Ferie fra eget liv?
- Trådstarter Lutzern
- Opprettet
Ja..
Jeg er 24, snart 25 år gammel. Og på litt over et år så har jeg gått fra singel til forlovet samboer. Arbeidstaker til hjemmeværende nettstudent. Ha kun meg selv å tenke på til stemor til en 13åring. Ikke ha husdyr eller ønske det på enda mange år, til plutselig å ha både hund og katt. Fra å tenke at egne barn lå langt unna i fremtiden, til nå å være i pp7 og slite med tunge tanker over at det har tatt så lang tid.
Livet mitt tok en helomvending når jeg møtte og ble sammen med kjæresten ifjor. Og jeg er jo glad for alt som et forhold med han har gitt meg.. Men jeg er overveldet, sliten av å føle at det blir forventet av meg å gjøre absolutt alt her hjemme, uten at de to jeg bor med skal hjelpe til.
Jeg trenger å få litt meg-tid borte fra hjemmet, for nå når jeg prøver å slappe av så klarer jeg det ikke. Det hadde vært så deilig med spahelg alene for så å komme hjem til ryddig leilighet, mat på bordet og veloppdragen stesønn.
Jeg er 24, snart 25 år gammel. Og på litt over et år så har jeg gått fra singel til forlovet samboer. Arbeidstaker til hjemmeværende nettstudent. Ha kun meg selv å tenke på til stemor til en 13åring. Ikke ha husdyr eller ønske det på enda mange år, til plutselig å ha både hund og katt. Fra å tenke at egne barn lå langt unna i fremtiden, til nå å være i pp7 og slite med tunge tanker over at det har tatt så lang tid.
Livet mitt tok en helomvending når jeg møtte og ble sammen med kjæresten ifjor. Og jeg er jo glad for alt som et forhold med han har gitt meg.. Men jeg er overveldet, sliten av å føle at det blir forventet av meg å gjøre absolutt alt her hjemme, uten at de to jeg bor med skal hjelpe til.
Jeg trenger å få litt meg-tid borte fra hjemmet, for nå når jeg prøver å slappe av så klarer jeg det ikke. Det hadde vært så deilig med spahelg alene for så å komme hjem til ryddig leilighet, mat på bordet og veloppdragen stesønn.
I
Ingenbruker
Guest
Ja, kjente det i går faktisk. Når lille hadde grått siden 5 på natten og storesøster kommer hjem å var muggen, sur og generelt krevende... Smalt i en dør som vekket lillesøster som ENDELIG hadde sovnet etter 9 timer gråting.... DA ville jeg rømme 
Ift bildet over som sier noe om å skape et liv man ikke trenger å ta ferie fra. Å planlegge et barn i et liv du allerede synes er "for mye"....da velger man vel det stikk motsatte? Man lager seg selv en hverdag med enda flere krav.
Men så er denne personen som kom med dette utsagnet litt vel urealistisk tenker jeg, for det er noe med de tingene som man mer eller mindre ufrivillig får inn i livet sitt. Noen ting kan man endre i hverdagen slik at den er levelig, andre ikke. Ikke alltid kan man styre hverdagen sin selv?
Maibarn1618
Betatt av forumet
En av mine store drømmer her i livet er å kjøpe meg en hemmelig ettroms byleilighet midt i Oslo, med store vinduer som jeg kan sitte i i timesvis. Dit skulle jeg rømt i ny og ne for en liten ferie fra både mann, barn, hus og hjem ikke fordi jeg har der stressende eller fælt, jeg er nok en av de med den mest avslappende småbarnstilværelsen med et meget likestilt forhold hvor mannen nesten gjør mer enn meg med både barn og hus, men jeg er utrolig glad i egentid og har alltid vært det. Jeg har alltid hatt et behov for å trekke meg tilbake og bare være med meg selv, og det er det ikke så mye tid til nå lenger ;p
ikke fordi jeg har der stressende eller fælt, jeg er nok en av de med den mest avslappende småbarnstilværelsen med et meget likestilt forhold hvor mannen nesten gjør mer enn meg med både barn og hus, men jeg er utrolig glad i egentid og har alltid vært det. Jeg har alltid hatt et behov for å trekke meg tilbake og bare være med meg selv, og det er det ikke så mye tid til nå lenger ;p
Ferie fra eget liv? Tja, vi planlegger ferie bare oss fem (to voksne og tre barn + to bikkjer) på fjellet uten TV, tlf, iPad osv. Skal legge bort klokka i en uke legge oss når vi er trøtte og stå opp når vi våkner, bade, fiske, gå i fjellet, leke, spille kort osv. Det blir ferie fra hverdagen iallfall. Gleder meg 
Sleepwalker
Elsker forumet
Ja takk, hadde vært godt å tatt pause fra alt og komme tilbake oppladet!
Ikke ferie fra familien, men fra meg selv ja! Er så lei barsel tårer,ammetåka og d som hører med..drittlei meg selv rett og slett tror de andre hadde hatt godt av at jeg dro bort en tur også og at jeg hadde kommet hjem og vært 100% meg selv!
tror de andre hadde hatt godt av at jeg dro bort en tur også og at jeg hadde kommet hjem og vært 100% meg selv!
Ettersom du ikke har egne barn, så et det ingen problem å ta noen dager med time out. Hadde det vært meg,og jeg ikke hadde hatt råd til så mye, så hadde jeg besøkt venner/familie og overnattet der i noen dager. Sagt til samboer at jeg er sliten av å stå for alt, når han har like mye ansvar. Også er det jo barnet hans, så det hadde jeg ikke tatt ansvar for.
Har vel ikke sagt at jeg synes det er for mye.. Men overveldet over hvor store forandringer det plutselig ble. Jeg elsker livet mitt og kunne ikke bedt om noe bedre, bare så det er sagt. Jeg tror virkelig jeg har møtt min bedre halvdel, og jeg vet at de utfordringene vi har i hverdagen gjør oss som par sterkere. Vi har en 13åring i hus med adhd, astma + lungeproblemer, temperament og tourettes syndrom, så hadde jeg ikke blitt litt overveldet over det så hadde jeg vel ikke vært engasjert nok tenker jeg. Og er det noe jeg er, så er det engasjert i min kjære og sønnen hans. Og ja vi ønsker barn, og prøver på det, og det er vel også prøvingen som overvelder meg, siden jeg hadde håpet på mindre negative følelser rundt hvor lang tid det faktisk tar og hvor ubrukelig jeg føler meg som kvinne.
Føles ut som om jeg må forsvare meg og mine følelser her nå, og det syns jeg ikke blir rett.. Ingen her inne vet hvordan det er å være meg, hva jeg tenker og føler og hvordan ting er her hos oss.. Et barn er hjertelig velkommen inn i vår familie, og selv om jeg føler meg overveldet akkurat nå så betyr ikke det at jeg er det imorgen, om en uke, en måned eller et år
Nei jeg er fornøyd med livet mitt, og er veldig flink til å dra ut alene
jeg er fornøyd med livet mitt, og er veldig flink til å dra ut alene
Ja da blir det noe helt annet. Inget poeng i at du må forsvare deg, men det første svaret ditt ble liksom helt motsatt av det som stod i hovedinnlegget. Og det var ikke for å diskutere deg, derfor valgte jeg bevisst å skrive "man" istedenfor "du" for å skrive mer generelt situasjoner der man lager seg mer enn man klarer. Men når du skriver nå så blir det jo helt motsatt, du har skapt deg en hverdag du brenner for og elskerHar vel ikke sagt at jeg synes det er for mye.. Men overveldet over hvor store forandringer det plutselig ble. Jeg elsker livet mitt og kunne ikke bedt om noe bedre, bare så det er sagt. Jeg tror virkelig jeg har møtt min bedre halvdel, og jeg vet at de utfordringene vi har i hverdagen gjør oss som par sterkere. Vi har en 13åring i hus med adhd, astma + lungeproblemer, temperament og tourettes syndrom, så hadde jeg ikke blitt litt overveldet over det så hadde jeg vel ikke vært engasjert nok tenker jeg. Og er det noe jeg er, så er det engasjert i min kjære og sønnen hans. Og ja vi ønsker barn, og prøver på det, og det er vel også prøvingen som overvelder meg, siden jeg hadde håpet på mindre negative følelser rundt hvor lang tid det faktisk tar og hvor ubrukelig jeg føler meg som kvinne.
Føles ut som om jeg må forsvare meg og mine følelser her nå, og det syns jeg ikke blir rett.. Ingen her inne vet hvordan det er å være meg, hva jeg tenker og føler og hvordan ting er her hos oss.. Et barn er hjertelig velkommen inn i vår familie, og selv om jeg føler meg overveldet akkurat nå så betyr ikke det at jeg er det imorgen, om en uke, en måned eller et år
Btw så er det helt normalt å være prøvere i ett år så du er en helt normal kvinne
En av mine store drømmer her i livet er å kjøpe meg en hemmelig ettroms byleilighet midt i Oslo, med store vinduer som jeg kan sitte i i timesvis. Dit skulle jeg rømt i ny og ne for en liten ferie fra både mann, barn, hus og hjem
Hvem snakker du til?
Glemte å quote. Babysyk91.
Ja! Jeg har ikke sovet godt på over ett år. Aldri sovet en hel natt etter gutten kom og etter mange oppvåkninger vil han starte dagen heldt før kl 6. I tillegg krever en fireåring, mann og hus meg. Om fire måneder også jobb.
Jeg er så sliten! Av og til må jeg gråte mens jeg triller ettåringen som bruker 30-60 minutt å sovne i vogna fordi jeg bare vil legge meg.
Men sånn er småbarnslivet. Jeg fikk ikke barn for å ha en rolig tilværelse. Likevel, jeg trenger virkelig ferie. Det fortjener jeg også.
Jeg er så sliten! Av og til må jeg gråte mens jeg triller ettåringen som bruker 30-60 minutt å sovne i vogna fordi jeg bare vil legge meg.
Men sånn er småbarnslivet. Jeg fikk ikke barn for å ha en rolig tilværelse. Likevel, jeg trenger virkelig ferie. Det fortjener jeg også.
Kjenner meg igjen. Tenker jeg bør være flink til å inkludere dette i hverdagen, slik at jeg har en hverdag jeg ikke trenger ferie fraJa men ikke mange timer det er snakk om. Eg har alltid likt å være bare meg og kan faktisk bli deprimert om eg ikke får tid til bare meg selv. Da kan eg foreksempel dra på kino alene, spise ute alene eller bare dra til byen alene
Samme herIkke ferie fra familien, men fra meg selv ja! Er så lei barsel tårer,ammetåka og d som hører med..drittlei meg selv rett og slett
kunne godt tenkt meg en ferie fra meg selv
Må jeg bli flinkere tilNei