trykke på magen. haha

Edit: selv om jegs prengte alle kalkyler osv på vekt og mål forrige gang, fikk jeg ei nett og litta snuppe på 3000 g[:)]
 
huff tror rett og slett jeg har en dårlig dag i dag jeg [:'(] nå sitter jeg her og så et bilde av hesten jeg rir og begynte nesten å grine fordi jeg ikke får lov av sambo å dra å ri henne, og han har foreldra mine på sin side så for å bevare husfreden så lar jeg være,men gud som jeg savner det, så nå skal jeg dra opp å hilse på henne en dag i hvert fall og til sommeren skal jeg på et eller annet vis klare å få ridd meg en liten tur....... må vel gå ann å få klemt inn selv  om man har en baby... mulig jeg ser annerledes på det da,men får tenke på det nå........ Og i morra skal jeg våkne opp og ha en mye finere dag :D
 
Forstår så godt hva du mener.
Selv har jeg alltid hatt et elendig kroppsbilde så det å gå gravid er en enorm psykisk belastning.
Jeg har BMI på 27, noe som får leger til å gnåle verre enn toget. Jeg hater BMI siden det ikke tar hensyn til muskelmasse i det hele tatt
og jeg trener mye styrke og er generelt kraftig bygd og ganske lang. Men unnskylder ikke at jeg er stor altså, for det er jeg. Men da jeg ble gravid nå hadde jeg midjemål på 84 cm....synes ikke det var så helt halvgærnt....
Men når man er gravid er det plutselig legitimt for gud og hvermann å kommentere kroppen og forandringene og det hater jeg.

Jeg gruer meg som s*tan til den første kiloen kommer på her for den dagen kommer jeg til å gå seriøst i kjelleren.

Siden jeg hele tiden fikk høre hvor stor jeg var da jeg gikk med førstemann så kvier jeg meg max for å gå til jordmor denne gangen.
Jeg var så heldig at jeg fikk bestilt fødeplass og time til ordinær ultralyd ved å sende sykehuset en email.
Siden jeg fikk SF med guttungen så må jeg til kontroll snart. SF opptrer ikke før etter uke 20, men nå er det da passert....
Jeg gruer meg så jeg blir kvalm ved tanken. Jeg kommer til å absolutt nekte og veie meg.
Kun blodtrykk og urinprøve, annet enn det får kjerringa holde seg unna.

Så nei, du er ikke alene om å føle sånt :-)

(huff, det ble langt det hehe)
 
ORIGINAL: Alexandra82

Forstår så godt hva du mener.
Selv har jeg alltid hatt et elendig kroppsbilde så det å gå gravid er en enorm psykisk belastning.
Jeg har BMI på 27, noe som får leger til å gnåle verre enn toget. Jeg hater BMI siden det ikke tar hensyn til muskelmasse i det hele tatt
og jeg trener mye styrke og er generelt kraftig bygd og ganske lang. Men unnskylder ikke at jeg er stor altså, for det er jeg. Men da jeg ble gravid nå hadde jeg midjemål på 84 cm....synes ikke det var så helt halvgærnt....
Men når man er gravid er det plutselig legitimt for gud og hvermann å kommentere kroppen og forandringene og det hater jeg.

Jeg gruer meg som s*tan til den første kiloen kommer på her for den dagen kommer jeg til å gå seriøst i kjelleren.

Siden jeg hele tiden fikk høre hvor stor jeg var da jeg gikk med førstemann så kvier jeg meg max for å gå til jordmor denne gangen.
Jeg var så heldig at jeg fikk bestilt fødeplass og time til ordinær ultralyd ved å sende sykehuset en email.
Siden jeg fikk SF med guttungen så må jeg til kontroll snart. SF opptrer ikke før etter uke 20, men nå er det da passert....
Jeg gruer meg så jeg blir kvalm ved tanken. Jeg kommer til å absolutt nekte og veie meg.
Kun blodtrykk og urinprøve, annet enn det får kjerringa holde seg unna.

Så nei, du er ikke alene om å føle sånt :-)

(huff, det ble langt det hehe)


ikke glad i bmi jeg heller,men bmi på 27 kan da ikke være ille... jeg har bmi på over 40....på det verste har jeg hatt bmi på 46 og på det beste 38 [:'(] men som de sa til meg da jeg får på sånn rehab greie så kunne jeg aldri få en normal bmi pga beinbynging osv så jeg skulle se bort i fra bmien og heller se på mål ellers...

men som jeg sa tidligere så tror jeg at jeg bare har en dårlig dag i dag så i morgen er nok ting bedre og hu venninna mi sa forresten ikke noe omtrent i dag...
 
Back
Topp