Når jeg ble gravid med nummer 2 testet jeg etter EL. 10 dpo tok jeg graviditetstest som var helt negativ og fikk mensen dagen etter, akkurat samme dag som mensen skulle kommet. Tenkte at det da heller ikke hadde gått den prøveperioden. Blødde i 5 dager, litt lettere enn hva jeg vanligvis blør, men mer enn nok til at jeg var 100% sikker på at det var mensen. Begynte så å teste etter EL 1,5 uke etter mensen var over og den var positiv. Synest det var litt rart. Men så dagen etter var jeg små kvalm og hadde så ømme bryster når jeg ammet eldste mann, så tenkte "shit, det er merkelig, jeg tar en graviditetstest". Var positiv, men svak. Gikk til gynekologen som bare så en sekk, ikke foster og ikke hjerteslag. Hun sa det ikke var noe håp, og at vi fikk håpe kroppen fikset opp selv. Var da, hvis jeg husker rett, rundt 6+4 i følge første dag i siste mens (ikke det jeg da skjønte måtte ha vært en blødning). Feiret 1 års dagen til den lille for noen uker siden
Gynekologen hadde heller ingen forklaring på det hele. Dette ble veldig langt, sorry, men det er mye rart med kroppen man ikke kan forklare - så ikke mist håpet enda