Flere barn

Lefsen84

Lefsen84

Forumet er livet
Hei. Jeg har så lyst på flere barn, har nå 2 jenter på snart 15 og 10 år. Problemet mitt er at jeg har ME, blir ekstremt dårlig ved svangerskapet med kvalme osv.. og psyken min er tynnslitt etter alle årene med ME syldommen. Jeg er 37 år og kjenner at nå er det nå eller aldri hadde jeg sluppet kvalmen, luktesans osv så hadde det vært mye lettere! Huff måtte bare få dette ut en plass.
 
Huff ikke enkelt men som du skriver du har ikke mange år å tenke på hva du vil… prøv å tenk godt igjennom hva som passer dere. Men får du nytt barn nå begynner dere helt på nytt og blir bundet igjen nå
 
:)Solsikke:) skrev:
Huff ikke enkelt men som du skriver du har ikke mange år å tenke på hva du vil… prøv å tenk godt igjennom hva som passer dere. Men får du nytt barn nå begynner dere helt på nytt og blir bundet igjen nå
Klikk for å utvide …
Ja det er liksom det.. hehe helt på start igjen. Men igjen hvor mye de eldste vil kose seg men en liten til. Jeg føler meg ikke ferdig og har alltid synst at 2 er får lite..
 
Bare kjør på når dere begge vil. Vi har 3 barn. Jeg har fibromyalgi. Var dårlig i 2 av 3 svangerskap. Barna har også sykdommer. Utrolig hva man klarer egentlig. Jeg ville ha samme aldrers forskjell som du får på dine fordi da kunne man fått hjelp i en krise med kroppen. Men mine er født i 13,16 og 19. Mannen må gjøre mer enn om jeg var frisk, men han gjør det gladelig.
 
Veslejenta88 skrev:
Bare kjør på når dere begge vil. Vi har 3 barn. Jeg har fibromyalgi. Var dårlig i 2 av 3 svangerskap. Barna har også sykdommer. Utrolig hva man klarer egentlig. Jeg ville ha samme aldrers forskjell som du får på dine fordi da kunne man fått hjelp i en krise med kroppen. Men mine er født i 13,16 og 19. Mannen må gjøre mer enn om jeg var frisk, men han gjør det gladelig.
Klikk for å utvide …
Begge ønsker men er redde for at jeg skal bli dårligere og totalt sengeliggende. Det hadde jeg ikke hatt samvittighet ovenfor de jeg allerede har.
Så dette må tenkes grundig gjennom. Jeg blir ekstremt dårlige i svangerskapene med kvalme/oppkast også.. første i 9 mnd og siste i 3-4 mnd..
mannen her gjør 2/3 av alt så det å få en til oppå dette er noe vi må tenke nøye gjennom
 
Tungt mens det står på, men vil dere begge ha, så er det nok verdt det. Sikkert verre å tenke tilbake på og angre på at en ikke gjorde.
Barna dine er jo så store, så de har jo mulighet for å forstå og hjelpe til.

Jeg fikk nr 3 i 2020 med ny mann som heller ikke hadde barn fra før og ønsket seg. Jeg blir 37 i sommer. Eldste mi var 12 da minste ble født. Veldig fint å se hvor fint vi har det nå. Nå er jo eldste straks 14, kan passe, gå tur med og hente i barnehagen. Hun syns det er så stas.

Nå sier mannen her at han vil ha en til, så det blir nå eller aldri her også. Er i tenkeboksen, men nå er jeg så heldig og har fine svangerskap uten plager, så den situasjonen kan jeg ikke sette meg inn i. Lykke til :)
 
Med kronisk sykdom ville jeg vært forsiktig. Ikke kult å få et ekstra krevende barn (handicappet eller med en diagnose) og egentlig ikke ha energi fra før av
 
Det er jo bare du som vet hvor smertegrensen går i forhold til hva du tåler osv. Kjenner selv ei i samme situasjon som deg som fikk barn og kun har det ene barnet. Det er utrolig slitsomt og de har fått en skikkelig turbo som sliter begge foreldre ut til tross for masse avlastning :wacky:

Ser ut som du gruer deg mest til å evt gå gravid og bli dårlig. Det er jo ti år siden sist og mtp forhistorien din er jo sjansen at du blir dårlig neste gang også. Om psyken da er tynnslitt i tillegg tenker jeg jo at du må være sikker på at du får nok hjelp og forbereder deg best mulig.

Det jeg ville vurdert om jeg var deg er å ta dette opp med en tredjepart som kjenner til historikken din, f.eks fastlegen. Da kan du få råd og oppfølging fra starten av. Fordelen du har er jo at de andre barna er såpass store at de forstår og kan hjelpe til om du blir veldig dårlig..
 
Nå er ikke jeg i samme situasjon men jeg føler det også likt.

har lyst på et barn til.

samtidig så er det så mange ting som gjør at jeg nøler.

har ei jente på 3. fineste flotteste jenta hun ønsker seg også veldig et småsøsken nå

men tanken på å bli gravid byr meg sann i mot, jeg hadde en helt grusom bekkenløsning og låsning plage sist graviditet fra uke 6, mot slutten av svangerskapet slet jeg bare med å bevege meg rundt i huset, det var då utmattende å gå rundt i så konstante smerter at tanken på å bli gravid igjen byr meg så i mot:-/ jeg vet også at det ikke vil bli noe bedre denne gang da jeg har utfordinger med ustabil bekkenledd fra før jeg ble gravid og ble advart av kiropraktor jeg har gått hos i mange år at det kom til å bli et problem under en eventuell graviditet. Jeg har disse smertene som jeg lever med ganske kronisk til daglig og har gjort det siden jeg var rundt 14 år, men i graviditeten tok det helt av og kom på et helt annet nivå:-(

jeg hadde også en utrolig utfordrende nyfødt som har slitt med magen og hatt kolikk smerter fra nyfødt, og som gradvis ble bedre men hun er 3 år går på medisiner og har periodevis fremdeles mye magevondt og våkennetter.

tanken på å ha to barn som er våken på nettene gjør meg helt svimmel.

samtidig så tror jeg at vi skulle funnet en låsning på det, så nå tener jeg at kanskje til høsten vi kan vurdere å prøve igjen. Vi får se. Men da har hun både sluttet med bleie, tåteflaske og nå jobber vi med smukken og vi jobber med å få henne til å sove alene. Tanken på en baby til blir lettere med tiden synes jeg. Så får vi heller legge en liten plan for helsen min. Men denne gangen blir nok terskel for sykmelding lavere, jeg ødela meg selv sist svangerskap med å presse for mye på jobb fronten.
 
Jeg er selv syk og selv om jeg kanskje vet at jeg har litt lyst på en til (har toåring) så vet jeg med meg selv at det blir for slitsomt. Så vi har nøyd oss med en. Men nå er det slik at vi ble enige om en, mannen har ikke ett ønske om flere. Og med tanke på min helse så kommer det ikke til å gå rundt.
Så om mannen er forberedt på å kanskje måtte gjøre alt i en periode, så er vel det svaret ditt.
 
Kulenr3 skrev:
Tungt mens det står på, men vil dere begge ha, så er det nok verdt det. Sikkert verre å tenke tilbake på og angre på at en ikke gjorde.
Barna dine er jo så store, så de har jo mulighet for å forstå og hjelpe til.

Jeg fikk nr 3 i 2020 med ny mann som heller ikke hadde barn fra før og ønsket seg. Jeg blir 37 i sommer. Eldste mi var 12 da minste ble født. Veldig fint å se hvor fint vi har det nå. Nå er jo eldste straks 14, kan passe, gå tur med og hente i barnehagen. Hun syns det er så stas.

Nå sier mannen her at han vil ha en til, så det blir nå eller aldri her også. Er i tenkeboksen, men nå er jeg så heldig og har fine svangerskap uten plager, så den situasjonen kan jeg ikke sette meg inn i. Lykke til :)
Klikk for å utvide …
Ja missunner dere som ikke får noen plager. Jeg får absolutt alt! Urin/nyre betennelse, ekstrem kvalme med og uten oppkast i flere mnd, ekstremt vare for lukter, skikkelige hormon svingninger, bekken løsning og låsning, er ikke så høy så pusteproblemer også da magen synker ikke ned den siste mnd, pga for smalt bekken. Så dette er noe av hærligheten hehe. Jeg er ikke laget for dette haha!
Ja det er helt sant, husker meg selv igjen når jeg var 14 og fikk lillesøster, jeg ble jo "moren" hennes hehe.
 
I din situasjon hadde jeg ikke valgt å få flere, men vært fornøyd med de to du har. Tenk om du blir ennå dårligere og så ikke blir bedre igjen etterpå.

i tillegg tenker jeg jo at selv om man har store barn så betyr ikkr det at de skal bli brukt masse som barnevakt eller ta masse ansvar for barnet og det kan de fort bli om du blir dårligere.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp