Fler enn meg som gruer seg...

VenterEiPrinsesse <3

VenterEiPrinsesse <3

VenterNr.1 :)
til fødsel?
Nå er det "kun" 12 uker til termin... Er ikke lenge i det hele tatt egentlig.. Og jeg begynner å få mer og mer panikk med tanke på fødsel! :O
Aner jo ikke hva jeg har i vente.. Bare ser for meg at det blir vondt!! Og alle disse tingene som kommer etterpå!! Etterrier? Fikk jeg vite om for litt siden.. Og de restene som skal ut.. Æææ!!
Og den rensetingen.. Må ha på bleier etter fødsel.. Og at det kan gjøre vondt å tisse?
Off... Litt for seint å snu nå, har jeg hørt :P
Men er veldig hyggelig å ha ei lita super aktiv jente i magen da :)
 
Jeg er egentlig ikke sånn som gruer meg voldsomt.. tenker det kommer til å gjøre vondt, men at jeg kommer gjennom det sånn som alle andre.. :-) når folk spør om jeg gruer meg sier jeg bare at jeg tenker på det som en dags arbeid, og orker ikke fundere så mye mer. Er åpen for smertelindrende om det trengs, men er jo ikke sikkert det blir nødvendig heller..

Gruer meg mest til det etterpå egentlig.. etterrier og renselse etc.. det høres mer nasty ut syns jeg :-p

Sent from my GT-I9300 using BV Forum mobile app
 
Jeg har heller ikke gruet meg noe særlig, men begynner jo å innse at det er en melon som skal ut der nede og skjønner jo at det må bli vondt. Er kanskje mest bekymret for at jeg er så lite bekymret. Tenker at panikken jo må ta meg før eller siden, og håper ikke det skjer under fødsel!! Det er nesten så jeg ønsker meg en liten panikk, så jeg får mulighet til å bearbeide det litt før det er alvor..? Kan noen realitetsorientere meg litt, kanskje?
 
Jeg gruet meg veldig i begynnelsen. Så leste jeg mye info, snakket med jordmor og sånt og fikk en skikkelig indre ro på det. Nå de siste par ukene har dessverre panikken begynt å ta meg igjen, og jeg kjenner jeg tenker mer og mer på det og gruer meg mer og mer. Så tenkte å ta det opp med jordmor neste gang jeg er på kontroll.
 
Går liksom litt i rykk og napp.. Men gruer meg mest! "/
Skal til jordmor neste uke, og tenker ta opp denne "fødselsangsten" da.. Er helt ille å grue seg sånn altså!
Det som ofte skjer og, er vel at når man skal lese om div ting, så er det det negative som dukker opp.. Og da får jeg jo enda mer hetta! :P
Så får heller søke etter fine og positive fødsler ;) Hehe :)
 
Husk at når dere leser om grusomme fødseslopplevelser på nettet, så er det alltid de negative historiene som blir presentert rundt omkring.. Er sjelden alle de fine opplevelsene og solskinnshistoriene kommer ut - de blir jo kjedelige å skrive om ;-)
 
Jeg prøver stadig å forberede meg på en ny fødsel, men jeg er mest redd for at det skal ende med hasteks igjen, fordi jeg føler jeg ble "frarøvet" så mye i tiden rett etter Thales fødsel, pga at det endte med ks.
Det er noe jeg har behov for å snakke med jordmødrene på det sykehuset jeg fødte på -og mest sannsynlig skal føde på igjen. Føler ikke det er noe hjelp i å snakke med en jordmor på generell basis ;)

Utenom det gleder jeg meg mest til å få hilse på lillesøster, jeg gruer meg ikke spesielt til smertene underveis i fødselen, jeg har ingen vonde erfaringer med etterrier, og jeg synes ikke renselsen var så forferdelig sist -men det kan ha noe med at det ble ks å gjøre, blir ofte litt mindre "gørr" av det.. ;)
 
Jeg prøver å ikke tenke på det sånn jeg.
Prøver å tenke på at nå skal jeg bevise for alle at jeg er en skikkelig kvinne, og at dette er kroppen min skapt for å gjøre. Har en skikkelig overlegen og cocky holdning til det hele (nesten på grensen til kvalmt) men tror fast og bestemt at det hjelper veldig.
Dette har damer gjort i årtusener, da skal jaggu jeg klare det og!
 
lalita skrev:
Jeg prøver å ikke tenke på det sånn jeg.
Prøver å tenke på at nå skal jeg bevise for alle at jeg er en skikkelig kvinne, og at dette er kroppen min skapt for å gjøre. Har en skikkelig overlegen og cocky holdning til det hele (nesten på grensen til kvalmt) men tror fast og bestemt at det hjelper veldig.
Dette har damer gjort i årtusener, da skal jaggu jeg klare det og!
Klikk for å utvide …

Høres ut som meg :P haha! spørs på om jeg er like høy i hatten under fødselen.. Men jeg har fått for meg at når det står på som verst, så er jeg så opptatt av å fokusere og arbeide at jeg ikke har sånne tanker og bekymringer om fødselen som man kan i forkant.. Så da er det liksom ikke så stor vits i å gå og bekymre seg og bruke energi på å tenke på det nå...? Men jeg er sikkert litt naiv ;-)
 
Jeg gruer meg ikke til selve fødselen, der det går på å trykke denne ungen ut :p Jeg gruer meg til hva som kan skje. Sist ble ingen drømmefødsel, langt der i fra, men regner med at vi ikke støtter på de samme problemene underveis denne gangen, og at vi får ha mini hos oss helt fra første sekund.

Jeg husker nesten ikke at den morkaka skulle ut. Trooor jeg fikk beskjed om å presse en gang eller to etterpå sånn at den skulle komme, men kan ikke huske at jeg syns det var vondt.. ? Ikke måtte jeg sy, til tross for stor unge og vakuum, bleie brukte jeg heller ikke, så det er nok ikke nødvendig, selv om jeg ble en av de som mistet mye blod etterpå. Holdt greit nok med de store nattbindene.

Etterriene opplevde jeg først etter 4 dager, tror jeg kun opplevde noen den dagen også før det gav seg helt. Jeg lo når de kom, så de kan ikke ha vært like ille som de skikkelige riene :p

Men, jeg skal jo ikke juge for deg :p Det ER vondt. Det kommer man jo ikke unna, men det klarer du! Dessuten, er smertene for intense der og da, er det hjelp du kan få. Den smerten du eventuelt opplever har du glemt rimelig kjapt etterpå :D
 
UneMi skrev:
Jeg gruer meg ikke til selve fødselen, der det går på å trykke denne ungen ut :p Jeg gruer meg til hva som kan skje. Sist ble ingen drømmefødsel, langt der i fra, men regner med at vi ikke støtter på de samme problemene underveis denne gangen, og at vi får ha mini hos oss helt fra første sekund.

Jeg husker nesten ikke at den morkaka skulle ut. Trooor jeg fikk beskjed om å presse en gang eller to etterpå sånn at den skulle komme, men kan ikke huske at jeg syns det var vondt.. ? Ikke måtte jeg sy, til tross for stor unge og vakuum, bleie brukte jeg heller ikke, så det er nok ikke nødvendig, selv om jeg ble en av de som mistet mye blod etterpå. Holdt greit nok med de store nattbindene.

Etterriene opplevde jeg først etter 4 dager, tror jeg kun opplevde noen den dagen også før det gav seg helt. Jeg lo når de kom, så de kan ikke ha vært like ille som de skikkelige riene :p

Men, jeg skal jo ikke juge for deg :p Det ER vondt. Det kommer man jo ikke unna, men det klarer du! Dessuten, er smertene for intense der og da, er det hjelp du kan få. Den smerten du eventuelt opplever har du glemt rimelig kjapt etterpå :D
Klikk for å utvide …


Takk for beroligende ord! :)
Hjelper det altså! :)
Prøve å ikke tenke så mye på det vel,. :P
 
Ja, jeg gruer meg til riene :p
 
Jaaaaaaaa jeg gruer meg!!!!!!!! Mest siden alt bare ble rot å styr forrige fødsel!!! VIL IKKE HA HASTESNITT en gang til!!! Men denne gangen ligger snuppa foreløpig i hodeleie (noe sønnen min aldri gjor) Så håper på en vaginal drømmefødsel uten svangerskapsforgitftning :P
 
Jeg gruegleder meg:) men er litt bekymret for at det kan gå treigt, i og med at mamma hadde vanskelige fødsler.
 
jeg gleder meg jeg :) hadde en litt for rask og intens, men flott fødselsopplevelse sist,uten smertelindring for det rakk jeg ikke :)

et bittelite skrubbsår som ikke trengtes og syes, ingen store smerter ved vannlating eller på do ellers etter fødsel.

hadde etterrier, men klarte meg fint uten smertestillende (tok en gang bare, mest for at alle var så opptatt på sykehuset av at jeg måtte jo trenge og burde ta det)

kjedelig med å blø så mye og lenge under renselsen, men var ikke noe som plaget meg mer enn at det var kjedelig.

mamma har hatt helt gjennomsnittelige fødsler i lengde hvor første var 10-12t og andre 6-7t så er ikke alltid man får samme fødsel som sin mor :-)
 
Nei kan ikke si jeg gruer meg. Det er mer pysete damer enn meg som har klart dette så da skal nok jeg klare det og. Tenkte slik forrige gang og. Ja selvfølgelig er det vondt å føde, men vi opplever det forskjellig alle sammen. Jeg hadde en rask fødsel sist, men det var da ingen pauser mellom reine, endte med klipping, vakum og revning, men opplevdes som helt normalt for meg. Når man står midt oppi det skal jeg love deg at du nok ikke tenker så mye rundt, man er fullt konsentrert om jobben en skal gjøre. Etterrier hadde jeg ikke noe av, ikke merket jeg at morkaka kom ut og renselsen er lang menstruasjon og bleier er nok ikke nødvendig. Og dessuten når du er kommet til renselsen så har du babyen her og da har du nok av andre ting å tenke på og kose deg med.
 
går ikke å tenker over så mye. Vet i hvertfall at jeg ikke gruer meg. Gleder meg ikke så mye til riene lxm, men vet jo ikke hvordan denne fødselen kommer til å foregår:)

Tar som det kommer, orker ikke å gå tenke på det.

Synes det er verre å ha etterrier når babyen ammes og de mensen smertene som kommer da likte jeg ikke noe særlig.
 
Tenker ikkje så mykje på det :p Det er noko me må gjennom uansett tenker eg, så orker ikkje bruke så mykje energi på å grue meg ;) Er lenge igjen då, har ikkje termin før heeeilt i slutten av oktober. Prøver å unngå å lese sånne fødselshistorier slik at eg skremmer meg sjølv ;)
 
Her går tankene på at jeg håper fødselen går fort og at lillesøss er helt iorden når hun kommer. Vondte, sting og annet gørr får bare komme! Når lillesøss er i hendene er allting glemt likevel!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp