fint at dere er her!

Puz82

Puz82

Elsker forumet
Må bare få si hvor utrolig fint det er at det er et forum for sa og ma..
Bynte og blø ganske mye i går og har hatt ganske sterke mens smerte lignenes smerter.. så det er nok en SA som har satt i gang.. siden jeg er i full jobb kommer jeg meg ikke til legen for og få det bekreftet før på mandagen.. så det er litt greit og komme inn her og lese tidligere innlegg og kanskje få noen svar her om gode råd... Selv er jeg 100% sikker på at det er en SA.. men det blir mye tanker i hode før jeg får det bekreftet på mandagen....

Noen som har noen linjer og dele med meg?
 
Hvor langt er du på vei?
Jeg har miste 4 ganger, og alle har begynnt med blødning. Noen ganger bittelitt og uten smerte, noen ganger mye med smerte.
Men vet om MANGE som blør i begynnelsen av svangerskapet, noen mye også, som det går bra med[:)]
Så krysser fingrene for positivt svar på mandag[:)]
Men du burde kanskje ta et par dager fri fra jobb til du har vært hos legen, kan jo være truende abort og da må du ta det helt med ro.
 
Var 5+5 på torsdagen da det startet.. Har så sinnsyke smerter samtidig som at jeg blør så tørr egentlig ikke og ha noe håp.. skal ikke på jobb igjen før på tirsdagen så får se va han sier på mandagen... det var heldigvis rolige dager på jobb på torsdagen og fredagen så jeg fikk tatt det mye med ro..
Du har ikke noen tips for og døyve smertene?
 
Så trist at det ser ut som om du mister[:(] Jeg mistet selv i ca uke 7/8 - men dette er over ti år siden nå. Jeg hadde en del smerter om natta før det skjedde - men blødde ikke så mye. Fikk ikke endelig bekreftelse på at jeg hadde mistet før noen uker senere - måtte da ha utskrapning. Det var helt forferdelig da det sto på - og jeg grein mye[:(] Man kjenner på en tomhet selv om man mister tidlig. Legger jo planer allerede når man står der med positiv test.
Hadde heldigvis flere rundt meg som visste hva jeg gikk gjennom - så jeg fikk snakket mye med dem, og det hjalp tross alt.
 
Og så var jeg veldig heldig å bli gravid ca 3 måneder etter at det skjedde - og det gikk helt fint selv om angsten for å miste lå der lenge.
 
Jeg vil sende deg en god klem og håper du har gode folk rundt deg som kan holde rundt deg. Ta deg tid til å sørge selv om du mistet tidlig - for det er jo en sorg over det som ikke ble.
 
 
eg hadde dratt på legevaktå m ein gang for å finna ud ka så sjer...
 
ORIGINAL: Puz82

Var 5+5 på torsdagen da det startet.. Har så sinnsyke smerter samtidig som at jeg blør så tørr egentlig ikke og ha noe håp.. skal ikke på jobb igjen før på tirsdagen så får se va han sier på mandagen... det var heldigvis rolige dager på jobb på torsdagen og fredagen så jeg fikk tatt det mye med ro..
Du har ikke noen tips for og døyve smertene?


Har du fått vært hos legen??
Om ikke, kom deg til ul med engang.... jobb får vel være jobb kanskje... det er jo et par dager siden du har vært her inne, så er spent på hva som er skjedd siden du skrev innlegget...
 
Da har jeg vært til legen i går(mandag)og ble henvist til UL på sykehuset i dag tidlig... Og det var nok som vi hadde trodd... Det var nok ganske tomt oppi der.. Det var egentlig en lettelse og få det bekrefta siden vi egentlig ikke har vært i tvil.
Dagen før ul bynte jeg egentlig og bli litt urolig for at di skulle finne noe galt i tilegg til en SA. så jeg er ganske letta for at alt bare så bra ut og at sa var fulstendig så jeg slapp utskrapning...
Samtidig så ser jeg nå at jeg er lettet over at jeg ikke var lengre på vei..

 Så nå er det bare og hoppe i høyet igjen og håpe at mensen er like rundt hjørnet..

Vil veldig gjerne høre med dere hvordan det har vært i tiden etterpå og hvordan det har gått/går med fortsettelse av prøving...

Og tusen takk for alle svar, så godt at noen bryr seg... Koselig og høre at dere er nyskjerrig på min vegne..det varmer liksom litt... =)
 
Så trist at du mistet....[:(]
Jeg mistet selv da jeg var 11 uker og 4 dager på vei....det var forferdelig trist. Jeg hadde litt vanskelig for å godta det...og var kjemperedd for at det var noe galt med meg. Jeg klarte ikke å spise eller sove og var ikke ute på 2 uker...lå bare inne på sofaen og gråt. Jeg kjente ingen som hadde opplevd det samme og klarte ikke tro på legene når de sa at det var helt normalt...
Nå har det gått litt over 3 måneder... og jeg har skjønt at det skjer ganske mange andre også. Jeg er fortsatt veldig lei meg og tenker på det hele tida, men prøver å se fremover og håper mer enn noe annet at jeg snart blir gravid igjen!
Lykke til videre!!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp