Ferie fra eget liv?

Nei, egentlig ikke :) jeg får nok egentid alene hjemme da jeg jobber kvelder :D Nå har jeg permisjon, så jeg får nok egentid nå også :)
 
Mine "ferier" er så enkle som en tur på butikken alene, en lang dusj i ro og fred og et venninnebesøk uten barn i ny og ne. Mer har jeg ikke særlig behov for, og dette er jo deler av livet/hverdagen.

Klart jeg kan bli sliten og lei av og til, og ønske meg en hotellhelg helt mutters alene, men det går veldig fort over ;-)
 
kmkm skrev:
Mine "ferier" er så enkle som en tur på butikken alene, en lang dusj i ro og fred og et venninnebesøk uten barn i ny og ne. Mer har jeg ikke særlig behov for, og dette er jo deler av livet/hverdagen.

Klart jeg kan bli sliten og lei av og til, og ønske meg en hotellhelg helt mutters alene, men det går veldig fort over ;-)
Klikk for å utvide …
På den måten lager du en hverdag du ikke trenger ferie fra :)
 
Nå ble jeg sittende å gruble litt på uttrykkene her. Jeg tror aldri jeg føler jeg trenger ferie fra hverdagen nei. Tror kanskje det har noe å gjøre med at jeg elsker å ha folk, liv, og kaos rundt meg det meste av tiden, og at jeg har ekstremt lite behov for å være alene. Spa, avslappende alenetid, hotell eller leilighet alene høres ut som dødskjedelig tortur for meg.:meh: Mannen min derimot sitter her og sier et tydelig "ja!". :p Han er typen som er helt nødt til å ha tid alene, om han så må låse seg inn på badet. :p

Tror aldri jeg har ønsket meg ferie fra noe, eller ønsket å slappe av i ferien. For meg er ferie å lasse på med enda flere ting som skal gjøres, alt sammen med hele familien. Jeg gleder meg masse til feriene da, spesielt nå som jeg har skolebarn som jeg får mer tid sammen med i ferien. Nå som jeg begynte å tenke på det tror jeg at det blir en stor forskjell om man trenger ferie fra noe, f.eks. jobb eller familie, eller om man bare gleder seg til noe i ferien som jeg gjør. Lurer på om jeg skal sende den stakkars mannen min en helg alene på hytta?:p
 
Hope91 skrev:
Jeg er på tromme øvelse en gang i uka. Trener aktivt, enten Dag eller kveld. Mye hos venninner og slikt når snuppa har lagt seg
Klikk for å utvide …
Har tur hver kveld, men kunne sikkert trengt noe mer :P
 
Jeg kunne så absolutt trengt en ferie fra livet mitt. Går på AAP, og det vil ikke endre seg med det første. Har gått på det i flere år nå. Trenger at noen enten ser at jeg ikke klarer det de vil jeg skal klare, og søker meg over på uføretrygd, eller at jeg endelig finner et tiltak som fungerer. Imens er jeg igjennom diverse utredning og annet som tar tid, og venter på å få rett hjelp. Jeg jobber selvfølgelig med meg selv i mellomtiden, men det er begrenset hva jeg får til før jeg vet nøyaktiv hva som er galt. Så den delen av livet mitt trenger jeg pause fra.
I hverdagen trenger jeg en del alenetid, men det vet mannen min så jeg får det når jeg trenger det. Elsker å få være mamma, og synes jeg er så heldig som får være en beskytter for et lite menneske som legger livet sitt i mine hender. Spesielt når hun sitter på fanget mitt med en brødskive i hånden, ser opp på meg og sier at hun er glad i meg <3
 
Lutzern skrev:
Ja da blir det noe helt annet. Inget poeng i at du må forsvare deg, men det første svaret ditt ble liksom helt motsatt av det som stod i hovedinnlegget. Og det var ikke for å diskutere deg, derfor valgte jeg bevisst å skrive "man" istedenfor "du" for å skrive mer generelt situasjoner der man lager seg mer enn man klarer. Men når du skriver nå så blir det jo helt motsatt, du har skapt deg en hverdag du brenner for og elsker :)

Btw så er det helt normalt å være prøvere i ett år så du er en helt normal kvinne :)
Klikk for å utvide …
Takk for fint svar og god tilbakemelding:)

Jo, det vet jeg.. Heldigvis!:p men man liker vel å håpe at det ska gå fortere likevel;)
 
Miss_30 skrev:
Ettersom du ikke har egne barn, så et det ingen problem å ta noen dager med time out. Hadde det vært meg,og jeg ikke hadde hatt råd til så mye, så hadde jeg besøkt venner/familie og overnattet der i noen dager. Sagt til samboer at jeg er sliten av å stå for alt, når han har like mye ansvar. Også er det jo barnet hans, så det hadde jeg ikke tatt ansvar for.
Klikk for å utvide …

Ja, men det hadde ikke falt naturlig for meg å ikke ta ansvar eller engasjere meg i sønnen hans. :)
 
jeg har aldri treng å kommem eg vekk fra mitt liv, men nå kjenner jeg det av og til hadde vært fint å få litt pause fra alt rundt... har ikke samme frihet en en gang hadde, men jeg tror jeg vil kunne bygge meg opp til det slik at jeg for samme følelse igjen, men det tar nok litt tid;)
 
Jeg er altfor dårlig på å ta meg egentid, og noen ganger kunne jeg tenkt å rømme en tur på hytta og bare ha meg selv å tenke på i noen dager... Men jeg er altfor avhengig av ungene og mannen min, til å gjøre det! Jeg elsker å være sammen med de, og synes livet fort blir kjedelig uten dem...
 
Ja, tenkte tanken i går, faktisk, at det ville vært godt med en ferie fra mitt eget liv akkurat nå. Det handler om at minien ikke sover så godt, så jeg er sliten. I sånne perioder blir liksom alt overveldende. Heldigvis vet jeg at det blir bedre, og jeg syns jeg har et kjempefint liv. :) Nå skal det sies at jeg ikke syns det er negativt å "ta ferie fra eget liv" iblant. Selv om man elsker jobben sin, så trenger man helg og ferie. Selv om man elsker mannen sin trenger man tid alene eller med venner. Selv om man elsker barna sine trenger man alenetid og kjærestetid. Og selv om man elsker livet sitt, hverdagen sin, er det godt å komme litt bort, gjøre noe annet eller få litt "fri". :)
 
Føler ikke jeg har behov for ferie! Men å kunne gå en tur alene, dra på butikken alene, reise til ei venninne å skravle et par timer, reise på kino med mannen eller ta en lang dusj uten barn på badet trenger jeg innimellom :)
 
Ikke for øyeblikket nei. Da jeg var depressiv hadde jeg det slik.
Og da jeg ble mobba på ungdomsskolen. Men akkurat NÅ for tiden føler jeg ikke det.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp