dumidalia
Gift med forumet
hvis det nå egentlig var det jeg var på.. han virket ikke helt sikker, han jeg snakket med [:D]
men det var veldig okei, koselig mann vi snakka med, bernt eller bent andreassen, mener jeg han het.
han ville egentlig at jeg skulle gå på metformin først, pga alderen min (23), men vi diskuterte litt frem og tilbake og han skulle sende anbefaling om at vi fikk komme til ivf-behandling. og som han sa, han skulle reklamere godt for oss [;)] han tok ultralydsundersøkelse og fant intet nytt under solen, massevis av pco-cyster. følte at vi ble tatt på alvor og han lyttet til våre ønsker oppi alt dette.
møkra oppi dette var at det er saiko lang ventetid, han trodde at vi kaaanskje kunne være i gang før jul, altså desember...
før vi gikk inn på sykehuset sa mannen min "tenk hvis vi møter *en kompis som jobber på sykehuset*, det blir pinlig! hvorpå jeg svarer: hallo, dette er et himla svært sykehus, sånn uflaks har vi da ikke! det er ikke mulig. " men jeg kjente jeg var spent og priste meg lykkelig når jeg var kommet inn på gynekologisk poliklinikk, for hva i verden skulle en mann ha der å gjøre? og hvem andre enn nettopp denne mannen tror dere kommer trampende inn? jeg kunne sunket rett i jorda, svarte heller! men han spurte heldigvis ikke noe om hva vi skulle der... men pinlig var det..
etterpå dro vi på fretex hvor jeg fant en perm med alt om haandarbeide fra 1979. hvilken tosk sa at lykke ikke kunne kjøpes for penger??[:D]
men det var veldig okei, koselig mann vi snakka med, bernt eller bent andreassen, mener jeg han het.
han ville egentlig at jeg skulle gå på metformin først, pga alderen min (23), men vi diskuterte litt frem og tilbake og han skulle sende anbefaling om at vi fikk komme til ivf-behandling. og som han sa, han skulle reklamere godt for oss [;)] han tok ultralydsundersøkelse og fant intet nytt under solen, massevis av pco-cyster. følte at vi ble tatt på alvor og han lyttet til våre ønsker oppi alt dette.
møkra oppi dette var at det er saiko lang ventetid, han trodde at vi kaaanskje kunne være i gang før jul, altså desember...
før vi gikk inn på sykehuset sa mannen min "tenk hvis vi møter *en kompis som jobber på sykehuset*, det blir pinlig! hvorpå jeg svarer: hallo, dette er et himla svært sykehus, sånn uflaks har vi da ikke! det er ikke mulig. " men jeg kjente jeg var spent og priste meg lykkelig når jeg var kommet inn på gynekologisk poliklinikk, for hva i verden skulle en mann ha der å gjøre? og hvem andre enn nettopp denne mannen tror dere kommer trampende inn? jeg kunne sunket rett i jorda, svarte heller! men han spurte heldigvis ikke noe om hva vi skulle der... men pinlig var det..
etterpå dro vi på fretex hvor jeg fant en perm med alt om haandarbeide fra 1979. hvilken tosk sa at lykke ikke kunne kjøpes for penger??[:D]