Fler enn meg som gruer seg...

Gruer meg ikke til selve fødselen med smerter osv, men har tenkt litt på, og har en følelse av, at det kommer til å gå raskere denne gangen. Håper bare det ikke går for raskt. Hadde veldig vonde etterrier sist, det vondeste ved hele opplevelsen etter min mening. Noen kjenner ikke til etterriene i det hele tatt, så det ville jeg ikke begymret meg for på forhånd ;) Hvis du bekymrer deg lett og gruer deg for fødselen så vil jeg anbefale deg å ikke lese fødselshistorier, det er alltid skrekkhistoriene som setter seg på netthinnen. Jeg hadde mye glede av Gro Nylander sine bøker i forrige svangerskap. Hun skriver ekte og udramatisk om svangerskapet, fødselen og barseltiden :)
 
Må bare si at jeg grua meg så innmari til fødselen. Hadde samtale med jordmor og omvisning på fødestua, og det hjalp på tryggheten. Selve fødselen er den beste opplevelsen jeg har hatt i hele mitt liv! En fantastisk opplevelse! Vondt ja, men ikke uutholdelig, dessuten fikk jeg både lystgass og epidural, som jeg anbefaler på det varmeste, for oss pyser med lav smerteterskel. Man SKAL grue seg til fødsel, det tror jeg er kroppens måte å forberede seg på. Jeg ville bare fortelle at jeg ser på fødselen i ettertid som kjempefin:-) ( og jeg fødre tvillinger!) lykke til!
 
Jeg hadde en helt forjævlig første sist, men gruer meg likevel ikke noe særlig :) Ut må dem, og fødselen skrider frem i sitt eget tempo. Man er ikke helt tilstede, og glemmer raskt :)
 
Jeg har jo født to ganger før nå, men første gangen gruet jeg meg ikke i det hele tatt, men hadde ikke hørt et knyst om verken etterrier (som ikke var så veldig vonde med nr 1, litt verre med nr 2), renselse osv.. Så jeg syntes det ble litt sjokk etterpå.. Derfor følte jeg tiden etterpå med nr 2 gikk bedre fordi jeg visste mer om det :) Så jeg tenker du kan være glad du vet om det, antakelig blir det ikke så ille som du nå tenker/andre forteller (alle legger på litt :P). Selve fødselen har jeg ikke gruet meg særlig for med noen, nr 1 gikk greit, nr 2 som en drøm. Klart jeg kan tenke på det og vite at det er jo skrekkelig vondt, men men.. Den tid, den sorg ;) Jeg bare utsetter tenkingen på det til første ri kommer, og da er det ikke noe skummelt, bare etterlengtet (har vært med de andre - nesten to uker over tiden ;)) :)
 
Jeg må vel være litt rar, men nå gleder jeg meg :D
Hadde flott samtale med jordmor og fikk svar på mye ang forrige fødsel :-) Dette beroliget meg virkelig :-)

*notert med fjærpenn*
 
Jeg gruer meg heller ikke til fødselen. Nå har jeg aldri født før da, så kanskje jeg ikke har vett til å være redd :) hehe... Men jeg tenker også at de må jo ut på et vis, og dette har så mange gjort før meg, vi er skapt for å klare dette. Det kommer til å gjøre vondt, ja, men det hjelper ikke å grue seg. Da er det bedre å forberede seg ordentlig, vite hva som skjer når og hvorfor. Jeg leser fødselshistorier, men jeg lar meg ikke skremme av dem. Jeg vil bare høre hvordan ting kan gå, situasjoner som muligens kan oppstå osv. Og så hjelper det visst mye på fødselsopplevelsen hva slags innstilling man har. Er man nervøs og spenner seg så kan det bli vanskeligere, men hvis man prøver å slappe av og stole på kroppen så klarer man å kjenne signalene kroppen gir og sånn. Så jeg tenker positivt på hele greia, og passer på å ikke se for meg akkurat hvordan jeg vil ha det. Har man planlagt drømmefødselen i detalj på forhånd, så er man jo dømt til å bli skuffet. Bedre å ta ting som det kommer og holde fokus på målet, nemlig å få en frisk og sunn baby :)
 
England:) skrev:
Jeg gruer meg heller ikke til fødselen. Nå har jeg aldri født før da, så kanskje jeg ikke har vett til å være redd :) hehe... Men jeg tenker også at de må jo ut på et vis, og dette har så mange gjort før meg, vi er skapt for å klare dette. Det kommer til å gjøre vondt, ja, men det hjelper ikke å grue seg. Da er det bedre å forberede seg ordentlig, vite hva som skjer når og hvorfor. Jeg leser fødselshistorier, men jeg lar meg ikke skremme av dem. Jeg vil bare høre hvordan ting kan gå, situasjoner som muligens kan oppstå osv. Og så hjelper det visst mye på fødselsopplevelsen hva slags innstilling man har. Er man nervøs og spenner seg så kan det bli vanskeligere, men hvis man prøver å slappe av og stole på kroppen så klarer man å kjenne signalene kroppen gir og sånn. Så jeg tenker positivt på hele greia, og passer på å ikke se for meg akkurat hvordan jeg vil ha det. Har man planlagt drømmefødselen i detalj på forhånd, så er man jo dømt til å bli skuffet. Bedre å ta ting som det kommer og holde fokus på målet, nemlig å få en frisk og sunn baby :)
Klikk for å utvide …

Sånn innstilling hadde jeg også forrige gang og det er jommen meg lurt!!! Det rare er at smertene er ikke kombinert med frykt, derfor kjentes de annerledes ut. De føltes riktige ut :-) :-)

*notert med fjærpenn*
 
England:) skrev:
Jeg gruer meg heller ikke til fødselen. Nå har jeg aldri født før da, så kanskje jeg ikke har vett til å være redd :) hehe... Men jeg tenker også at de må jo ut på et vis, og dette har så mange gjort før meg, vi er skapt for å klare dette. Det kommer til å gjøre vondt, ja, men det hjelper ikke å grue seg. Da er det bedre å forberede seg ordentlig, vite hva som skjer når og hvorfor. Jeg leser fødselshistorier, men jeg lar meg ikke skremme av dem. Jeg vil bare høre hvordan ting kan gå, situasjoner som muligens kan oppstå osv. Og så hjelper det visst mye på fødselsopplevelsen hva slags innstilling man har. Er man nervøs og spenner seg så kan det bli vanskeligere, men hvis man prøver å slappe av og stole på kroppen så klarer man å kjenne signalene kroppen gir og sånn. Så jeg tenker positivt på hele greia, og passer på å ikke se for meg akkurat hvordan jeg vil ha det. Har man planlagt drømmefødselen i detalj på forhånd, så er man jo dømt til å bli skuffet. Bedre å ta ting som det kommer og holde fokus på målet, nemlig å få en frisk og sunn baby :)
Klikk for å utvide …

Dette tror jeg har veldig mye å si, ja! Jeg gikk inn i fødselen sist med et åpent sinn. Hadde ikke bestemt meg for noe på forhånd, men lest om ting som kunne skje, hva som fantes av smertelindringer osv. Jeg var veldig fokusert og rolig gjennom hele fødselen. Jobbet med pusten og slappet av mellom riene - gikk inn i min egen boble rett og slett. Det endte med vakum til slutt fordi hun lå med nesen i sky og ikke kom seg langt nok ned i bekkenet på egenhånd, men det tok jeg med strålende ro og alt gikk så fint. Når man har kommet til det punktet så vil man bare treffe babyen sin og da tar man i mot all den hjelpen man kan få ;)
 
jeg gruer meg !!!!
 
Jeg gleder meg jeg!

Har hatt tre flotte fødsler. Det en hører om er ofte de tøffe og vanskelige fødslene. Jeg har hatt drømmefødsler. Vært i fin form etterpå og. Fikk et godt råd fra en jordmorstudent før første fødsel. Prøv å slapp av under riene, jo mer en spenner seg i kroppen jo mer ubehagelige er riene.

Om jeg gruer meg til noe så må det være etterrier ettersom de blir verre dess flere barn en får. Kan ikke huske at jeg hadde noe spesielt med etterrier etter nr 1, men etter nr 3 var det ganske ubehagelig. Ser heller ikke frem til ammingen ettersom jeg har litt delte erfaringer, men alt går seg til.
 
Går egentlig ikke så mye å tenker på det :) Litt bekymret for setefødsel da, som det mest sannsynlig blir. Men jeg vil IKKE ha ks, så vanlig fødsel skal jeg prøve på uansett, så vidt jeg får :)
 
Har hatt 2 fine fødsler tidligere,. Men den ene kjappere enn den andre,så jeg bør være ute i grei tid med tanke på at vi har litt reiseveg og avhengig av båt ;) utenom det så gruer jeg meg ikke noe særlig enda....når man er midt oppi det,så går man liksom inn i sin egen verden,alt utenfor betyr lite eller man legger lite merke til det hverfall ;)
 
Jeg gruer meg også veeeldig, siden jeg overhodet ikke vet hva jeg går til..
redd flr smertene, hvor lang tid ting vil ta, om jeg revner, må klippes, driter på meg (haha) og ja.. Alt egentlig.. Smertene etterpå også..
 
Renselse? Hva er det?
Jeg håper på ks.. Kan virkelig ikke slå meg til ro med at en baby med hodeomkrets på ca 30-40cm skal ut ett hull på 10cm..
 
Anki89 skrev:
Renselse? Hva er det?
Jeg håper på ks.. Kan virkelig ikke slå meg til ro med at en baby med hodeomkrets på ca 30-40cm skal ut ett hull på 10cm..
Klikk for å utvide …

På en måte mensen etter fødselen, for å rense opp inni der :) Den kan vare opp til 8 uker, tror jeg, men som regel er det en god del blod de første dagene, deretter mindre og mindre etter som tiden går. Noen er helt ferdige etter 1-2 uker. Jeg har vel gått nesten hele barselperioden (6 uker) etter mine fødsler.

Jeg tror virkelig ikke ks er bedre, mye verre etterpå, kan ikke løfte, vondt å bøye seg, såret gror kanskje ikke skikkelig osv.. De som jeg kjenner som har hatt ks sier hvertfall at det ikke er så lettvint som det høres ut (selv om de har hatt det for en grunn), selv om det selvfølgelig også går helt fint..

Mine unger har vært 37 og 36 cm rundt hodet, ingen problem, ingen revning å snakke om, så ikke tenk på det! Du er lagd for dette :)
 
FruA skrev:
På en måte mensen etter fødselen, for å rense opp inni der :) Den kan vare opp til 8 uker, tror jeg, men som regel er det en god del blod de første dagene, deretter mindre og mindre etter som tiden går. Noen er helt ferdige etter 1-2 uker. Jeg har vel gått nesten hele barselperioden (6 uker) etter mine fødsler.

Jeg tror virkelig ikke ks er bedre, mye verre etterpå, kan ikke løfte, vondt å bøye seg, såret gror kanskje ikke skikkelig osv.. De som jeg kjenner som har hatt ks sier hvertfall at det ikke er så lettvint som det høres ut (selv om de har hatt det for en grunn), selv om det selvfølgelig også går helt fint..

Mine unger har vært 37 og 36 cm rundt hodet, ingen problem, ingen revning å snakke om, så ikke tenk på det! Du er lagd for dette :)
Klikk for å utvide …


Syns du er tøff som da skal gjøre dette for 3. gang..:) regner med det blir vanlig fødsel men snakker litt ekstra med jordmor om dette:).
Men er ikke hysterisk, ut må det om vi begge skal grine!;)
Takk for svar:)
 
Jeg gruer meg ikke. Gleder meg heller ikke for å si det sånn, men lillemann må ut. Dette er førstemann og jeg vet ikke helt hva jeg går til, men tror nok det skal gå helt fint jeg. Får bare ta ting som de kommer.
 
Anki89 skrev:
Syns du er tøff som da skal gjøre dette for 3. gang..:) regner med det blir vanlig fødsel men snakker litt ekstra med jordmor om dette:).
Men er ikke hysterisk, ut må det om vi begge skal grine!;)
Takk for svar:)
Klikk for å utvide …

Lurt å snakke om det! Og er jo helt lov å grue seg litt, ikke lett å vite hva man går til første gangen, så det beste er jo å vite litt om hva som skjer, når det skjer og hvorfor det skjer :) Da blir det ikke like skummelt - hverfall når det er en profesjonell som forteller om det ;) Men det gode med en fødsel er jo at smertene kommer pga en liten baby skal ut, så det blir så gledelig etterpå :) Det er nok pga premien at så mange (jeg også) gjør det igjen og igjen ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp