Flere barn *inspirert*

Leelu

Elsker forumet
Vet det er en lignende tråd litt lenger ned, men ble inspirert av artikkelen:

http://www.babyverden.no/Nyheter/Skal-vi-ha-en-til-/?utm_source=newsletter&utm_medium=email&utm_campaign=BVN11W42&T=9225900085

Akkurat nå er jeg ganske utslitt, og jeg må si at jeg mange ganger etter få timers søvn på natten har tenkt hvordan klarer de som har flere små barn seg. Jeg føler meg ganske bestemt på at det ikke blir flere barn fordi det er mye tøffere enn jeg hadde trodd.

Hva med dere andre førstegangs mammaer? Er det tøft? Eller superlett?
Sammenlignet med hva dere forventet?

Og dere som har flere barn, mye å gjøre?
Fortell :)
 
Med førstemann var jeg også totalt utslitt, var mye tull på nettene. Likevel kom jeg meg gjennom det på et vis, det er utrolig hva kroppen klarer når den må.  Ting gikk seg til, og vi kom sakte men sikkert tilbake til en god hverdag.  Men andremann er det helt motsatt, et veldig rolig barn, likevel er det mye styr med to, mye mer enn jeg kunne tenke meg til.  Særlig fordi vi nå har en i beste trassalder... Men alt i alt, når ungene er lagt for kvelden tenker jeg kun på hvor heldige vi er, og jeg gleder meg til alt det morsomme som venter fremover. Drømmen har alltid vært tre barn, så får vi se...emoticon
 
Jeg syns det var større overgang med første, enn nå når nr. 2 kom. Visste litt mer hva en gikk til denne gangen, også var førstemann litt mer krevende.

Om det det kommer en til er mer usikkert....
 
Jeg syns også det er travelt, og det var umulig å forberede seg på hva som ventet nå når lillefrøken kom, siden hun er nummer 1. Men jeg er rimelig sikker på at det blir ett barn til en gang, men det er langt fram i tid. Nå skal vi bare nyte tiden med vesla som pludrer og prater og koser seg (og skriker og hyler og våkner masse på nettene, hehe). Jeg er selv enebarn, og er nokså sikker på at jeg vil at vesla skal ha søsken 
 
Dette er mitt tredje barn, og 3 holder tror jeg :o) Syns det er litt mer slitsomt nå enn med nr 1 og 2, men det skyldes vel heller at minstegutten min på to år er veldig aktiv for tiden ;o) Det er heldigvis ingen søsken-sjalusi inne i bildet, bare masse kosing!
 
Jeg er førstegangs, og jeg tror vi har vært veldig heldig og fått en kjempesnill baby :) Hadde sett for meg og forberedt meg på mange våkenetter og skriking, kanskje kolikk osv, men det har ikke vært en enenste våkenatt på oss og heller ikke mye skriking.

Siden hun var ca 5 uker har vi hatt fast rutine med legging i halv 10-10 tiden, og vesla har sovet sammenhengende til neste morgen. I starten våknet hun en gang i 6-7 tiden og ville ha litt mat, før hun sovnet igjen. Nå sover hun som regel til mellom 8 og 10. Når jeg får nok søvn om natten har jeg nok overskudd om dagen også, og det er jeg kjempeglad for!

Det som har vært vanskeligst for meg, som jeg ikke hadde tenkt på før vesla kom, er alle følelsene og humørsvingningene som tar helt overhånd. Jeg tror jeg har hatt en liten fødselsdepresjon, har ikke snakket med lege men er ganske sikker på det nå i ettertid at det må ha vært det. Heldigvis er det mye bedre nå! Å miste frihetsfølelsen var også tøft syns jeg, men det går også bedre nå når jeg er mer vant til situasjonen :-)

Vi har lyst på et barn til ganske snart, jeg vil vente litt til (er så godt å ha en liten gravid-pause!) men ikke så alt for lenge, mannen har det mer travelt enn meg ;-)
 
Vi fikk nr 3 nå...
Hverdagen er ikke så anderledes enn den var med 2... Litt travlere nå i startfasen innbiller jeg meg... Størstesøster er 5 og veldig opptatt av lillbror, vil synge, leke og passe på sånn mødre gjør (må sies at skriker han er hun snar om å gi han videre ;P)
Mellomste på 3 er ei rakkerjente, gjør det hun ikke får lov til når vi snur ryggen til ;P 
Å ordne med de to eldste mens den minste skriker kan til tider være utfordrende!
MEN ville ikke vært foruten noen av dem! =)
Vi har valgt å ha de litt nære i alder, alle på 2,5 år...
 Hvordan hverdagen blir med fler unger kommer nok mye an på hvordan ungene er.. Og hvilken aldersforskjell det er på de... Våre kan til tider styre opp hverandre, og gjør pek sammen...

Ønsker oss en til, men kan ikke si noe sikkert... Må se hvordan det er å følge 3 noen år... Kanskje er det nok med 3... Vi får se.... MEN sier ikke nei til en til ;P

 
Back
Topp