Styrketrening, sunn mat og nok søvn er viktig for at jeg skal fungere. Samt å ikke gjøre for mye på gode dager, det straffer seg massasje og fysio ved behov. Begrense husarbeid, mannen tar mer enn meg, så tar jeg andre ansvarsområder. Jobbe har jeg ikke kunnet de siste 3 årene, men driver nå omskolering og studenttilværelsen er bra for meg. Å ha noe som er mitt, selv om jeg i eksamensperioder har mye vondt så er det verdt det. Å legge seg til har aldri vært et alternativ, ei heller å spise masse tabletter. Tar kun når smertene blir for uhåndterlige, ellers begynner jeg å finne balansen igjen i livet. Levd med dette i årevis, men svært få vet om det, utad ser jeg nok frisk ut. Har god psykisk helse og det tror jeg er mye av grunnen til at jeg stort sett ser lyst på tilværelsen til tross for at jeg ofte forbanner den kroppen jeg har fått.